Forskerportrettet: Lena Leimgruber er litteraturviter og mener kunst hører til i den arktiske dialogen

Read in English.

Lena Leimgruber er stipendiat ved Umeå universitet i Sverige. Avhandlingen hennes fokuserer på engelsk litteratur som foregår i Arktis, med perspektiver både utenfra og innenfra, med bruk av koloniale rammeverk.

Nylig deltok hun på kurset Arctic Future Pathfinders som skulle foregå ombord på seilskipet Statsraad Lehmkuhl gjennom Nordvestpassasjen og som ble avlyst på grunn av isforhold.

Etter å ha tilbrakt kurset på land på arktiske steder som Cambridge Bay (Iqaluktuuttiaq), Canada og Alaska, USA, er Lena nå tilbake i Umeå hvor hun skal fortsette arbeidet sitt med arktisk litteratur.

Men hvilken rolle har litteraturforskning å spille i et landskap som i stadig økende grad fokuserer på forsvar, geopolitikk og klimaforandringer?

– Vi har en tendens til å fokusere på det vi tenker på som fakta eller statistikk, men menneskene blir glemt. Kunst, være det litteratur, malerier eller musikk, setter den menneskelige opplevelsen i fokus i et geopolitisk landskap. Det handler om å være menneske i en tid med forandring, sier Leimgruber til High North News.

– Kunst kan hjelpe oss å se annerledes på ting og kanskje kan vi også relatere mer til kunst enn til nyhetene, for eksempel. Det får oss til å innse at vi er en del av noe.

– Men det handler imidlertid ikke om hvem som gjør det best. Det fins ting forskning kan gjøre og det fins ting litteratur kan gjøre. Også fins det ting de ikke kan gjøre, hver for seg. Alle perspektiver trengs uansett.

Hvor er Arktis?

Leimgruber forteller at som alle andre arktiske forskere så blir hun også spurt om å definere hva Arktis er.

– Jeg er selvfølgelig klar over vanlige definisjoner på Arktis, som at det skal være maks 10 grader i juli. Men det fins også kulturelle definisjoner av Arktis. Jeg fokuserer hovedsakelig på romaner som finner sted over polarsirkelen. Det kan hende jeg inkluderer litteratur som er satt i subarktiske strøk, men jeg fokuserer mest på høyarktiske steder, som Cambridge Bay.

– Det er vanskelig å finne litteratur hvor handlingen foregår i Arktis når man først kommer inn i felter, sier Leimgruber. Hennes interesse for spesielt arktisk litteratur startet med doktorgradsarbeidet og Umeå universitets doktorgradsutlysning.

Hun sier at hun har funnet mange arktiske verk, også de som ikke er skrevet på engelsk. Hun kan imidlertid sette pris på at mange bøker er skrevet på forfatterens morsmål, spesielt når det gjelder urfolksspråk.

– Jeg skulle selvfølgelig gjerne sett at de opprinnelig hadde skrevet bøkene på engelsk, fordi det ville samsvart med kriteriene for avhandlingen min. Samtidig setter jeg pris på når de ikke er det, sier hun og fortsetter:

– Noen ganger har bøkene jeg leser en liten ordliste for ord som engelskspråklige lesere kanskje ikke forstår. Men kanskje er det greit at ikke-urfolk ikke forstår noen ganger, siden det er en ganske vanlig opplevelse for den andre siden å måtte tilpasse seg. Så kanskje vi kan også lære oss å tilpasse oss og ikke alltid forstå? undrer forskeren.

Arktis vs nord

Hva skiller arktisk litteratur fra annen litteratur fra nord?

– Nord som et konsept er mer relativt, mens Arktis er mer spesifikt. Alle har besøkt en eller annen form for nord, men ikke alle har vært i Arktis. Derfor er det masse fantasi involvert i ideen om Arktis. Det er et svært fantasifullt sted, svarer hun og fortsetter:

– Det er mye vi tror vi vet om Arktis, men Arktis kan være så mangt. Og det vi ikke vet har vi en tendens til å forestille oss, og disse narrativene og ideene blir gitt videre fra person til person.

Hun mener at dette er en av grunnene til at arktisk litteratur er så viktig ettersom den fyller ut noen av ideene om regionen og åpner opp for mer nyanse og kompleksitet.

De arktiske klisjeene

Arktisk litteratur fremstiller vanligvis regionen som et kaldt, øde, isolert, og nådeløst sted. Dens rolle har ofte vært å symbolisere det ukjente eller hvor langt noen er villig til å gå, som i Mary Shelley's Frankenstein.

Tillater samtidslitteraturen seg en mer nyansert skildring av Arktis, eller fortsetter den i samme retning?

– Disse bildene av Arktis vedvarer ettersom de fremdeles er sanne, men de er ikke de eneste sannhetene, mener forskeren.

– I litteraturen jeg leser blir også andre sider ved Arktis fremhevet. Men de vanskelige sidene vedvarer definitivt ettersom det har vært en del av det forestilte Arktis, det skal være røft. Men det fins også vakrere bilder av Arktis nå, mer motstandskraft og fokus på de forskjellige sesongene, for eksempel.

