Debattinnlegg: Er det krise i Norge?

Dette er en kronikk skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger som ytres er skribentens egne.

At vi har utfordringer stemmer, dersom vi ikke hever blikket og ser utover egne landegrenser. Vi trenger ikke se lenger enn til nabolandene Sverige og Finland, der statsbudsjettene tilsvarer rundt 2/3 og 2/5 av det vi har i Norge.

Sverige har like mange offentlig ansatte som Norge, men nesten dobbelt så mange innbyggere. Vi har også flest helsepersonell per innbygger i verden. 

I disse tider markerer vi 20-årsdagen for Nord-Norges europakontor i Brüssel. Da er det greit å se fra et enda større perspektiv. Deler vi Europa i tre deler, med tanke på velstand og utvikling, så ser vi at både Nord-Norge og Norge for øvrig ligger i den øverste tredjedelen.

Og er man i den øverste tredjedelen i Europa, så ligger man enda bedre an sammenlignet med resten av verden. 

Sannheten er at det går svært godt for oss i Norge, jevnt over. Enkelte har det vanskeligere enn andre, og de skal vi bruke tid og krefter på å hjelpe, men flesteparten av oss har det svært godt.

Arbeidsledigheten er veldig lav, og samtidig er det offentlige tjenestetilbudet blant de billigste og beste i verden på de aller fleste områder. 

Spørsmålet er om vi har fått det FOR godt. Vi har kunnet tillate oss svært mange goder, og har blitt vant til at det er normalsituasjonen. Ordtaket «mye vil ha mer» er nærliggende å tenke på, når kravene fra samfunnet blir større og større.

Langt større enn det offentlige har sjans til å levere på. 

Det er ikke selvsagt rundt om i verden, eller Europa, med like god tilgang på jordmødre, fastleger, tannleger, sykehus, ferjer, busser eller gode veger.

Det er heller ikke selvsagt å ha så lav arbeidsledighet, og så god tilgang på pengehjelp til næringslivet i nedgangstider, som for eksempel under pandemien.

Løfter man blikket og ser på Nord-Norge og Norge fra en helt annen vinkel, som for eksempel fra EUs hovedkvarter i Brüssel, så ser man en nasjon og et folk som har lite eller ingenting å klage på. 

Med dette følger også et ansvar. Det gir oss et spesielt godt utgangspunkt for å utvikle samfunnet videre, både til fordel for alle som bor her, og til fordel for både Europa og verdenssamfunnet.

Vi må fortsette å bygge på det vi har, og gjøre det godt. Vi må drive innovasjon med bakgrunn i historiske industritradisjoner, og jobbe videre med å utnytte grunnproduktene og råvarene våre. 

Både jeg og andre har dermed en jobb å gjøre. Vi må snu tankene, sette mer pris på det vi har, og bruke det til vår fordel, i stedet for å tenke på det vi ikke har. 

Vi er heldige her nord. Så uendelig mye heldigere enn nesten alle andre i verden. Det gir oss store muligheter, som vi må fortsette å levere på til beste for både oss som bor her og resten av verden.