Ambisiøs visjon for nordisk forsvarssamarbeid i vente

Denne uka har Thórdís Kolbrún Reykjfjörd Gylfadóttir, Islands utenriksminister med forsvarspolitisk ansvar, vært vertinne for et NORDEFCO-møte på vegne av det svenske formannskapet. På flankene har hun her Sveriges forsvarsminister Pål Jonson (i midten) og Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (t.h.). Til venstre står høytstående representanter for Danmarks og Finlands forsvarsministerier, hhv. Kasper Høeg-Jensen og Janne Kuusela. (Foto: Islands forsvarsministerium)

Med sikte på hele Norden i Nato, utvikles nå oppdaterte framtidslinjer for det nordiske forsvarssamarbeidet. Nye skritt i dette arbeidet ble tatt på denne ukas ministermøte på Island. Samtidig pågår skissering av nytt nordisk forsvarskonsept på militært nivå.

English version.

Tirsdag og onsdag denne uka har nordiske forsvarsministre og forsvarspolitiske representanter møttes i Reykjavik innenfor NORDEFCO, formatet for nordisk forsvarssamarbeid.

Sentralt på agendaen har vært framtida for det nordiske forsvarssamarbeidet – og Nato-relaterte spørsmål inn mot alliansens kommende toppmøte i Vilnius i juli.

– I de nordiske landene har vi skapt fortrolighet og tillit til hverandre gjennom et mangeårig samarbeid som bygger på felles verdier og sikkerhetsinteresser. Vi forbereder oss nå på å fordype det forsvarspolitiske samarbeidet med en ny visjon. NORDEFCO er et supplement som styrker Nato, sier Sveriges forsvarsminister Pål Jonson (M).

Stadig viktigere samspill

Med utsiktene til at samtlige fem nordiske land vil bli allierte, ble beslutningen om å utvikle en ny visjon for NORDEFCO tatt sist vår – og vektlagt på forrige forsvarsministermøte i november.

‘Visjonsarbeidet’ ledes av Sverige som årets formann i samarbeidsformatet – og de nye framtidslinjene skal gjelde fra det tidspunkt svenskene trer inn i Nato.

– I lys av den forverrede sikkerhetssituasjonen i vårt nabolag er nordisk forsvarssamarbeid stadig viktigere. Når alle de nordiske landene er medlemmer i Nato, kan det nordiske forsvarssamarbeidet fullt ut utnyttes til fordel for alliansen. Det er derfor viktig at Sverige tilsluttes alliansen så snart som mulig, understreker de nordiske forsvarsministrene i en felles uttalelse fra møtet. 

– Når Sverige blir med i Nato, styrkes alliansen og det nordiske forsvarssamarbeidet kan fordypes, sier den svenske forsvarsministeren Pål Jonson. Han ledet møtet på Island i kraft av årets svenske formannskap i NORDEFCO. (Foto: Islands utenriksministerium)

Varsler store vyer

Ministrene har også drøftet det de omtaler som den ustabile sikkerhetssituasjonen i Europa – og konsekvenser av Russlands fullskala krigføring mot Ukraina, samt støtten til ukrainerne.

Den nye visjonen vil gjenspeile den nye strategiske virkeligheten med krig i Europa og nordisk Nato-utvidelse.

– Visjon 2030 legger opp til en ambisiøs plan for samarbeidet i årene som kommer, og vil lede vårt arbeid med å styrke avskrekking og forsvar i den nordiske regionen og det euro-atlantiske området, fortsetter de nordiske forsvarsministrene.

Tilknyttet dette framtidsblikket blir også et nytt nordisk forsvarskonsept skissert på militært nivå. Konseptet skal veilede det tettere militære samvirket – og da på et vis som utfyller det kollektive europeiske og transatlantiske forsvaret.

I høst kom noen drypp fra forsvarssjefene i Norge, Finland, Sverige og Danmark sitt (første) felles råd til de respektive regjeringene rundt hvordan landene kan samordne sine forsvar med finnene og svenskene i Nato. Vekt på samspill rundt mottak av allierte forsterkninger, blant annet med Narvik som sentral mottakshavn, ble da gjort kjent.

Vi bør styrke overvåkningen av regionen.

Troels Lund Poulsen (V), fungerende forsvarsminister i Danmark

Fordypningsfelt

– Den nye visjonen vil, når den er klar, åpne for et fordypet samarbeid på forsvarsområdet, for eksempel å styrke evnen til å utføre felles operasjoner, vertslandstøtte, logistikkstøtte samt støtte fra sivilforsvar, utdyper Sveriges forsvarsdepartement.

Evne til operativt samvirke i hele den nordiske regionen er viktig, betoner Troels Lund Poulsen (V), Danmarks fungerende forsvarsminister.

– Vi bør styrke overvåkningen av regionen, og se på hvordan våre militære systemer og enheter kan operere bedre sammen. På denne måten vil de nordiske landene kunne ta ansvar i et stort område. Det vil også gagne Nato og sikkerheten i Nord-Europa, fortsetter Poulsen.

'Nye' danske takter

I slutten av mai la den danske regjeringen fram et forslag til forsvarsforlik i Folketinget med sterkere fokus på Arktis, herunder riksfellesskapet med Grønland og Færøyene.

