Regjeringen vil satse på forsvarsrettet forskning og utvikling i nord
En dronesverm styres fra en CV90 kampvogn i Finnmark under den store militærøvelsen Nordic Response i mars. Disse kapasitetene opereres her av styrker i Morgendagens kampenhet ved Hærens våpenskole, som samarbeider tett med Forsvarets forskningsinstitutt. Framover vil instituttet etablere innovasjonsvirksomhet i Nord-Norge. (Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret)
I den nye langtidsplanen for forsvarssektoren går regjeringen inn for teknologi- og kunnskapsutvikling i Nord-Norge. Konkret er det snakk om en etablering i regi av Forsvarets forskningsinstitutt, som ønsker Tromsø som knutepunkt.
Fredag la regjeringen fram sitt forslag til Stortinget om hvordan forsvarssektoren bør innrettes, utvikles og finansieres de neste tolv årene.
Blant de foreslåtte grepene for å forsterke Forsvaret, er etablering av ny forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) i nord.
Denne skal organiseres av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som foretrekker Tromsø som nav.
– En satsing i nord vil øke evnen til forsvar, sikkerhet og beredskap i regionen. Nord-Norge er Forsvarets strategisk viktigste operasjonsområde – og et viktig utgangspunkt for alliert aktivitet. Det er strategisk viktig for Forsvaret at det er bosetting og aktivitet i nord, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Satsingen omtales som teknologi- og kunnskapsintensiv. Den er ment å bidra til regional robusthet, og utløse forskningsbasert innovasjon gjennom sivilt-militært og tverrfaglig samspill.
I forlengelsen skal aktiviteten gi ringvirkninger for kompetanse- og næringsutvikling i landsdelen.
– Sikkerhetspolitiske og demografiske utviklingstrekk øker betydningen av bosetting og aktivitet i landsdelen, står det i langtidsplanen for Forsvaret rundt nye FoU-grepet i nord. Her presenteres den av forsvarsminister Gram (t.h.), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på fredag. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)
I emning
– Etableringen skal vektlegge nordområderelaterte fagområder, og ha en tydelig utadrettet profil mot sivil sektor og næringsliv, framholder regjeringen.
Satsingens faglige profil er fortsatt til utredning. Romvirksomhet, informasjons- og kommunikasjonsteknologi samt autonomi pekes på som aktuelle felt.
Med hensyn til geografisk tyngdepunkt, vurderer FFI som nevnt at Tromsø er best egnet. Dette knyttes særlig til potensialet for rekruttering av forskere – og samhandling med andre FoU-institusjoner og lokalt næringsliv.
Relevante samarbeidsinstitusjoner i byen vil kanskje særlig være UiT Norges arktiske universitet, Polarinstituttet, FRAM – nordområdesenter for klima og miljøforskning, samt Kongsberg Satellite Services (KSAT).
FFIs etablering nordpå knytter også an til regjeringens planer for Andøya, som ble lansert på onsdag. – Andøya skal utvikles til base for langtrekkende droner, og blir sentral i understøttelsen og utviklingen av Forsvarets romvirksomhet, skriver Forsvarsdepartementet. Her er bilde fra den nye romhavna på øya. (Foto: Isar Aerospace/Andøya Space)
Forgreninger
Selv om Tromsø ligger an til å bli sentrum for satsingen, understreker regjeringen at den må bygge videre på og forsterke eksisterende initiativer for innovasjon og FoU flere steder i Nord-Norge.
Lokalisering vil utredes og spesifiseres nærmere i samarbeid med relevante aktører, framgår det av langtidsplanen.
FFI-etableringen i nord kan òg ses i sammenheng med regjeringens varslede satsing på Andøya og prioritering av det ytre rom, påpekes det.
– FFI er et militærteknologisk institutt med tyngdepunkt mot matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. En satsing i nord vil også kunne dra veksler på andre fagmiljøer, og bidra til å forsterke små miljøer og enkeltforskere ved relevante institusjoner i Nord-Norge. Eksempler på dette er klima og sikkerhet, totalforsvar og anvendelse av teknologi, skriver regjeringen.
Klimaendringer, teknologiutvikling og trusselbildet endrer hva som skal til for å forsvare Norge.
Veksler i det sivil-militære
Med denne etableringen søker regjeringen dessuten å bygge ned barrierer mellom sivil og militær sektor.
Tanken er at relevante aktører skal kunne finne sammen på tvers av disse sektorene uten at det skal gå på bekostning av sikkerheten.
Dertil er det behov for sivile FoU-miljøer som kan håndtere gradert informasjon – og forskerkompetanse som kan sikkerhetsklareres.
– Klimaendringer, teknologiutvikling og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge og hvem som må samarbeide for å gjøre det, påpeker Gram og fortsetter:
– Dette stiller større krav til sektorens evne til å se framover, være fleksibel og raskt tilpasse seg nye utfordringer.
Forsvarets forskningsinstitutt viser fram et fjernstyrt kjøretøy i Narvik under militærøvelsen Cold Response 2022. Kjøretøyet blir inspisert av daværende sjef for Natos styrkekommando i Brunssum, general Jörg Vollmer. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)
