«Fjellvettregler» for Nord-Norge
Av: Jan-Gunnar Winther, direktør, Senter for hav og Arktis
Nord-Norge er mulighetens region. Landsdelen har stort potensiale, vil byråkrater og akademikere si. Steike godt, kommer det fra fiskeren på kaikanten med utsikt over naturens prakt. Hva skal til for å utvikle et levende og bærekraftig Nord-Norge? Jeg prøver meg med åtte fjellvettregler som kan tjene som veivisere for samfunnsutvikling i nord.
Fjellvettregel #1 – legg store, helhetlige planer. Skal du nå langt eller høyt, må du tenke stort og helhetlig. Mange små detaljer må på plass samtidig som man ivaretar at «alt henger sammen med alt». Derfor trenger vi en masterplan for utvikling og opprustning av Nord-Norge for å utløse potensialet som skal gi levende samfunn i nord og penger i statskassa. Stortinget har lagt ansvar for utvikling av nordområdene til landets nordligste region, men perspektivet må være større. Store, ambisiøse og helhetlige prosjekt krysser politiske og administrative grenser. Klimaendringer og infrastruktur forholder seg ikke til fylkesgrensa mellom Nordland og Troms/Finnmark. Et krafttak for å ruste opp samferdselsinfrastrukturen ville skodd Nord-Norge for framtida.
Fjellvettregel #2 – gå ikke alene. Alene er man sårbar, sammen når vi lenger. Samarbeid kan være krevende, men alternativet er verre. Nord-Norges befolkning tilsvarer bydeler i mange av verdens metropoler. Kjøttvekta vår er så liten at vi er nødt til å stå sammen for å gjøre en forskjell. Det er kritisk for å nå opp i den beinharde internasjonale konkurransen, men kreves også på den nasjonale arena. By mot by, by mot land, region mot region gir ingen mening. Hvordan skal byene i nord klare seg uten distriktene og visa versa? De er bundet sammen i et tett skjebnefellesskap. Ingrediensene til magi har vi – bare se på Arctic Race of Norway og VM i alpint i Narvik – men samarbeidets kunst krever bevissthet, fokus og vilje.
Fjellvettregel #3 – vær oppmerksom på andre fjellfolk. Din fjelltur blir påvirket av andre turgåere. Strategiske beslutninger blir enda klokere hvis vi forstår landskapet i og utenfor landsdelen. Derfor er det er viktig å kjenne til geopolitiske og næringsmessige strømninger. At Russland og USA trapper opp i nord betyr noe for norsk Svalbardpolitikk. At Russland og Kina utvikler den nordlige sjøruten påvirker hvordan vi bør planlegge infrastruktur og søk og redning. Vår forvaltning av naturressurser som olje, gass og vind henger sammen med det internasjonale energibildet. Mineralutvinning på havbunnen i våre havområder blir påvirket av verdens behov for disse forekomstene. Dette henger igjen sammen med tempoet i det grønne skiftet og strategiske betraktninger om hvilke land og forvaltningsregimer man ønsker å knytte seg til.
Fjellvettregel #4 – lytt til klimavarselet. Nordlendingen er vant til å lytte til langtidsvarslet, og det bør vi fortsette med! Analyser fra Verdensbanken og FN viser at det koster 5-7 ganger mer å reparere enn å forebygge naturskader. Det er god samfunnsøkonomi å ta klimaendringene på alvor, inkludert tiltak for klimatilpasning. I nord er det enda viktigere fordi klimaendringene rammer hardere her. Tilpasningsstrategier krever kunnskap og langsiktig tenking. Det gjelder ikke minst ved etablering av infrastruktur som har lang levetid. Hvor lurt er det å plassere alpinanlegg langs kysten hvor prognosene for snøfattige vintre er tydelige? Hvor finnes de optimale forholdene for akvakultur «i morgen»? Tar vi hensyn til forventet økning i havnivået når vi bygger ut byer og tettsteder - eller naustet ditt for den saks skyld? Hva med flom- og skredsikring? Lista er lang.
