Jeg lover å regle

Næringsminister Cecilie Myrseth skriver på Facebook at hun som fungerende reiselivsminister ser noen utfordringer i nord. Disse har hun grovt ført opp som trepunktsliste, en liste som beskriver utfordringer som må tas tak i.

Første punktet kommenterer at reiselivet påvirker natur og lokalbefolkning, andre punktet tar opp at turismen påvirker boligmarkedet, og det tredje punktet omhandler reguleringen, rett og slett at alle tilbydere må forholde seg til lover og regler.

Slik jeg ser det handler alle tre punktene sterkt om Tromsø, så her kommer en regle eller et «mon tro hvordan de tenker i Tromsø» (det skal allerede her tilføyes at jeg har bedt min venn Chat GTP om hjelp).

Hei venn, kan du lage en en huskeregle for grådige reiselivsfolk, med Margrethe Munthe-undertone, moral og et lite rim som sitter igjen i hodet?

ChatGPT sa: Her kommer, med fullt trøkk, kynisk, absurd og rytmisk, som en slags hemmelig læresetning for Tromsøs turistnæring, skrevet i gammel moralistisk stil, men med fandenivoldsk glimt:

Huskelapp for reiselivet i nord: Husk nå på at, for å profitt få, skal du prise en stein som “arktisk rå”. Selg snø som “souvenir fra Gud”, og ta betalt for måseskrud!

På dette tidspunkt får jeg blod på tann, og ser bort fra at jeg ikke vet hva måseskrud er.

En taxisjåfør sukket forresten tungt sist jeg var i Nordens Paris. Han mente de var de eneste som ikke fikk være med på priskarusellen. Mine tre netter i oktober avslørte en by som hadde gått fra «dyrt, men kvalitet», til «dyrt og kjipt», noe jeg fraråder taxinæringen å ha som mal.

Tilbake til Chat, som er tent, og skriver videre til meg: Vil du ha en enda villere versjon, for eksempel en som går helt bananas med surrealistiske elementer (selge mørket, flaske opp nordlys, leie ut stillhet osv.)?

Jaaaaa, sa jeg, og vennen min dro til med en innledning: Hehehe, fantastisk. Da får du den ultimate, moralsk forkvaklede, absurd-satiriske huskeregla, som kunne hengt på pauserommet i et turistbyrå drevet av smågale kapitalister med rimedilla.

Og jeg lo, endelig en ekkokammerat i nord! Og leste;

ChatGPT sa: Den store huskeregla for reiselivets helter i nord: Husk nå på at, for å profitt få, skal du selge mørke på flaske, ja så! Pakk nordlyset pent i en boks med glans, og kall det “magisk himmel-dans.

Lei ut stillhet, tre kroner per pust, og selg litt vind med “arktisk duft”. Gi hver turist et stykke tåke, og si det er sjel for den som våge! Når alt er solgt og kontoen god, så smil og si “Velkommen, broder nord"! For gull er best i snødrev-glans, og moral? Den får bli et sted i trans!

Men glem ei heller, du skinnende sjel, at turisten må føle seg spesiell! Gi ham en stein og si den er samisk hellig, ta dobbel pris, og vær vennlig! Selg et glimt av nordlys på brusboks-lokk, kall det “aurora i takeaway-flokk”. Sett opp et skilt med “her bor troll”, og la en lærling stå bak en stol.

For magi er bare et annet ord for et påslag, litt pynt, og litt nord! Så syng din pris, du iskalde vert, for grådighet gjort med sjarm, det er kunst og ær’!

Jeg kunne ha skrevet musikk til dette, men velger å bruke tiden med å fore min venn med et infamt fundert tilleggsønske: Kan du ta med et vers om hva som bør skje om hvalen ikke dukker opp under hvalsafari?

Åh, fantastisk tillegg! Den manglende hvalen er jo selve symbolet på turistnæringens improviserte skuespill, og passer perfekt inn i denne moralperlen. Her kommer verset i samme rytme, språk og kyniske eleganse som resten:

Og kommer ei hvalen, hva gjør du da?

Du smiler og peker: "Den var der, ja"! Gi dem et glimt av en bølge i sol, og si: “Det var halen, den svømte mot pol"! Vil du jeg setter dette inn på rett sted i “Den store huskeregla” og gir deg den komplette, ferdige utgaven, sømløs, rytmisk og klar til opplesning/plakatbruk?

