FN slår alarm om utslipp fra kjemisk industri - Arktis hardt rammet

Basf Se er verdens største kjemiske konsern, og har sete i Ludwigshafen i Tyskland. Selskapet ble grunnlagt i 1865, og består i dag av over 160 datterselskaper. Foto: Raul Lieberwirth
Bruken av kjemikalier vil dobles fram mot år 2030. FN advarer om alvorlige konsekvenser for helse og økonomi om ikke strengere regulering kommer på plass. Arktis er blitt et lager for global kjemisk forurensning, sier forsker.

– Arktis har ikke mange lokale forurensningskilder. Når vi finner forurensning i økosystemet er dette fraktet langt. Arktis er blitt et lager for global kjemisk forurensning, sier forskningsdirektør Eldbjørg Sofie Heimstad ved Norsk institutt for luftforskning.

De fleste produktene du bruker i en moderne hverdag, enten det er snakk om allværsjakker, sminke, mobiltelefon, steikepanner eller goretex-sko, har blitt produsert med kjemikalier i større eller mindre grad.

Samtidig som internasjonale avtaler de siste tiårene har regulert bruken av en rekke farlige kjemikalier, bidrar en raskt voksende industri til at stadig nye typer kjemikalier havner på markedet. Mange av disse nye stoffene kan være ufarlige, men forskerne vet ikke hvilke konsekvenser nye stoffer kan få på sikt.

Kjemikalier i luft, vann, jord og mat

FNs miljøprogram slår nå alarm om hvilke konsekvenser den økende kjemikaliebruken får. I en rapport fra mars i år slås det fast at farlige kjemikalier fortsatt blir sluppet ut i miljøet, til tross for forpliktelser for å maksimere fordelene og minimere virkningene av industrien.

Landene vil ikke klare å nå det internasjonale målet om å minimere skadene av virkningene av kjemikalier og avfall innen år 2020, noe som betyr at det haster med å komme opp med tiltak. FN anslår også at kjemikalieindustrien kommer til å dobles fra dagens nivå og fram mot 2030.

Den totale industrien anslås ifølge FN om å ha en verdi på ufattelige 5.000 milliarder dollar, noe som vil dobles de neste ti årene. Verdens største kjemiske konsern, tyske Basf Se, hadde i 2018 en omsetning på svimlende 62 milliarder euro.

Kjemikaliene er i dag allestedsnærværende i luft, vann og jord, mat og mennesker, heter det i FN-rapporten.

Produksjonen vil dobles

Økt bruk og utslipp av kjemikalier på verdensbasis får direkte følger for Arktis, forteller forskningsdirektør Heimstad. Denne uken presenterte hun hvilke utfordringer kjemikaliebruk får for miljø og mennesker under Arktisk råds arbeidsgruppe for reduksjon av forurensning (ACAP).

Slik skader kjemikaliene

Rapporten fra FNs miljøprogram slår fast at kjemikalier i dag er allestedsnærværende i luft, jord, vann, mat og mennesker.

Den nåværende kjemiske produksjonskapasiteten på 2,3 milliarder tonn årlig, anslås å dobles innen 2030.

Overdreven bruk av kjemikalier i landbruket fører til havdød. Plantevernmiddel har en negativ effekt for pollinering (bestøvning) av planter. Kjemikalier som brukes i solkremer legger press på økosystemene i korallrev.

Det er i hovedsak økonomisk utvikling og andre globale trender som fører til at bruken av kjemikalier øker i en rekke industrisektorer. Innenfor byggebransjen anslår FN at kjemikaliebruken vil øke med over seks prosent hvert år fram mot 2023.

Kilde: FNs miljøprogram

 Økosystemet i Arktis er avhengig av fett helt fra det laveste nivået i næringskjeden, og følger fra plankton til torsk, sel og isbjørn. Miljøgiftene følger fettet, og isbjørnen, for eksempel, spiser kun fettet på selen dersom han får velge.

– Hvordan overføres dette til mennesker?

– Mølje er jo noe vi kjenner godt til i Norge, og torskelever har kanskje en fettprosent på 70 til 80 prosent, sier Heimstad, og legger til:

– Hver dag bruker vi produkter som inneholder kjemikalier og kjemiske stoffer som potensielt kan være en risiko for oss. Vår viktigste jobb er å finne de stoffene som har egenskaper som ikke er bra for oss. Arktis er en lyttepost for disse stoffene. Når vi finner dem her oppe, og det ikke er noen lokale forurensningskilder, kommer det fra langt unna, sier Heimstad.

På verdensbasis er produksjon og salg av ulike kjemikalier til bruk i industri doblet fra 2007 til 2017. Tall fra det europeiske kjemiindustri-rådet (Cefic) viser at Kina i dag står for nær 40 prosent av all kjemikalieproduksjon. I 1997 stod EU-landene for 31 prosent av verdens totale kjemikaliebruk. Denne andelen er nå nede i 16 prosent.

Det er i Asia veksten er størst. Og selv om bruken og utslippene av disse stoffene skjer «langt unna», finnes sporene tydelig i Arktis.

– Burde man heller satt inn krefter på å rydde opp på steder der konsentreringen av søppel og forurensningen er større?

– Det er et helt relevant spørsmål. Og vi har en høy standard i Europa på hva som er lov å slippe ut og ikke. Det diskuteres om dette fungerer optimalt, og vi spør oss om hvordan andre verdensdeler forholder seg til denne typen dokumentasjon, sier Heimstad, og legger til:

– Selvsagt skulle vi ha ryddet opp der det finnes store deponi og skitten industri. Men da er vi inne på hva som er et politisk ansvar nasjonalt, der det er statene selv som må ta ansvar. Arktis kan sånn sett være en lyttepost for stoffer som er et globalt problem. Vi kan være kanarifuglen som sier: «Obs-obs!», det er dukket opp noe her som ikke burde være her. På den måten kan vi få i gang en internasjonal prosess for å regulere disse utslippene, sier Heimstad.

Eldbjørg Sofie Heimstad, forskningsdirektør for nordområdene ved Norsk institutt for luftforskning. Foto: Amund Trellevik
Kjemikaliene er i dag allestedsnærværende i luft, vann og jord, mat og mennesker
FNs miljøprograms rapport om kjemikalieproduksjon

Spesielt bruken av klorerte parafiner, et kjemikalie som brukes i stedet for PCB i mange tekniske instrument, skaper bekymring. I dag brukes dette stoffet i mange produkter som fagfolk ikke har oversikt over.

Fluorholdige stoffer er mer brukt i hverdagen, og utviklingen innen kjemiindustrien gjør at det stadig kommer flere nye varianter på markedet.

– Er det noen grunn til å tro at salg av kjemikalier vil synke de neste årene?

– Jeg hadde nok et håp om det, med tanke på hvor mange system vi har på plass for å regulere farlige utslipp. Men i et moderne samfunn er vi avhengig av en rekke produkter i dagliglivet som har kjemiske stoffer i seg. Ikke alle disse stoffene er farlige, men det etterspørres hele tiden nye produkter som han en viss egenskap. Og produktene må da inneholde noen kjemiske stoffer som gir det denne egenskapen. Disse samme egenskapene av stoffene kan være farlige når de havner i miljøet.

 

Tags

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: