Denne sensommeren har Island tatt imot tyske jagerfly, amerikanske strategiske bombefly – samt sjefen for både USAs luftstyrker i Europa og Natos luftkommando. På sin side har russiske bombefly utført to tokt over Barentshavet, Norskehavet og Polhavet.
For tida er amerikanske B-2 Spirit strategiske bombefly og rundt 200 soldater utplasserte på Keflavík flystasjon, Island. Basen tjener som utgangspunkt for de tre flyenes samtrening med nordeuropeiske allierte.
Sist tirsdag kom også general James B. Hecker, sjefen for USAs luftstyrker i Europa og Natos luftkommando, til Island.
Der hadde han møte med den islandske utenriksministeren Thórdís Kolbrún Reykfjörd Gylfadóttir om Ukraina-krigen, Natos styrkede avskrekking og forsvar – og Islands bidrag som et land uten egne væpnede styrker.
– Vi diskuterte sikkerhetssituasjonen og hvordan Nato tilpasser seg, spesielt innenfor luftforsvar og luftovervåkning. Island bidrar til alliansens sikkerhet ved å drifte radar- og kommunikasjonsanlegg som spiller en viktig rolle for å opprettholde situasjonsforståelse i Nord-Atlanteren, sier Gylfadóttir i en pressemelding.
General Hecker besøkte nettopp den allierte radarstasjonen på Bolafjall, samt de amerikanske soldatene på Keflavík.
– Det har vært verdifullt å se omfanget av Natos infrastruktur som drives av Island. Dette gir et vesentlig bidrag til luftdomenets situasjonsbevissthet i en strategisk viktig region. Jeg har også hatt gleden av å besøke B-2 bombestyrken. Vi er takknemlige overfor islandske partnere for å ha muliggjort denne utplasseringen, og overfor den profesjonelle islandske kystvakten som gir vertslandsstøtte ved Keflavík, sier Hecker.
Den amerikanske styrken på Island løser nå et såkalt «Bomber Task Force Mission» (BTF) for strategisk avskrekking i nordområdene.
– USAs strategiske kommando orkestrerer rutinemessig BTF-operasjoner over hele kloden – ikke bare for å vise USAs forpliktelse til kollektivt forsvar, men også for sømløs integrasjon med operasjoner som utføres av [ulike, journ. anm.] amerikanske geografiske stridskommandoer, opplyser USAs luftstyrker i Europa (USAFE).
Det konkrete oppdraget ligger under USAs europeiske kommando (USEUCOM). Etter sigende ble dette designet for å styrke denne kommandoens «overgripende sikkerhetsmandater på tvers av Europa» – samt gi flybesetningene øvelse i å håndtere utfordringer ved fellesoperasjoner på utenlandske lokasjoner.
– Hvert «Bomber Task Force Mission» understreker våre væpnede styrkers dyktighet til å navigere i dagens intrikate og uforutsigbare globale sikkerhetsterreng – med fokus på å fremme stabilitet, sikkerhet og frihet over hele Europa, framholder Hecker.
Han viser også til USAs «urokkelige samarbeid» med europeiske allierte og partnere for å motvirke at deres suverenitet blir utfordret.
– B-2 Spirit er et amerikansk interkontinentalt strategisk bombefly med stor slagkraft. Det kan bære opptil 18 tonn våpen – som atomvåpen.
– Flyet ble utviklet av Northrop Corporation på 1980-tallet, og levert til USAs flyvåpen fra 1993. Det ble først brukt i kamp i 1999 under Natos luftoperasjon i Kosovo.
– B-2 er firemotors jetdrevet, og utformet som en flyvende vinge med flere stealth-egenskaper. Stealth betegner militært materiell som er konstruert slik at det er vrient for en motstander å oppdage.
– 9600 kilometer er flyets rekkevidde uten påfyll av drivstoff.
B-2 er det mest fryktede og respekterte våpensystemet. Verden ser på når vi utplasserer dette.
I møte med samtidighetsproblemet – å skulle være til stede militært både i Europa, Asia og andre deler av verden – har USA lagt an et mer uforutsigbart operasjonsmønster for å avskrekke sine motstandere.
Fra amerikansk side vektlegges nettopp operasjonell fleksibilitet eller uforutsigbarhet i omtalen av bombestyrke-oppdraget som for tida løses ut fra Keflavík.
