Kronikk: Fra politikk til praksis: Styrking av Norges nordområdepolitikk gjennom ArcBlue-samarbeidet

Dette er en kronikk skrevet av eksterne bidragsytere. Kronikken gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Regjeringen presenterte sin oppdaterte nordområdestrategi i august under tittelen 'Norge i Nord – Nordområdepolitikken i en ny virkelighet.'

Strategien understreker viktigheten av Norges innflytelse, tett samarbeid med allierte, samt bærekraftig utvikling av nordområdene.

Geografisk sett har 'nordområdene' betydd land- og sjøområdene mellom Sør-Helgeland i sør, Grønlandshavet i vest og Petsjorahavet (det sørøstlige hjørnet av Barentshavet) i øst. En region med voksende geopolitisk og økonomisk betydning for Norge.

Den oppdaterte strategien fokuserer derfor på å sikre Norges handlefrihet i regionen, styrke totalforsvaret for å ivareta sikkerhet og beredskap, støtte trygge og levende lokalsamfunn og investere i infrastruktur som forbinder og opprettholder lokalsamfunn. Og å fremme næringsutvikling som skaper varige verdier.

Det er ingen tilfeldighet at forsiden av dokumentet, sammen med andre illustrasjoner av Norges interesser, viser kongekrabbefiske og et anlegg for oppdrettslaks. To næringer som er sentrale for norsk økonomi.

Strategien understreker at bærekraft, utvikling og vekst i sjømatindustrien er nøkkelen til å ivareta og utvikle industrier som skaper verdi i nordområdene.

Regjeringen fremmer en fremtidsrettet tilnærming til utfordringene i sjømatindustrien, sammen med innovasjon og bærekraft. Og den støtter sameksistens mellom fiskeri og akvakultur i Norges nordligste områder.

Strategien anerkjenner imidlertid noen vedvarende utfordringer. Den tradisjonelle fiskeindustrien har vanskelig for å opprettholde helårsdrift på grunn av sesongvariasjoner, kvotenedgang og global konkurranse om råvarer.

Strenge reguleringer og behovet for å tilpasse seg begrensningene gjør det vanskeligere. Samtidig som kvotenedganger ikke bare hemmer produksjonen, men også øker risikoen for ulovlige aktiviteter i fremtiden.

Klimamessige usikkerheter og kunnskapshull kombinert med iboende sesong- og driftsmessige utfordringene i industrien fortsetter å skape betydelig hodebry.

Strategien fremhever behovet for å takle disse utfordringene i forkant for å sikre langvarig bærekraft og vekst i både fiskeri og akvakultur i nordområdene.

Tetter kunnskapshull gjennom ArcBlues internasjonale forskningsinnsats

ArcBlue-prosjektet —Enhanced Blue Economy Collaboration across Alaska, Greenland, and Northern Norway (2022–2025)— er finansiert av det norske utenriksdepartementet og Arctic 2030-rammeverket. Prosjektet gir en omfattende tilnærming til tetting av kunnskapshull i arktisk sjømatindustri samtidig som det understøtter Norges nye nordområdestrategi.

Ved å gjennomføre sammenlignbar forskning på tvers av Nord-Norge, Alaska og Grønland, vil prosjektet fremme blå verdiskapning, styrke kompetanseutvikling og å stimulere til kunnskapsutveksling og samarbeid på tvers av fiskeri og akvakultur.

Våren 2024 publiserte ArcBlue en forskningsrapport, den første sammenligbare undersøkelsen av blå økonomi i Nord-Norge, Alaska og Grønland, med fokus på sjømatindustrien.

Rapporten skisserte styrker, utfordringer og mulighetene for grensekryssende samarbeid for å bygge en robust og bærekraftig havøkonomi.

Funnene gir en god forståelse for felles utfordringer og muligheter som preger blå økonomiutvikling på tvers av Arktis gjennom innsikt fra akademikere, beslutningstakere, entreprenører og lokal- og urfolkssamfunn som er direkte involverte i industriene.

