Skifte i amerikansk forsvarsdoktrine setter norsk balansepolitikk under press

Utvikling i amerikansk forsvarsstrategi bidrar til en viktig målsetting for Norge, nemlig at amerikanerne øver og trener i norske nærområder. Men USAs økte fokus på uforutsigbarhet utfordrer også Norges beroligelsespolitikk overfor Russland, forklarer forsker Ingeborg Bjur ved IFS. (Fra venstre: USAs forsvarsminister James N. Mattis og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under en pressekonferanse i 2018). (Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret). 
USAs militære aktiviteter i nordområdene kan sees i sammenheng med en ny utvikling i amerikansk forsvarsdoktrine, der operasjonell overraskelse er et sentralt element. Forskere mener introduksjonen av uforutsigbarhet kompliserer Norges balansepolitikk overfor Russland. 

USA har de siste årene økt sitt engasjement i nordområdene og Norges nærområder. Samtidig har den militære aktiviteten på mange måter endret karakter. Amerikanske fartøy har de siste to årene seilt lenger nord i Barentshavet enn de har gjort siden den kalde krigen og B-52 bombefly opererer nærmere Russland.  

I en ny analyse skriver forskere ved CSIS og Institutt for forsvarsstudier (IFS) at dagens amerikanske operasjonsmønster i norske nærområder blant annet bør sees i sammenheng med en ny forsvarsdoktrine introdusert i 2018. 

I den nye doktrinen er militær fleksibilitet og uforutsigbarhet sentrale virkemidler. 

Konseptet som ble introdusert i USAs forsvarsstrategi fra 2018 kalles Dynamic Force Employment (DFE) og har til hensikt å avskrekke motstandere globalt fra å innlede konflikt ved at USA er «strategisk forutsigbar, men operasjonelt uforutsigbar». 

Endret operasjonsmønster

Det er en tendens at vi tenker innholdet i avskrekking og beroligelse ligger fast, men det er viktig at vi oppdaterer vår forståelse av hva som avskrekker og beroliger, Forsker og programkoordinator for programmet "Security in Northern Europe" Ingeborg Bjur ved IFS. (Foto: IFS).
Forsker Ingeborg Bjur ved Institutt for forsvarsstudier. (Foto: IFS).

Økt trussel fra både Kina og Russland og behov for tilstedeværelse i Asia gjør at USA må prioritere annerledes, forklarer Ingeborg Bjur, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Sammen med Rachel Ellehuus, Johannes Gullestad Rø og Robin Allers skriver Bjur at skiftet er blitt ansett som nødvendig for at USA skal forberede seg på en potensiell storskala konflikt med motstandere som Kina og Russland, mens de fortsetter å iverksette mindre tiltak for å avskrekke dem globalt og regionalt.

Amerikanske militære planleggere betrakter det nye konseptet som særlig relevant for avskrekking i nordområdene. 

– Militær tilstedeværelse i nordområdene er både dyrt og krevende gitt klimaet og forholdene i nord. Nytenkningen som ligger i dette konseptet gjør det spesielt egnet her fordi man nå kan øke effekten av avskrekkingen, uten å øke tilstedeværelsen. Det opereres bare på en annen måte, sier Bjur til High North News og legger til: 

– Det er avskrekkende når noe er uforutsigbart; når motstandere ikke helt vet hvilke kapabiliteter som dukker opp ved neste tokt, hvor lenge de blir der og man ikke er helt sikker på hva som skjer. Det kan øke det vi ser på som avskrekkingseffekt.

USS Harry S. Trumans tokt nord for polarsirkelen i desember 2018 karakteriseres som et eksempel på DFE. Forskerne ved IFS og CSIS skriver at toktet varte tre måneder istedenfor de vanlige syv og utførte den maritime sikkerhetspatruljeringen i nordområdene istedenfor det vanlige toktet i Persiabukta. (Foto: MCSN Joseph A.D. Phillips / US Navy).

Krevende balansegang

I mai 2020 opererte overflateskip fra det amerikanske sjøforsvarsvaret for første gang siden 1980-tallet i Barentshavet i en britisk-amerikansk øvelse. Forskerne skriver at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, sjef ved Forsvarets operative hovedkvarter Rune Jakobsen og statssekretær i Forsvarsdepartementet Tone Skogen ga uttrykk for ulike synspunkter for hvorfor Norge ikke deltok i øvelsen.

En norsk fregatt deltok imidlertid sammen med styrker fra USA, Danmark og Storbritannia i en maritim sikkerhetsoperasjon i internasjonalt farvann, men russisk eksklusiv økonomisk sone noen måneder senere. 

– Norske myndigheter må forholde seg til de utslag USAs nye konsept gir i våre nærområder, noe som er krevende. Det kan se ut til at det er vanskelig å vite hvordan man skal utøve beroligelse i den nye situasjonen vi står i, sier Bjur. 

Forskerne skriver at det nye konseptet kompliserer Norges arbeid for å være en god alliert i NATO og god nabo av Russland.

– Norsk beroligelsespolitikk har blant annet dreid seg om å opptre forutsigbart og vise at vi ikke har offensive hensikter. Når amerikanerne vektlegger uforutsigbarhet påvirker det Norges handlingsrom. I tillegg handler det ikke bare om hvordan de opererer, men også hva de gjør. Når amerikanerne flyr bombefly er det mer offensivt enn Norges foretrukne defensive linje, utdyper Bjur. 

– Samtidig vet norske myndigheter at det ikke er gitt at USA skal være interessert i våre nærområder. Norges NATO-medlemskap skal avskrekke Russland, og det gjør det bare hvis det er troverdig at allierte kommer og opererer i nord. Sånn sett er en viktig konsekvens av det nye konseptet at USA viser nærvær, noe Norge har jobbet lenge for. 

Nye utfordringer og muligheter 

Bjur understreker at det er viktig å forstå dagens avskrekking for å kunne tilpasse beroligelsestiltakene.

– Når elementet med uforutsigbarhet kommer inn som en del av avskrekkingen i denne strategien, er det viktig å se på hva som kan virke beroligende. Fra et norsk perspektiv er nettopp det å kommunisere hensikten med norsk opptreden viktig. Å holde allierte på en armlengdes avstand vil ikke alltid være det mest beroligende. Det å engasjere seg i aktiviteten for å forsøke å påvirke den, og skape åpenhet og forutsigbarhet overfor Russland er noe vi må ta med i fortsettelsen av balansedynamikken. 

– Tror du Biden-administrasjonen vil endre på noe rundt den nye utviklingen?

– Det er ikke lett å si. Mye av tenkningen rundt dette konseptet er nok administrasjonsuavhengig. Men strategien vektlegger også nær kontakt med allierte og man kan se for seg at Biden vil operasjonalisere dette enda mer og ta allierte med på konsultasjoner i større grad. Da kan Norge i større grad bidra med det regionale perspektivet. Det er en fordel for Norge og kan også være nyttig for USA.

Les også

Nøkkelord