Torsk, raketter og én spiondømt pensjonist: Derfor blir Lavrovs besøk til Norge viktig

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Foto: Det russiske utenriksdepartementet.
Det blir viktig å utveksle høflighetsfraser om hva som faktisk fungerer i forholdet mellom Norge og Russland. Men når utenriksminister Ine Eriksen Søreide møter sin russiske kollega Sergej Lavrov i Kirkenes i oktober ligger flere alvorlige temaer på bordet.

Russland hadde nettopp annektert den ukrainske Krim-halvøya da Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sist besøkte Kirkenes.

Datoen var 25. oktober 2014 og anledningen var 70-årsmarkeringen av den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark. Russland var skjøvet ut i den politiske kulden, samtidig Finnmarks-kulden gjorde sitt for å sette preget på den høytidelige markeringen av fred.

Selv ikke de varme ullpleddene som arrangørene delte ut klarte å varme den iskalde stemningen mellom Norges daværende utenriksminister Børge Brede og Lavrov.

Inne på møterommet på Thon-hotellet i Kirkenes gjorde Lavrov det tydelig klart overfor sin norske kollega at Russland var meget lite fornøyd med tingenes tilstand.

En tydelig irritert og alvorlig Lavrov svarte et kontant «ja» på om det mellomfolkelige og sivile Barents-samarbeidet kunne stå i fare dersom Norge ville fortsette med straffetiltakene overfor Russland, da pressen møtte utenriksministrene.

Lite trolig med Berg-løsning

Fem år er ikke lenge i internasjonal politikk, og situasjonen mellom Russland og Vesten er fremdeles vanskelig.

Men det bilaterale utenriksministermøtet mellom Sergej Lavrov og Ine Eriksen Søreide kommer som en følge av at begge allerede er representert i Kirkenes for å markere den sovjetiske kampen for et fritt Norge.

Det vil også prege innholdet i samtalene, mener seniorforsker Jørn Holm-Hansen ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Oslomet. Han har god kjennskap til russisk innenrikspolitikk.

 Dette er en festmarkering der man skal si gode ting til hverandre om samarbeid og veien videre. Det er ikke i en slik anledning at de hardeste ordene skal falle. Men at man ikke er litt åpenhjertig samtidig, høres ikke sannsynlig ut, sier Holm-Hansen.

Derfor vil dets være sannsynlig at både Norge og Russland framhever de samarbeidsfeltene som fortsatt fungerer, som felles forvaltning av torskebestanden i Barentshavet, miljøvernsamarbeid og søk- og redningstjeneste til havs.

Elefanten i rommet vil være 63 år gamle Frode Berg, som i 21 måneder har vært fengslet i Moskva. I april ble Berg dømt til 14 års fengsel for spionasje.

Hjemme i Kirkenes venter et helt lokalsamfunn på å få Frode tilbake.

Den russiske avisen Kommersant meldte mandag at det er lite trolig med en løsning på Berg-saken på kort sikt. TV 2 melder at mørke skyer truer 75-årsmarkeringen i Kirkenes, og at Lavrov kan komme til å få en alt annet enn varm velkomst i Bergs hjemby om en drøy måned.

– Jeg tenker som de fleste andre at spionsaken mot Frode Berg kommer til å bli berørt, selv om det sikkert foregår mye i den saken som ikke engang diplomatiet har direkte kontroll med, sier Holm-Hansen.

Et annet tema vil være normaliseringen mellom Norge og Russland som har foregått den siste tiden. Statsminister Erna Solbergs møte med president Putin i St. Petersburg i april var første gang landene hadde samtaler på øverste nivå etter Ukraina-krisen startet i 2014.

Til tross fra den økte isolasjonismen fra russisk side, vil Russland nok trekke fram de samarbeidsfeltene som har fortsatt på tross av sanksjonspolitikken, sier seniorforskeren.

– Det har vært en økende tendens i Russland de senere årene der man utviser større skepsis mot utenomverden. Hva som er årsaken til dette, og hva som er høna og hva som er egget, er vanskelig å si. Men det var en klar overgang til en mer sikkerhetstenking i møtet med omverdenen helt fra starten av president Putins tredje periode i 2012. Allerede der var det mindre av åpenhet og tiltak for å integrere seg mer i internasjonal politikk og økonomi, sier Holm-Hansen.