Med hensyn til nordisk operativt samspill, har Danmark tilsynelatende hatt en noe mer tilbaketrukket posisjon i senere år – mens norsk-finsk-svensk samvirke har økt vesentlig.

Nå kan det komme et dansk taktskifte: En ny utenrikspolitiske strategi (også lansert i mai) framholder at Danmark skal ha en sentral plassering i utviklingen av det nordiske forsvarssamarbeidet.

Norge, Finland og Sveriges landstyrker øver sammen med jevne mellomrom. I mars deltok finske og svenske hærsoldater på den norskledede øvelsen Joint Viking 2023 med flere Nato-land. Den foregikk primært i Troms med hovedvekt på landdomenet. Danmark deltok på øvingens maritime tilskudd, Joint Warrior, ledet av Storbritannia. (Illustrasjonsfoto fra øvelsen: Helene Sofie Thorkildsen/Forsvaret)

Den nordiske rammen

Forsvarssamarbeidet mellom Sverige, Finland, Norge, Danmark og Island ble innledet i 2009, og fikk et oppsving i kjølvannet av Russlands anneksjon av Krym i 2014.

Overordnet mål for NORDEFCO er å stryke landenes nasjonale forsvar, utforske muligheter for positive synergier, samt tilrettelegge for kostnadseffektive fellesløsninger.

Dette samvirket har bidratt til å styrke kapasitetene til de enkelte land og fellesskapet innenfor trening og øving, logistikk, internasjonale operasjoner og anskaffelser av materiell, framholder Sveriges forsvarsdepartement.

Et eksempel på felles øving er den nylig utførte luftøvelsen Arctic Challenge Exercise 2023. Denne arrangeres annethvert år av Norge, Finland og Sverige innenfor rammen av NORDEFCO – med Danmark og flere andre Nato-land som deltakere.

I mars signerte også luftforsvarssjefene i Norge, Finland, Sverige og Danmark en intensjonserklæring som skal danne grunnlag for utvikling av en felles nordisk luftstyrke.

Under Arctic Challenge Exercise 2023 øvde rundt 150 militærfly fra 14 land på tvers av Finland, Sverige og Norge – med hovedaktivitet i landenes nordlige regioner.

Nordic Response 2024

I fjor tok også Norge som kjent initiativ til å utvide den norskledede allierte øvingsserien Cold Response til et nordisk format – Nordic Response – med første gjennomføring i 2024.  

– Dette vil være et viktig steg videre for å øve på vårt felles forsvar, sier den norske forsvarsministeren Bjørn Arild Gram (Sp).

I NORDEFCOs årsrapport for 2022, signert daværende norske formannskap, peker han på mer utdypende på Nordic Response som en kommende «milestolpe for testing og utvikling av nordiske forsvarsplaner innenfor et alliert rammeverk».

Nyere avtaler inngått innenfor NORDEFCO

– November 2022: Norge, Finland og Sverige inngikk en oppdatert intensjonsavtale om økt operasjonelt samarbeid med særlig fokus på Nordkalotten. Den forutgående avtalen ble inngått høsten 2020. I dette avtaleverket ligger blant annet et nytt, tett hærsamarbeid.

– Februar 2022: Norge, Sverige, Finland og Danmark signerte en kontrakt om felles anskaffelse av stridsuniformer. Leveransene var i gang i høst, ifølge Forsvarsmateriell.

– September 2021: Norge, Sverige og Danmark inngikk en intensjonsavtale om styrket operativt samarbeid med blikk for de sørlige delene av Skandinavia.

Et norsk F-35 jagerfly på Island i vinter for å løse Nato-oppdraget Iceland Air Policing. (Foto: Ole Andreas Vekve/Forsvaret)

Bidrar videre til Island-oppdrag

Tirsdag kunngjorde dessuten Gram at Norge også til neste år vil bidra til det Nato-ledede oppdraget om periodisk kampflyberedskap og overvåkning av islandsk luftrom.

Island får denne allierte støtten da landet ikke har egne militære styrker.

Det norske luftforsvaret utførte sist dette oppdraget, kjent som Iceland Air Policing (IAP), med fire F-35 jagerfly i januar og februar.

– Dette er et viktig oppdrag for å vise at allierte står sammen. Norge vil bidra på omtrent samme måte som i år, med et mindre antall fly i første halvdel av 2024, sier forsvarsministeren.

Gram og hans nordiske kolleger besøkte nevnte dag Keflavík flybase, som nevnte beredskap og patruljering løses ut fra. Så langt har Norge gjennomført IAP-oppdrag i 2023, 2021 og 2020. Nato startet med denne beredskapen i 2009.

For øving er Island òg i vinden som vertsland for et nordisk-kanadisk toppmøte fra søndag innenfor rammen av Nordisk råd.

På Island fikk også noen av de nordiske ministrene og forsvarspolitiske representantene en orientering om arbeidet til hovedkvarteret for Joint Expeditionary Force (JEF) – som er midlertidig utplassert på øya i juni. JEF er en britiskledet hurtigreaksjonsstyrke med de nordiske og de baltiske landene, samt Nederland. På Island utføres nå JEF-aktiviteter kalt Asgard 23 – som inkluderer planlegging for håndtering av mulige krisescenarioer og hybride trusler, samt utvikling av samarbeid med islandsk kystvakt.

LES OGSÅ:

Nøkkelord