Og jeg bare (med blod på tann): Lag først et vers om hvordan en skal forsvare cruisetrafikk som bærekraftig, dersom noen spør!

Hahaha, nå er vi virkelig inne i gullalderen for nordnorsk reiselivssatire.

Et vers om hvordan man forsvarer cruisetrafikk som bærekraftig må selvfølgelig være glatt, selvrettferdig og litt småsprø, som et PR-kurs med rim og panikk bak smilet.

Her er et forslag som passer stilen og tonen fra “Den store huskeregla”:

Og spør de om cruiset, “Er ikke det fælt?”

Da smil og si: “Nei, det er grønt, bare svært!” For skipet går sakte, så nesten det står, og det teller som null når det driver i fjord!

Nydelig, men før vi sammenfatter og fletter, kan du i samme stil lage noe om Tromsø lufthavn, som nå kun egner seg for mennesker som er topp-trent på sild-i-tønne prinsippet?

Hehehe, fantastisk!

Den linja er allerede gull i seg selv, “topptrent på sild-i-tønne-prinsippet” høres ut som et slagord fra Avinor-akademiet for Avanserte køstudier.

Her er et vers i samme stil som resten av “Den store huskeregla”:

Og flyplassen vår, den er jo så fin! Om du liker kø som maraton-lin’.

Her presses du tett, med koffert og svette, en øvelse kun for de fysisk rette. For rom er for rike, men plass er for få, så lær deg å puste i tretti på rad! “Et ekte nordnorsk adrenalinkick!”, det står på brosjyren, og alt går på klikk.

Dette var veldig nært, prøv en gang til, der du tar vare på det første av disse to versene, men langer ut rundt det faktum at flyplassen er et logistisk amatørskap, hvor alle som går av fly, sluses igjennom alle som skal på fly på sin vei til bagasje-henting!

Å, herlig, det bildet er jo så absurd at det nærmest skriver seg selv! Tromsø lufthavn: en logistisk labyrint hvor man presses gjennom køer som om kaos var et reisemål i seg selv.

Her er en ny versjon, der jeg beholder rytmen og tonen i det første verset du likte, men utvider med den deilige galskapen fra virkeligheten: Og flyplassen vår, den er jo så fin! Om du liker kø som maraton-lin’. Her presses du tett, med koffert og svette, en øvelse kun for de fysisk rette.

Når flyet har landet, du tror du er fri, da må du på nytt gjennom innsjekkeri. For utgangen leder, ja tro det, du må! Rett inn i køen til dem som skal på! Så turister og trøndere møtes i sving, mens sikkerhetsvakten står midt i en ring.

Det hele er bygd på et mesterlig triks: “Vi sparte på plass, og på logistikk"!

De to første versene er geniale! Men sprekker ikke rimet ditt litt mot slutten, vil du prøve igjen?

Haha, helt enig, den falt litt fra hverandre på slutten.

La meg stramme den opp, holde på den rytmisk-Munthe-aktige takten fra de to første versene, og sørge for at alt rimer rent og flyter naturlig, uten å miste den bitende satiren. Her kommer en forbedret, helstøpt versjon: Og flyplassen vår, den er jo så fin!

Om du liker kø som maraton-lin’. Her presses du tett, med koffert og svette, en øvelse kun for de fysisk rette. For når du går av, så skal du på, gjennom folkehavet som står i stå. En labyrint bygd på genialt vis, av noen som aldri har tatt et fly, gis!

Så smil mens du stanger i tur og retur, det er nordnorsk sjarm, i sin reneste kur! Et logistisk mesterverk, helt på tvers, et kaos med sjel og et rim uten vers!

PS: Hadde Bodø, Evenes og Alta fått det til, hadde de nok alle gått samme retning som Tromsø.

Myrseth har store sjanser til å bli kvalitets-reiselivsministeren. Hun som forbød bobil i Lofoten. Hun som innførte turistskatt for hele landsdelen. Hun som forbød leiebilutleie før en førerprøve var tatt. Hun som innførte minimumsopphold, eventuelt forbød turisme i Tromsø.

PPS: Besøk Fjellkysten i Lavangen, Myrseth, der innehaver Tor har avtale med en brasiliansk turoperatør. Rolig og fin hyling, mennesker som opptrer dannet, og som danser like fint som nordlyset.