Trudeaus popularitet stuper før valget i Canada: – Kan ha gravd sin egen grav, sier valgforsker

Statsminister Justin Trudeau i Canada. Foto: Eóin Noonan
Statsminister Justin Trudeau i Canada vil styre alene og utlyste nyvalg. Men nå kan han ende med å miste jobben. (Foto: Eóin Noonan)
– Om Justin Trudeau ender opp med en mindretallsregjering på nytt, kan han tape statsministerposten, sier statsviter André Lamoureux ved Universitetet i Quebec til High North News.

Da statsminister i Canada, Justin Trudeau (De liberale) kalte inn til nyvalg i august, var planen å vinne med et flertall i underhuset i parlamentet. For å klare dette trenger han 170 seter, mot de 155 han har nå.

For selv om det bare er 664 dager siden partiet De liberale vant valget med et mindretall i 2019, så statsminister Justin Trudeau i høst en mulighet til å surfe på godviljen til folket etter regjeringens håndtering av koronapandemien og dermed sikre seg en tredje valgseier og et andre flertall.

Canada er inne i sin fjerde pandemibølge og ligger godt an på vaksinestatistikken.

– Iskald kalkulering

Men de siste meningsmålingene tyder ikke på at Trudeaus Liberale parti vil få flertall i nasjonalforsamlingen. I skrivende stund er det ikke mulig å forutsi hvem som vinner det kanadiske valget 20. september, og Justin Trudeau kan rett og slett ha gravd sin egen grav.

Arkivbilde av André Lamoureux fra 2017.
Arkivbilde av André Lamoureux fra 2017.
I Canada er det valg hvert fjerde år, men det er mulig å kalle inn til valg når man ønsker. – Men dette valget kom som en overraskelse, sier André Lamoureux, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Quebec.

– Å kalle inn til nyvalg med kun 36 dagers frist – som er den korteste fristen det er mulig å bruke – var en iskald kalkulering av Trudeau, sier André Lamoureux, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Quebec til High North News.

– Trudeau har aldri svart på hvorfor han kalte inn til nyvalg. Det eneste svaret han har gitt, er at han ønsker å lytte til folket. Men det kunne han ha gjort uten dette hastevalget. Det handler kun om at Trudeau vil kvitte seg med de andre partiene og være den eneste kapteinen på skuta, sier Lamoureux.

Kan miste alt

Tre dager før valget 20. september, er tonen mer aggressiv.

– Trudeaus vindu for dette valget var nå eller aldri. Nyvalget kunne ikke krasje med valgene i provinsene og oktober markerer slutten på de økonomiske hjelpepakkene han har delt ut under pandemien, sier Lamoureux.

Under pandemien har Staten bidratt med generøse økonomiske støttepakker til både store selskaper, småbedrifter og enkeltpersoner som har tapt penger under koronapandemien. Men målingene den siste uka viser at partiet De konservative ligger nesten likt med partiet De liberale.

– Det er et tett løp og jeg kan med sikkerhet si at Trudeau er bekymret.

Og det har den sittende statsministeren all mulig grunn til å være. For alle andre utfall enn flertall, kan ende med at Trudeau må gå.

Umulig å forutsi

– Det er sterke krefter innad i partiet hans som er misfornøyde med avgjørelsen om nyvalg. Om valget ender med tap eller mindretall – som før – kan de kreve hans avgang. Dette valget var hans valg, og han må selv ta konsekvensene, sier valgforskeren.

Selv kan han ikke forutsi valgresultatet mandag.

– Det kan gå alle veier nå, og det er mye misnøye fra de andre partiene og provinsene.

Intensjonen bak nyvalget er å få all makt i regjeringen.
André Lamoureux, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Quebec.

Vil skrote populær lov

Kjernen i problemene Trudeau har med Quebec, handler om sekularitet. Nasjonalforsamlingen har, med støtte i folket, vedtatt en lov om provinsens sekularitet i juni 2019. Loven hindrer statlige ansatte fra å bære religiøse symboler på jobb.

– Folket har kjempet for denne loven i mange år, og med en økende religiøs fundamentalisme, står quebecere sterkt bak loven. Ulike meningsmålinger viser at 70 til 80 prosent av befolkningen i Quebec ønsker å bevare loven. En del av misnøyen rundt Justin Trudeau og hans liberale regjering, er at de ønsker å erklære Quebec-loven grunnlovsstridig og saken vil nok gå helt til høyesterett, forklarer Lamoureux.

Derfor tror han at De liberale vil bli nedstemt av en stor andel av befolkningen i Quebec.

– Dette er et av de største hindringene for Trudeau i hans kamp for å få en absolutt flertallsregjering, for Bloc québécois kjemper for å bevare sekulariteten til staten i Québec. Dette temaet ligger i sentrum av valget og utgjør grunnlaget for konfrontasjonene i de tre nasjonale valgdebattene som ble holdt i denne kampanjen.

Kritisert

Canada har vært verdensledende i andelen vaksinerte. 79 prosent av canadiere over 12 år er fullvaksinerte. Men godviljen Trudeau viser til, gjelder altså ikke alle og han blir kritisert for å kreve at alle offentlig ansatte skal vaksinere seg og bruke masker. I flere byer har det vært demonstrert mot landets vaksinasjonsprogram.

Av de to store partiene er det De konservative som ligger lengst til høyre. Og til venstre for De liberale ligger Nytt demokratisk parti (NDP), som får rundt 20 prosent på målingene. Bloc Québécois, som vil ha økt selvstyre for den fransktalende Quebec-provinsen, ønsker ikke å gå i koalisjon med noen av de større partiene. Slik situasjonen er nå, ligger ingen av partiene an til å få flertall på egen hånd.

Canada består av ti provinser og tre territorier:

Provinsene har større selvstyre fra de føderale myndighetene enn det territoriene har.

Territoriene består av Yukon, Nordvestterritoriene og Nunavut.

Provinsene består av Alberta, British Columbia, Manitoa, New Brunswick, Newfoundland and Labrador, Nova Scotia, Ontario, Prince Edward Island, Quebec og Sakatchewan.

Les også:

Nøkkelord