USA og Norge: Vil bygge satellittstasjon på Andøya for tidlig missilvarsling i nord
Forsvarsdepartementene i USA og Norge enes om nytt nordlig samspill rundt amerikansk arkitektur for krigføring i rommet – særlig myntet på forsvar mot kryssermissiler. Tanken er at innkommende missiler raskt skal varsles, spores og bli ødelagt gjennom et nettverk som inkluderer blant annet satellitter og våpensystemer. Her trener amerikanske styrker på Andøya med Guided Multiple Launch Rocket System (GMLRS), et rakettsystem med langtrekkende presisjonsild utviklet av Lockheed Martin. (Foto: Joseph Bush/USAs hær)
Forsvarssamarbeidet mellom USA og Norge skyter stadig fart, også ut i verdensrommet. Nå vil landene gå sammen om rombasert missilforsvar i Arktis – med unik base på Andøya. Sentralt er å utvikle evne til tidlig varsling hvis det avfyres kryssermissiler i nordområdene.
I februar ble Andøya flystasjon lansert som en av flere nye norsk-amerikanske militærbaser i Nord-Norge. Den reforhandlede tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA er nå til behandling i Stortinget.
Regjeringen varslet sist uke at Andøya planlegges gjort til base for langtrekkende droner, samt som sentral i utviklingen av Forsvarets romvirksomhet og dets evne til alliert mottak.
Nå melder Norge og USA at de vil samarbeide om å bygge en midlertidig satellittstasjon ved eksisterende Andøya flystasjon.
Nyetableringen skal understøtte romlig infrastruktur for situasjonsforståelse og kommunikasjon rundt kommando, kontroll og varsling, ifølge Forsvarsdepartementet.
Særlig sentralt er tidlig varsling for Norge og Nato rundt innkommende kryssermissiler i nordområdene.
USA og Norges felles romsatsing på Andøya flystasjon kommer i forlengelsen av at basen planlegges som et av totalt åtte nye norsk-amerikanske «omforente områder». Her signerer USAs daværende ambassadør til Norge, Marc Nathanson, og forsvarsminister Bjørn Arild Gram den reforhandlede bilaterale forsvarsavtalen 2. februar. Til helga reiser Gram til USA med program både i Washington D.C. og ved Natos styrkekommando i Norfolk. (Foto: Asgeir Spange Brekke / Forsvarsdepartementet)
Utvidet samspill
– Jeg er svært tilfreds med at USA velger Norge som sin samarbeidspartner i dette spennende prosjektet. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må vi stå sammen for å kunne forsvare hele Natos territorium, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Nord-Norge og Andøyas lokalisering er særlig godt egnet for kommunikasjon med satellitter i polare baner.
Denne øya i Vesterålen har et veletablert romsenter, Andøya Space Center, med tilknyttet rakettskytefelt – samt ny romhavn for oppskyting av satellitter.
Den planlagte nye satellittstasjonen vil bli den første av sitt slag utenfor USA – og innebærer en vesentlig videreutvikling av det norsk-amerikanske bilaterale romsamarbeidet.
Til sommeren skal for eksempel det norske statseide selskapet Space Norway sende arktiske bredbåndssatellitter ut i verdensrommet med nyttelaster for USA og Norges forsvarsstyrker. Oppskytningen skulle opprinnelig skje sist høst.
Nøkkelpunkter
– Internasjonalt blir rombaserte løsninger stadig viktigere i militære operasjoner – og således også i samarbeid mellom Nato-allierte og partnere.
– I takt med en rivende utvikling av satellittbaserte tjenester, øker også betydningen av sikker tilgang til verdensrommet.
– Et kryssermissil kan beskrives som en flygende bombe – da i form av et lite, ubemannet jetdrevet fly utrustet med et styringssystem og stridshode(r). Nyere varianter kan ha svært avanserte styringssystemer og stealth-trekk slik at de er vriene å oppdage.
– Etableringen av satellittstasjonen på Andøya flystasjon bidrar vesentlig til å styrke Norges og Natos forsvarsevne. Samarbeidet er dessuten et meget godt eksempel på hvordan bilateralt samarbeid mellom to Nato-land kommer hele alliansen til gode, framholder Gram.
Se nærmere beskrivelse av den amerikanske rominfrastrukturen nedenfor.
Noen av de konkrete samarbeidsaktørene: Representanter for Space Development Agency i USAs romstyrker, og sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes (andre f.v.). «E-tjenesten skal ha god og kontinuerlig evne til å forstå situasjonen og mulig utvikling i våre interesseområder, og til varsling», skriver regjeringen i forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret. (Foto: Cato Nordlien/Forsvaret)
Høyt på agendaen
– Regjeringen har en klar ambisjon om at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord. Satellitter bidrar til å gi oversikt over hva som skjer i våre nærområder, og Andøya har en unik beliggenhet når det gjelder tilgangen til det ytre rom, påpeker forsvarsministeren.
Styrket evne til situasjonsforståelse, med særlig blikk for nordlige strøk, er blant feltene som gis høyeste prioritet i regjeringens ferske forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.
– Styrkingen av Forsvaret skal prioritere nasjonal kapasitet og evne til overvåking og situasjonsforståelse for å følge og forstå utviklingen i egne nærområder – særlig i nordområdene. Evne til å avdekke, varsle og forstå en motstanders intensjoner og kapasitet til å true, undergrave, utnytte eller angripe Norge prioriteres, utdyper regjeringen i planen.
Å utnytte potensialet i det ytre rom med Andøya som ønsket springbrett framholdes som sentralt i denne konteksten. Det varsles satsing på utvikling og anskaffelse av nye satellitter for overvåkning og kommunikasjon.
Den amerikanske rominfrastrukturen
– Planlagt satellittstasjon på Andøya skal støtte infrastruktur tilhørende USAs romstyrker (US Space Force).
– Denne kalles Proliferated Warfighter Space Architecture (PWSA) – altså spredt arkitektur for krigføring i rommet. Utformingen er signert Space Development Agency, utviklingsorganet til nevnte romstyrker.
– PWSA skal bestå av flere hundre militære satellitter – inndelt i et transportlag og et lag utstyrt med ulike sensorer.
– Transportlaget skal etablere et nettverk mellom satellittene med sensorer – samt forbindelser til ledelseselementer, våpensystemer og andre sensorsystemer i andre militære domener (land, luft, hav og cyber).
– Infrastrukturen er ment å bidra til økt situasjonsforståelse; kommando, kontroll og målfølging; samt skape et motstandsdyktig flettverk av sensorer og effektorer.
– Den er særlig innrettet for bruk av langtrekkende presisjonsvåpen og luftvern i forsvar mot kryssermissiler.
– Etter planen skal første pulje med satellitter skytes opp i 2024 – og være operativ i 2025. Full operasjonell status for PWSA er forventet i 2029.
– USAs romstyrker har for øvrig Pituffik rombase på Grønland (tidligere kalt Thule flystasjon).