– B-2 er uten tvil det mest strategisk betydningsfulle flyet i verden, men det betyr ikke at det er lite fleksibelt; dynamisk utplassering av bombeflyene framover er en unik og viktig kapabilitet, sier oberstløytnant Andrew Kousgaard, sjefen for 393. ekspedisjonære bombeflyskvadron (EBS), som nå er i sving på Island.
Mer utdypende anvendes i dette tilfellet et mobilt operasjonssenter og et konsept for ‘smidig kamputplassering' (Agile Combat Employment, forkortet til ACE).
– ACE adresserer dagens skiftende trusselmiljø; istedenfor å behandle utenlandske baser som tilfluktssteder, flytter konseptet den strategiske luftmakten til nettverk av små baser og spredte lokasjoner, informerer Whiteman flystasjon, hjemmebasen til de aktuelle B-2-flyene i Missouri.
– Vi forblir strategisk forutsigbare – klare til å svare på sikkerhetsforpliktelser globalt – samtidig som vi er operasjonelt uforutsigbare og flekser vår evne til å utføre angrep fra hvor som helst, når som helst. Dette BTF-oppdraget lar oss trene disse musklene, supplerer oberstløytnant Stephen Bressett, leder for operasjoner i nevnte skvadron.
I april ga for øvrig den islandske regjeringen tillatelse til at USAs atomubåter kan foreta korte servicebesøk på Island.
Norge er blant de allierte landene som den amerikanske bombeflystyrken trener med under Island-oppholdet, som totalt går over et par uker.
Forrige tirsdag – etter samtrening med norske F-35 jagerfly og Hæren – landet B-2 Spirit bombefly på norsk jord for første gang
Mer konkret hadde bombeflyene et pitstop ved Ørland flystasjon, Trøndelag, for å etterfylle drivstoff. Nærmere bestemt omtales dette som «hot pit refueling» – en teknikk der motoren går (heller enn at den stanses) mens drivstofftanken fylles for å redusere nedetid.
– Denne smarte teknikken utvider vår rekkevidde og etablerer midlertidige operasjonelle knutepunkter ved strategisk valgte og attpåtil uforutsigbare lokasjoner. Slike tilpasningskapabiliteter er kjernen i moderne projeksjon av luftmakt, påpeker general Hecker.
Det er selve landingen og yting av denne typen vertslandsstøtte som skiller seg ut da norske styrker har trent med amerikanske bombefly tidligere. Slik trening har foregått både i norsk og islandsk luftrom, samt over internasjonalt farvann.
Tirsdag denne uka returnerte to B-2-fly til Ørland etter ny trening med norske F-35.
Over de siste årene har High North News registrert at norske jagerfly har trent med USAs strategiske bombefly sju ganger i nordområdene: Juni og mars i 2023, august og september 2022 – samt september, november og mars 2021. Det er snakk om bombeflytypene B-1B Lancer, B-2 Spirit og B-52 Stratofortress. (Merk at denne oversikten ikke nødvendigvis er uttømmende for dette tidsrommet).
Selv er også Norge engasjert i det Nato-ledede oppdraget om periodisk kampflyberedskap og overvåkning av islandsk luftrom. Dette er kjent som Iceland Air Policing (IAP), og ble etablert i 2009.
Luftforsvaret har utført dette oppdraget tre ganger, sist i vinter, og skal også bidra med F-35 jagerfly i første halvdel av 2024. Det meldte forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Ap) på sommerens ministermøte i det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO) på Island.
En tysk flyskvadron har også ganske nylig operert på Island, da som del av øvelsen Rapid Viking.
Første del av øvingen gikk ut på radig og smidig kamputplassering av seks Eurofighter Typhoon jagerfly på Keflavík. Utplasseringen ble utført i slutten av juli med minimalt personell (30 personer) og materiell – fraktet med to A400M transportfly.
Fram til 10. august gjennomførte jagerflystyrken rundt åtte treningssesjoner hver dag, og gjorde seg kjent med islandsk luftrom og operasjonelle utfordringer i nordområdene.
Denne aktiviteten foregikk i samspill med Islands kystvakt, Natos luftkontroll- og rapporteringssenter i Keflavík og uspesifiserte regionale allierte.
– Utplasseringen av denne kontingenten med Eurofightere i nordområdene demonstrerer Tysklands beredthet og evne til raskt å anvende luftmaktkapasitet med slanke strukturer på enhver lokasjon der vi trengs, sa løytnant Marco Brunhofer, sjefen for den aktuelle jagerflyavdelingen.