Mysteriet nord

Et annet typisk trekk ved arktisk litteratur er utbredelsen av mystikk og myter. Leimgruber sier at dette er spesielt typisk for historisk fiksjon om Arktis, hvor regionen ofte blir fremstilt som et uhyggelig sted – en merkelig og mystisk setting.

– For eksempel dukker nordlyset opp i mye av litteraturen og det blir fremstilt som et vakkert fenomen, men også som veldig mystisk.

Nordlysets mysterium er en viktig komponent i Philip Pullman's trilogi His Dark Materials, for eksempel, der lyset avslører en 'by på himmelen.'

Det uhyggelige har også dukket opp i Leimgrubers arbeid med urfolkslitteratur i Arktis, som overraskende hadde mye horror å by på.

– Det ser ut til å være en stor interesse for horror blant urfolksforfattere og det er ofte knyttet til magisk realisme. Snøen forvandler seg til uhyrer, nordlyset snakker til karakterene og monstrene kommer.

– Et viktig poeng er imidlertid at jeg sannsynligvis ville definert disse verkene som spekulativ fiksjon, men fra et urfolksperspektiv ville de ikke vært spekulative, for det er form for virkelighet som er del av livene og trossystemet deres.

For de som er interesserte kan mange av disse novellene leses i disse to antologiene med arktiske skrekkhistorier:

• Taaqtumi: An Anthology of Arctic Horror Stories
• Taaqtumi 2: An Anthology of Arctic Horror Stories

Klimaendringenes senter

Den arktiske regionen er i sentrum av klimakrisen og varmes opp 2-3 ganger så raskt som det globale gjennomsnittet. Dette reflekteres også i regionens litteratur, sier stipendiaten.

– Klimaendringer er ofte en grunnleggende del av romanen, spesielt innen klimafiksjon hvor hele premisset er endring, eller ikke en del av romanen i det hele tatt. Nord eller Arktis blir gjentatte ganger fremstilt som den siste villmarken, det endelige stedet vi kan dra når alt annet er blitt ødelagt.

Tror du at litteratur kan faktisk skape bevissthet og engasjement rundt klima eller er det en idealistisk måte å tenke på?

– Både ja og nei. Det spørs på leseren, som alle typer fiksjon. Jeg tror ikke nødvendigvis at det kan forandre noen som ikke tror på klimaendringer, men det tror jeg heller ikke noen av de andre disiplinene kan heller.

– Som alle typer fiksjon, så må du tillate deg selv å bli en del av den for at den skal ha effekt.

Empirisk økokritikk

Selv om mange av oss sverger til litteraturens kraft, er dens effekt ganske uhåndgripelig, og viktigst av alt, umålbar.

Litteratur, eller kunst generelt, har alltid hatt en sterk innvirkning på mennesker som et verktøy for selvrealisering og for å forstå livet og verden rundt oss bedre.

Allikevel har kunst måttet stå i bakgrunnen når ryddige og håndgripelige resultater produseres på områder som forsvar, politikk og forskning.

Nå prøver imidlertid noen forskere innen økokritikk å forandre dette. Empirisk økokritikk er en type økokritikk som fokuserer på empiriske studier av miljønarrativer innen litteratur, film, tv, og så videre for å finne ut av hvilken innflytelse de har på forskjellige publikum, forklarer Leimgruber.

– Det er et felt der litteraturvitere bruker mer kvalitative forskningsmetoder for å undersøke effekten en tekst har på en leser. Disse tingene er ikke iboende i litteraturstudier i det hele tatt, men nå prøver folk å finne ut hvilken effekt tekster om klimaendringer har på folk og hva de kan oppnå.

Anbefalinger fra forskeren

Når Leimgruber blir spurt om anbefalinger for de som ønsker å lese litteratur om eller som foregår i Arktis, tilbyr hun følgende verk:

· Split Tooth av Tanya Tagaq blander selvbiografi, poesi og inuittisk kosmologi. Hun maler et bilde av Arktis som ikke bare et sted, men en levende og spirituell kraft.

· Minds of Winter av Ed O'Loughlin beveger seg mellom fremtid og fortid og vever ekte polarhistorie med fiktive fortellinger for å utforske hvordan utforskning av Arktis fortsetter å hjemsøke vår kollektive fantasi.

· I The Ministry of Time plasserer Kaliane Bradley en offiser fra Franklin-ekspedisjonen i samtiden og bruker spekulativ fiksjon for å reflektere rundt kolonial arv og kulturell fortrengning (cultural displacement).

· The Terror av Dan Simmons fiksjonaliserer Franklins fortape ekspedisjon og blander historie, skrekk og klimaangst i et uhyggelig portrett av imperialistisk hubris. Dette er en ganske tung roman da den tar for seg temaer som kannibalisme og mye død.

· Til slutt tilbyr Solar av Ian McEwan en mer satirisk linse hvor vi følger en moralsk fordervet forsker som drar på en arktisk reise som avslører både menneskelig og miljømessig dumskap.

– Sammen reflekterer disse verkene Arktis' evne til å inspirere historier som er både historiske og spekulative, intime og politiske, svært lokale og samtidig påtrengende global, konkluderer forskeren.