Arne O. Holm mener Skal vi være tause tilskuere til Donald Trumps militære inntog i Arktis?

Donald Trump

Hvis Donald Trump vinner det amerikanske valget har han sikret seg en kontroversiell adgang til militære baser i Arktis. (Foto: Gage Skidmore)

Kommentar: Europas militære opprustning har en parallell i nedrustningen etter den kalde krigen. Det skjer nesten uten debatt. Vi er alle tause tilskuere.

Read in English.

På kort tid, nesten uten debatt, har Sverige, Norge og Finland gitt Donald Trump fri adgang til sine militære baser dersom han skulle bli valgt til amerikansk president.

Meningsmålingene viser at USA kan velge seg en president som har oppfordret Russland til å angripe Nato-land som ikke oppfyller det nesten religiøse målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar.

Sverige var ikke der

Forleden skulle Sveriges inntreden i Nato markeres med et politisk toppmøte i Alta i Finnmark nord i Norge. Etter en seiglivet kamp med to av Europas minst demokratiske land, Ungarn og Tyrkia, ble Sveriges søknad om Nato-medlemskap omsider akseptert.

Men da flagget ble heist i nord, under militærøvelsen Nordic Response, sto Norges statsminister Jonas Gahr Støre alene sammen med den nyvalgte finske presidenten Alexander Stubb.

Deres svenske kollega, statsminister Ulf Kristersson, var i USA. I tillegg til å overlevere nødvendige dokumenter knyttet til det ferske Nato-medlemskapet, ga Kristersson amerikanerne eksklusive militære rettigheter til bruk av svenske forsvarsverk.

Sverige uten standpunkt til atomvåpen.

Langt på vei de samme rettigheter som Norge og Finland tidligere har gitt fra seg.

På et viktig punkt går Sverige sågar lengre enn sine nordiske kollegaer. Der Finland og Norge har nektet å fire på sin motstand mot utplassering av atomvåpen, har ikke Sverige tatt stilling til dette.

Amerikanisering

I sum åpner det nordiske Arktis 44 militærbaser for det amerikanske forsvaret. 17 av disse ligger i Sverige.

I den grad denne amerikaniseringen av den nordiske forsvarsalliansen har vakt debatt, har det knyttet seg til en eksklusiv amerikansk rett til å straffeforfølge egne soldater i tillegg til sivilt personell og deres familier, for forbrytelser begått i de nordiske landene.

Det er en avtale som bryter fullstendig med det som tradisjonelt oppfattes som nasjonale, rettslige privilegier.

Demokratiske idealer settes til side.

En historisk sett vellykket svensk og finsk nøytralitet er ikke bare lynraskt erstattet av medlemskap i den vestlige forsvarsalliansen, men også en oppsiktsvekkende lite kontroversiell omfavnelse av amerikanske militærstrategier.

Forklaringen er selvfølgelig Russlands angrep på Ukraina, at det er krig i Europa, at Sverige sammen med Finland og Norge trenger et sterkest mulig forsvar mot Putins Russland.

Holder det som forklaring?

Men er det en forklaring som holder hele veien fram mot et USA som om åtte måneder kan være styrt av en president som fortsatt nekter å akseptere demokratiske valgte ledere? Som annenhver dag truer med å trekke USA ut av Nato, men ikke nødvendigvis ut av Sverige?

Eller for den saks skyld Norge?

De bilaterale avtalene mellom nordiske land og USA er ikke knyttet til et amerikanske medlemskap i Nato. De står på egne bein, også etter at Donald Trump kan ha vunnet et amerikansk valg.

Det skjer på tross av at det både den svenske Försvarsmaktens i sin perspektivstudie fra 2022 og Totalförsvarets forskningsinstitutt tilsynelatende er både oppmerksom på og kritisk til utviklingen i USA.

Sverige anbefales å «forberede seg på en flyktig og uforutsigbar amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk, der unilateralisme, kortsiktighet og transaksjonsorientering kan bli framtredende trekk.»

Det ekstreme høyre fosser fram.

At fredsbevegelsen svekkes under en pågående krig i Europa er nærmest naturgitt.

Mer problematisk er det at demokratiske idealer settes til side eller taper i valg.

Det ekstreme høyre

På begge sider i Russlands krig mot Ukraina ommøbleres statsbudsjettene. Både penger og personell til opprustning skal hentes et sted.

Det skjer samtidig som det ekstreme høyre fosser fram, ikke bare i USA, men også i Europa. Nå sist i Portugal, hvor en tidligere sportskommentator, ofte beskyldt for rasisme, gjør et brakvalg.

Forklaringene på framgangen for de ytterliggående høyrepartiene er mange, men sentralt står mangel på boliger og økte levekostnader. Begge deler forsterkes av nasjonale økonomier som tvinges til å øke forsvarsbudsjettet, ofte på bekostning av sosiale reformer.

Det vestlige forsvaret av Ukraina er en kamp for demokratiet i møte med voldelige diktaturer.

Paradoksalt nok er prisen for dette at de vestlige demokratier svekkes under fremveksten av antidemokratiske partier, enten de ledes av Donald Trump, André Ventura eller Geert Wilders, for å nevne noen.

Russlands angrep på et europeisk naboland gjør det nødvendig med en militær opprustning. Nødvendig nettopp for å forsvare våre demokratiske idealer.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord