Nord universitet ikke del av Polhavet 2050: – Påtagelig

Grete Kaare Hovelsrud. (Foto: Thoralf Fagertun/Nordlandsforskning)

Grete Kaare Hovelsrud er en norsk antropolog og polarforsker ved Nordlandsforskning og Professor Emerita ved Nord universitet. Hun lurer på om Nord universitet burde styrke sin arktiske profil. (Foto: Thoralf Fagertun/Nordlandsforskning)

Nord universitet, ett av to nordnorske universiteter, er ikke del av Norges største forskningsprosjekt, Polhavet 2050. – Kanskje må Nord universitet bli bedre til å vise en arktisk profil, sier forsker Grete Hovelsrud ved Nordlandsforskning.

Norges største forskningsprosjekt, Polhavet 2050, ble nylig tildelt en million kroner til polarforskning gjennom regjeringens nye nordområdestrategi.

Prosjektet ble til da polarsatsingene Arven etter Nansen og GoNorth slo seg sammen i fjor. 

Polhavet 2050 er en landsdekkende sammenslutning bestående av 18 universiteter og forskningsinstitusjoner og ledes av UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Men det andre universitet i Nord-Norge, Nord universitet i Bodø, glimrer med sitt fravær.

Blant fagmiljøene på Nord oppleves det som oppsiktsvekkende at de ikke er en del av satsingen.

– Jeg synes det er synd at miljøene her i Bodø ikke er inkludert i dette prosjektet. Vi har kompetanse på Arktis så det holder, skriver polarforsker Grete Hovelsrud ved Nordlandsforskning og Professor Emerita ved Nord universitet i en e-post til High North News.

– Prosessene rundt dette programmet har pågått over tid og jeg har selv ofte fremmet at det som tar over etter Arven etter Nansen må ha mer samfunnsvitenskap. Og der er jo vi godt posisjonert. Det er nesten litt påtagelig at vi her i Bodø blir oversett helt i denne sammenheng.

– Kanskje vi må bli bedre til å vise en arktisk profil og delta mer på relevante arenaer, legger hun til.

Polhavet 2050

Polhavet 2050 er et stort, tiårig forskningsprogram (2026–2036) som vil involvere hele bredden av relevante forskningsmiljøer og samle polarforskere fra 18 norske universiteter og institutter. 

Programmet vil dekke fagfelt fra de dypeste havbunner til øvre atmosfære. I hele tiårsperioden vil Polhavet 2050 sikre langsiktig og aktiv tilstedeværelse i arktiske havområder fra et stort antall norske institusjoner. 

Isbryteren FF Kronprins Haakon blir sentral infrastruktur. Det er forskerne bak de tidligere, nå utfasede, polarsatsingene Arven etter Nansen og GoNorth som har gått sammen i et felles konsortium, og vil gjennomføre dette forskningsprogrammet.

Kilde: Regjeringen.no

Jørgen Berge Arctic Frontiers

Styreleder i Polhavet 2050 presenterte prosjektet på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø i januar i år. (Foto: David Jensen/Arctic Frontiers)

Ble lukket etter sammenslåing

Styreleder i Polhavet 2050, Jørgen Berge ved UiT, sier til High North News at han kom inn som styreleder sommeren 2023. Prosjektet het da Framtidens Polhav og 16 institusjoner var involvert. Gjennom fusjonen med GoNorth kom NORSAR inn da Polhavet 2050 ble etablert.

Fra før av hadde Norsk institutt for naturforskning (NINA) søkt om å bli tatt opp i Framtidens Polhav. 

Han legger til at utover dette har ingen andre som har vist interesse for å bli med før etableringen av Polhavet 2050 sommeren 2024. 

Etter etableringen har det derimot vært noen uformelle henvendelser fra blant annet Nord universitet, men eiermøtet gjorde da vedtak om at vi ikke skulle åpne opp samarbeidet for enda flere institusjoner, forklarer Berge.

Konkurranseutsetting gjennom Forskningsrådet

– Men her vil jeg påpeke at Norges forskningsråd (NFR) har tydelig sagt at deler av finansieringen til PH2050 skal konkurranseutsettes og lyses ut gjennom NFR.

– Disse midlene vil ikke være øremerket konsortiet (det eksisterende fellesskapet. Red.anm), slik at det vil være muligheter også for andre enn de 18 deltakerne i konsortiet å søke om midler, og på den måten bli en del av satsningen. 

Finansieringen til Polhavet 2050 er en lovnad fra dagens regjering og må fremdeles vedtas i Stortinget i høstens budsjettforhandlinger.

Polhavet 2050

Polhavet 2050 er et konsortium bestående av 18 universiteter og forskningsinstitusjoner.

Eiermøte i oktober

Berge legger til at den oppmerksomheten som regjeringen og Forskningsrådet nå retter mot det smeltende polhavet helt sikkert vil utløse forskning og samarbeid for langt flere enn de 18 som allerede fra start ville forplikte seg til 50 prosent egeninnsats for å få ballen til å rulle. 

De 18 universitetene og institusjonene som er med i prosjektet skal altså bidra med 50 prosent av finansieringen av prosjektet.

Styrelederen understreket også viktigheten av samarbeid i et arbeid med så stort omfang som det er snakk om i Polhavet.

– Konsekvensene av et åpent Polhav er ukjente og de er for store til at enkeltforskere, enkeltinstitusjoner eller enkeltfag kan fremskaffe tilstrekkelig kunnskap og forberede verden på det som møter oss. Utgangspunktet for prosjektet er at vi må forske mer og vi må forske sammen for at verden skal ha kunnskap om et åpent Polhav. Derfor er jeg er glad for at både Nord og andre institusjoner viser interesse for prosjektet. 

– Eiermøtet i Polhavet 2050, prosjektets overordnede organ, skal på møte i oktober og skal diskutere samarbeidsflater med flere institusjoner enn de 18 som nå er med.

Nord i Arktis

  • Senter for beredskap og samvirke - Nordlab
  • Nordområdesenteret
  • Fakultet for biovitenskap og akvakultur
  • Centre for High North Logistics
  • Nordlandsforskning

I dialog

Ketil Eiane, prorektor for forskning ved Nord universitet. (Foto: Roger Grostad/Nord universitet)

Prorektor for forskning ved Nord universitet, Ketil Eiane, sier til High North News at Nord universitet ønsker å være en del av prosjektet og at de er i dialog med Polhavet 2050 om hvordan de best kan delta.

Denne dialogen foregår på flere nivå, blant annet mellom ledelsen ved Nord og styreleder for Polhavet 2050, opplyser Eiane. 

Han sier at det er usikkert hvorfor Nord universitet ikke ble invitert inn og at universitet har mye å bidra med.

Eiane peker også på eiermøtet som skal finne sted i høst og sier at han forstår det slik at mulighetene for en utvidelse er på agendaen for dette møtet.

– Vi har tidligere fått til svar at når finansieringen kommer på plass så vil det bli mulig å diskutere utvidelse. Nå er finansieringen der, og vi forstår det slik at utvidelse skal diskuteres på neste møte.

High North News er en uavhengig nettavis utgitt av Nordområdesenteret ved Nord universitet.

Also read

Nøkkelord