– Den endrede globale sikkerhetssituasjonen har hatt innvirkning på nordområdene, og på denne bakgrunn gir det tyske luftforsvaret et verdifullt bidrag til Islands sikkerhet og suverenitet – og til alliansens avskrekking og forsvar, tilføyde han.
Denne utplasseringen var et supplement til Iceland Air Policing, og muliggjorde utdypning av et allerede voksende tysk-islandsk forsvarssamarbeid, framholdt den islandske regjeringen.
Tyske jagerfly har operert på Island to ganger tidligere – da i 2010 og 2012.
Russiske bombefly og jagerfly har, ikke overraskende, også trent nordpå i samme tidsrom som de tyske og amerikanske styrkene har operert ut fra Island.
I midten av august ble det utført to bombeflytokt over arktiske farvann, ifølge Russlands forsvarsministerium:
14. august utførte missilbærende strategiske bombefly av typene Tu-160 og Tu-95MS, samt Tu-22M3 langtrekkende bombefly, flygninger flere steder i Arktis. Nærmere bestemt skal disse flyene ha operert over nøytralt farvann i Barentshavet, Norskehavet, Polhavet – inkludert Øst-Sibir-havet, Tsjuktsjerhavet (randhav til Polhavet) og Beauforthavet.
Bombeflyene ble eskortert av jagerfly av typene Su-35, Su-27 og MiG-31, med støtte fra maritime fly. Den lengste flygningen skal ha foregått i over sju timer.
Få dager før, 10. august, gjennomførte to Tu-160 et tokt over nøytralt farvann i Barentshavet og Polhavet. De ble eskortert av Su-35 jagerfly.
– Alle flygninger utføres i strengt samsvar med internasjonale regler for bruk av luftrommet, uttaler generalløytnant Sergej Kobylasj, Russlands sjef for langdistanseflygninger.
Flytoktene omtales også som planlagte og regelmessige blant annet i den arktiske regionen. Tidligere i år har det russiske forsvarsministeriet meldt om følgende bombeflytokt innenfor Nordflåten militærdistrikt i Nordvest-Russland:
Relevant er også at Nordflåtens MiG-31 jagerfly 23. august øvde på å kontre fiendtlige fly over Barentshavet. Øvingsscenarioet var at en flystyrke krysset Russlands statsgrense i forsøk på å utføre missil- eller bombeangrep på strategiske objekter. De russiske jagerflyene fløy ut for å lokalisere, identifisere og nedkjempe ‘inntrengerne’.
– Keflavík flystasjon ble bygd av USA, og åpnet i 1943.
– USA og Island inngikk en bilateral forsvarsavtale i 1951. Den gikk ut på at USA skulle lage ordninger for forsvar av Island på vegne av Nato, og ga baserettigheter. Etter avtalen ble Keflavík base for amerikanske styrker.
– Først lå flystasjonen under USAs luftforsvar. I 1961 ble den overført til landets marine, og fikk navnet Naval Air Station Keflavík (NASKEF).
– I 2006 besluttet USA at dets militære nærvær på Island skulle reduseres betydelig – og NASKEF ble lagt ned. Samme år signerte Washington D.C. og Reykjavik en avtale om ulike forhold rundt stengningen av basen (bl.a. om retur av anlegg), samt om framtidig sikkerhetssamarbeid for å forsvare Island og den nordatlantiske regionen.
– Siden den gang har ikke amerikanske styrker vært permanent stasjonert på Island, men Keflavík flystasjon (som drives av Islands kystvakt) har blitt brukt for midlertidige utplasseringer eller korte servicestopp.
– I 2016 underskrev USA og Island en ny felleserklæring om sikkerhetssamarbeid. Denne omhandler dels nettopp amerikanske utplasseringer, bl.a. for å støtte Nato-oppdraget Iceland Air Policing (etablert i 2009). Til dette synes USA primært å bruke F-15C jagerfly.
– De siste fire-fem årene har amerikanske strategiske bombefly av typene B-52, B-1B og B-2 operert i islandsk luftrom, men bare sistnevnte har vært midlertidig stasjonert i Keflavík. USA bruker også denne flystasjonen til utplassering av P-8A Poseidon maritime patruljefly.
– Som del av USAs 'European Deterrence Initiative', ble det igangsatt oppgradering av flystasjonens fasiliteter i 2020.
– Flyplassen i Keflavík har også vært viktig for utviklingen av islandsk kommersiell luftfart. En ny terminal for sivil trafikk åpnet i 1987. I dag er dette Islands største og eneste internasjonale lufthavn.