ArcBlue-retningslinjer for beslutningstakere

ArcBlues retningslinjer for beslutningstakere ble publisert i oktober i år, basert på prosjektets hovedfunn og innsikt fra de involverte. Her har prosjektets viktigste resultater blitt samlet i en tydelig plan med politiske anbefalinger.

Retningslinjene gir et praktisk rammeverk for trinnvis implementering på tvers av fire søyler: økonomisk utvikling, miljømessig bærekraft, sosiokulturell inkludering og effektiv styring.

Hver søyle gjenspeiler kjerneområdene som utforskes gjennom ArcBlue-prosjektet og den sammenligbare vurderingen fra 2024.

ArcBlues retningslinjer har potensial til å gi Norges oppdaterte nordområdestrategi reell fremdrift ved å gjøre brede ambisjoner om til praktisk handling.

Retningslinjene fokuserer på bærekraftig infrastruktur, lokalt engasjement, innovasjon og samarbeid på tvers av landegrensene og kommer med konkrete verktøy for å styrke Norges handlefrihet og innflytelse i nord. Samtidig som de sikrer at veksten i den blå økonomien understøtter sikkerhet, klimamessig motstandskraft og levende lokalsamfunn.

Retningslinjene er samkjørt med regjeringens prioriteringer for nordområdene; å bygge sterke lokalsamfunn, utvikle infrastruktur som forbinder og opprettholder lokale samfunn og å fremme næringer som skaper langsiktig verdi.

Ved å implementere ArcBlues retningslinjenr kan Norge forankre sin nordområdestrategi i testede regionale mønsterpraksiser og databaserte løsninger.

Retningslinjene fremhever urfolksmedvirkning og tradisjonell kunnskap. Ressursforvaltning basert på lokalsamfunn gjenspeiler nordområdestrategiens mål om å fremme trygge, robuste og inkluderende nordlige samfunn.

Samtidig kan ArcBlues vekt på innovasjon, prinsipper for sirkulær økonomi og samarbeid om grenseoverskridende styring støtte Norges satsing på bærekraftig næringsutvikling og sterkere nordiske bånd.

Slik tilbyr retningslinjene et praktisk veikart for å fremme statens nordområdepolitikk, og forankre nasjonale ambisjoner i regional kapasitet, samarbeid og langsiktig bærekraft for sjømatnæringer innenfor og på tvers av landegrenser.

Grenseoverskridende samarbeid er viktig

I dag opererer arktisk sjømatnæring i et stadig mer usikkert politisk landskap. Økende geopolitisk spenning og fragmentering på tvers av den sirkumpolare regionen skaper utfordringer for engasjement og samarbeid på tvers av landegrenser.

Selv om den geopolitiske utviklingen kan påvirke tempoet og omfanget av internasjonalt samarbeid, reduserer den ikke viktigheten, eller potensialet, av målrettede, regionalstyrte tiltak.

I denne sammenhengen bør ArcBlues retningslinjer ikke sees på som en enkelt, omfattende plan som skal implementeres med en gang, men snarere som et strukturert sett med prioriteringer utformet for å veilede trinnvis fremgang, basert på grenseoverskridende samarbeid og mønsterpraksis i Arktis.

Noen av anbefalingene er allerede iverksatt i deler av regionen og kan skaleres opp eller tilpasses raskt, mens andre vil kreve langsiktig politisk tilpasning eller nye investeringsrammeverk.

Nordområdene er fortsatt en hovedprioritet for Norge, noe som nylig ble bekreftet i regjeringens nordområdepolitikk, som gir uttrykk for sterke ambisjoner for utviklingen av regionen.

ArcBlues retningslinjer er konkrete og kan fungere som et utgangspunkt for å realisere noen av disse ambisjonene. Det finnes mange praktiske måter dette arbeidet kan gå videre på, men det viktigste er at det starter nå.