Nyhetsbrev: Noen bygger broer, mens andre gjør sitt beste for å rive dem ned igjen

Kjære HNN-leser

Til uka skal det avgjøres hvem som får bære tittelen Europeisk kulturhovedstad 2024. Blant de tre finalistene er Bodø i Norge. Dersom Bodø vinner, blir det første gang en arktisk by får denne utmerkelsen, som vil bety liv, aktivitet og selvtillit til et folk som historisk er kjent for «å stå med hua i handa».

Vil bygge broer

I ukas longread kan du lese at Bodøs sterkeste kort i kampen mot de to bosniske byene Banja Luka og Mostar er å forsøke å være det anti-proteksjonistiske alternativet. Å åpne dører til Europa og bygge broer mellom folk. 

I en tid der flere og flere land «murer seg inne».  I en tid der mange har nok med seg og sitt. I en tid der proteksjonisme, isolasjonisme og nasjonalisme igjen er i framvekst.

Bodøs søknad står i så måte i skarp kontrast den politikken som føres av enkelte partier i den norske regjeringen.

I innspurten til lokalvalgkampen for et par uker siden, postet nestleder i Fremskrittspartiet Sylvi Listhaug et (photoshoppet) bilde på sin Facebook-profil av båtflyktninger i solnedgang over rolig sjø i Middelhavet, med ordene «Norge skal ikke ta imot båtmigranter. Enig?»

Stuntet skapte sterke reaksjoner, også innad i regjeringen. Denne uken har nestleder i partiet Venstre, Abid Raja, tatt flere kraftige oppgjør med politikken og personer i sin egen regjering. Og blitt møtt med til dels kraftig skyts tilbake: 

«Avkledd kommentariatets insistering på å diskutere motiv framfor innhold, står Abid Raja igjen som en bekymret forsvarer for verdier som er i ferd med å glippe for regjeringen. Ikke for Erna Solberg som Høyrepolitiker, men for regjeringen Solberg som et kollektiv, hvor forholdet til innvandring, til flyktninger og til asylsøkere ved hver eneste korsvei brukes som et virkemiddel for å bygge opp under polarisering og stempling av mennesker som av ulike grunner og med ulike motiver, banker på Norges grenser», skriver Arne O. Holm i ukas fredagskommentar.

Miljøforurensning er big business

I forrige uke skrev HNN om at bruken av kjemikalier vil dobles fram mot år 2030 og Arktis er blitt et lager for global kjemisk forurensning.

Denne uken tok vi for oss halvårsregnskapet til NorNiclel-konsernet, som eier en rekke sterkt forurensende fabrikker på Kolahalvøya og i Nord-Sibir, og som slipper ut tungmetaller og svoveldioksid som ødelegger natur, miljø, dyre- og planteliv i grensetraktene i nord.

Og det er vitterlig «big business» å ødelegge naturen. Regnskapet viser at det ble tatt ut svimlende 2,1 milliarder dollar i utbytte – bare i løpet av de seks første månedene i 2019.

Sør-Varanger-ordfører Rune Rafaelsen mener oligarkenes oppførsel er helt utilgivelig. Han tar til ordet for å straffeforfølge både Valdimir Potanin og Oleg Deripaska, to av Russlands rikeste menn og majoritetseierne av NorNickel.

–Det er helt utilgivelig det de holder på med, sier Rafaelsen til High North News.

Toppmøte i Kirkenes

Om miljøutslipp vil bli diskutert når Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide og hennes russiske kollega Sergej Lavrov møtes i Kirkenes i oktober, vites ikke.

Flere alvorlige temaer ligger på bordet, og elefanten i rommet vil være 63 år gamle Frode Berg, som i 21 måneder har vært fengslet i Moskva. I april ble Berg dømt til 14 års fengsel for spionasje. Hjemme i Kirkenes venter et helt lokalsamfunn på å få Frode tilbake.

Men, det blir også  viktig å utveksle høflighetsfraser om hva som faktisk fungerer i forholdet mellom Norge og Russland, sier seniorforsker Jørn Holm-Hansen ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Oslomet.

Sist gang Lavrov besøkte Kirkenes, var kort tid etter Russland hadde nettopp annektert den ukrainske Krim-halvøya. Fem år er ikke lenge i internasjonal politikk, og situasjonen mellom Russland og Vesten er fremdeles vanskelig.

Svalbardrein ble plastfast

Bildene av en Svalbardrein som sitter fast i plastavfall har gått verden rundt. Det var forrige lørdag at Sysselmannen på Svalbard fikk lørdag inn en melding fra en båt som hadde sett to reinsdyrbukker som hadde hektet seg fast i plast og satt fast. De rykket ut og fant to sammenhektede bukker som sto fast i fjæra. Den ene av dem lå død i vannet. Den andre kom seg ikke av flekken. Et tredje dyr hadde kommet seg løs.

Problemet med rein som setter seg fast i strandsøppel er spesielt stort på denne tiden av året. Særlig bekymret et Sysselmannen for pakkebånd, sterke bånd i plast, som brukes på fabrikktrålere. Måten dette har kommet i havet på er at noen fysisk har kastet det over bord.

Silkehanskene er av i Canada

Vi kommer ikke unna valg denne uka heller. I Canada spisser det seg til i valgkampen og silkehanskene er definitivt av. Sittende statsminister Justin Trudeau, som allerede sliter med imaget etter å ha forsøkt å utøve politisk press på daværende statsadvokat Jody Wilson-Raybould, må nå svare på hvorfor han kledde seg ut som Aladdin, med et «brownface» på en temafest for 18 år siden. Det kan få konsekvenser for mannen som har gjort bekjempelse av diskriminering og rasisme til sin viktigste politiske kamp.

I USA er det også full gass i kampen om å bli demokratenes presidentkandidat. Og for første gang i amerikansk politisk historie troner klimaendringene på toppen av den politiske agendaen. Men, til tross for ny oppmerksomhet om klimaspørsmålet, er det ett område som ser ut til å ha gått i glemmeboka for demokratene.

Mens Barack Obama ble historisk da han som første sittende president besøkte Alaska i 2015, kan det se ut som om den 49. delstaten er «glemt» av demokratenes presidentkandidater.

Kandidatene har vært raske med å adressere trusler om klimaendringer til «de nedre 48» statene. Men har verken klart å erkjenne - langt mindre adresse - de presserende behovene i Alaska og Arktis. Ordene «Alaska» og «Arctic» har bare passert i ytringer, i stedet for å bli de viktige temaene de fortjener å være, mener Dr. Jeremi Suri, historiker og forfatter.

Historiens største polarekspedisjon

Fredag seiler det tyske skipet «Polarstern» fra Tromsø mot de nord-arktiske farvannene, hvor det skal fryses inne i isen med et mannskap på 38, samt 63 forskere fra ulike land.  Ekspedisjonens mål er å bedre forståelsen av global oppvarming og undersøke Arktis som oppvarmingens episenter. Hundrevis av forskere deltar i forskningsprosjektet «MOSAiC», som skal følge ruten fra Fritjof Nansens berømte ekspedisjon på slutten av 1800-tallet.

High North News ble med inn i isbryteren før den la ut på den historiske ferden. Mer om dette i neste uke.

Les også: «Fjellvettregler» for Nord-Norge

Vi ønsker deg en riktig god helg ?

Siri Gulliksen Tømmerbakke, nyhetsredaktør