Fjellvettregel #5 – ha robust og moderne utstyr. Det holder ikke med gårdagens utrustning på denne turen. Avansert teknologi tilpasset vårt barske klima må tas i bruk. Nye, innovative løsninger må skreddersys for særlige behov i nord. Hva med å aktivt bruke nordområdene som testlaboratorium for å utvikle nye teknologiske løsninger for arktiske strøk? Spesielle miljøkrav i følsomme områder kan bidra til å fylle det grønne skiftet med konkret innhold og samtidig bli til forretning. «What works in the Arctic, works everywhere»! Samtidig er det viktig at basisinfrastrukturen som vei, skip, fly, jernbane, energinett og digital kommunikasjon danner grunnmuren for utviklingen.
Fjellvettregel #6 – hold deg oppdatert. Det beste kunnskapsgrunnlaget gir de beste beslutningene. Dessverre har ikke alltid fakta makta, emosjoner trumfer ofte det rasjonelle. Men uten kunnskap, erfaring og klokskap forvitrer samfunnsutviklingen. Ofte forbinder vi kunnskapsbegrepet med teorier og akademiske kretser, men samfunnskritisk kunnskap er så mye mer. Vi må bli flinkere til å ta i bruk tradisjonene og erfaringene som finnes i rikt monn i landsdelen. Hele kompetanseregisteret i samfunnet må aktiveres og spille på lag. Sentralt står selvfølgelig også utdanningstilbudet. Hele løpet fra grunnskole til universitet må være strømlinjeformet. Grunnskolen er grunnfjellet. Grunnlaget som legges der, forplanter seg videre på godt og vondt. Vi må unngå at knapphet på kvalifisert arbeidskraft begrenser verdiskapningen i nord.
Fjellvettregel #7 – klatre i verdikjeden. Nord-Norge må takke nei til å være råstoffleverandør. Og da snakker vi ikke bare om fisk, det kan være energi, mineraler, satellittdata, kunnskap om nordområdene, reiseliv og turistfiske. I dag tilfaller verdiskapningen fra høyt verdsatte produkter i for liten grad landsdelen. Avkastningen er høyest i foredlingsleddene og de må etableres lokalt. Fragmenterte og uregulerte aktiviteter, slik vi ser det innen deler av reiselivet, må integreres i masterplanen for Nord-Norge. Over tid er det ikke bærekraftig for hverken miljø, økonomi eller samfunn hvis vi utfordrer vårt fremste produkt: storslått natur og rike naturressurser.
Fjellvettregel #8 – tenk sikkerhet og beredskap. Fjellfolk pakker ekstra klær, kart og førstehjelpsutstyr i sekken. God planlegging gjør turen tryggere. Uforutsette hendelser har ofte omkostninger som overgår kostnadene ved forebygging. Dersom uhellet allikevel skulle være ute, trenger vi det beste utstyret for å redusere skadeomfanget som rammer folk, miljø, infrastruktur, økosystem og samfunn. «Utstyret» - som for eksempel kan være skip, helikoptre, akuttmedisin og kommunikasjon - må så langt det er mulig være kompatible. I denne sammenhengen er sivilt-militært samarbeid viktig.
Nordlendingen lever i et matfat av ressurser som hele verden sikler etter. Vi står til knes i energi, fisk og mineraler. Nordlendingen er seig, viljesterk og litt uregjerlig innimellom. Kanskje er det naturen som har gjort nordlendingen spesielt jordnær, realistisk, andektig, og en smule avmektig? «Vi står han av», sier nordlendingen. Og mange ganger gjør det det … men slett ikke alltid. Derfor kan det være nyttig å ta fram et par visdomsord. Eleanora Roosevelt sa «you must do things you cannot do», mens Fridtjof Nansen uttrykte det på sin måte: «Ingenting er umulig, det tar bare litt lengre tid».
Da er reisen vår over. Eller har den bare så vidt begynt?