Militær oppbygging i Arktis

Den økte militære aktiviteten i Arktis kommer til å bli tema under samtalene mellom Lavrov og Søreide, mener Arild Moe, forsker ved Fridtjof Nansens institutt. Fra russisk side er det gjentatte ganger de siste årene blitt markert at Russland ikke er fornøyd med økt utenlandsk militær tilstedeværelse, i form av amerikanske soldater på Værnes og Setermoen og byggingen av en ny radar i Vardø.

 Disse samtalene om militær aktivitet kan ha ulik form, og både være nyttig som informasjonsutveksling og som en konfliktdempende strategi ved at man forklarer motparten hva man holder på med. Men dette kan også føre til gjensidige anklager. Begge sider vil nok sette spørsmålstegn rundt den militære aktiviteten fra motpartens side, sier Moe.

Moe peker på at mye av energien, i overført betydning, i samarbeidet mellom de to landene er betraktelig lavere enn i årene før 2013. Få initiativ til nye samarbeidsfelter blir tatt, og partene vil nok derfor bruke en del av møtetiden på å framheve hva som faktisk er business as usual.

 Samarbeid som fungerer bra vil løftes fram, som fiskeri, miljøvern og atomsikkerhet. Men innenfor petroleumssamarbeid er det ikke mye som skjer for tiden. Det generelle bildet er at samarbeidet er mye mindre intenst. Det har sammenheng med den internasjonale situasjonen. Det er en gjennomgående oppfatning, ikke bare i Norge men også i mange andre vestlige land, at utviklingen internt i Russland ikke er god. Mulighetene for samarbeid på en rekke områder ser dårlig ut. Det er en økt skepsis til samarbeid og kontakt med utlandet i Russland, og dette forplanter seg, sier Moe.

Spionsiktede Frode Berg er en av flere vanskelige saker mellom Norge og Russland. Foto: Amund Trellevik

Raketter og Svalbard

Hedda Bryn Langemyr, daglig leder i Utsyn – forum for utenriks og sikkerhet, mener det blir interessant å få mer informasjon om hvordan Russland stiller seg til rustningskontroll etter INF-avtalens utløp.

INF er en nedrustningsavtale mellom USA og Sovjetunionen fra 1987 som forpliktet landene til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen. USA trakk seg tidligere i år fra avtalen.

– De mest vanskelige sakene rent sikkerhetspolitisk handler om varslingstid på militære øvelser, og innholdet i denne typer varslinger. Etter at INF-avtalen utløp i sommer har det blitt mer uforutsigbarhet knyttet til den sikkerhetspolitiske dynamikken i nordområdene. Russland har hatt flere større øvelser langs kysten av Norge, blant annet, sier Langemyr.

Langemyr trekker ellers fram fiskevernsonen rundt Svalbard som en av de vanskelige utfordringene til Norge som Russland kanskje kan være behjelpelige med. Russisk jamming av norske GPS-signaler, som blant annet har rammet sivil luftfart, er også et tema som kan havne på bordet.

– Ulike land har en veldig ulik tolkning rundt Svalbard-traktaten og den tilhørende vernesonen som Norge har innført. Det som er spesielt interessant med den saken er at det med få unntak har vært et omforent og godt samarbeid med Russland på dette feltet, mens vi nå ser stadig økt motstand fra de «tradisjonelle» allierte på dette spørsmålet, spesielt Storbritannia.

– Det å få forsterket den norske forståelsen om hvordan Norge driver fiskeriforvaltning i territorialfarvannet rundt Svalbard vil være av stor betydning, spesielt framover i lys av klimaendringer, sier Langemyr.

Menneskerettigheter

Norges utenriksminister understreket Norges bekymring for situasjonen for menneskerettigheter i Russland da hun besøkte den store arktiske konferansen i St. Petersburg i april.

Seniorforsker Holm-Hansen ved Oslomet sier det vil være rart om Søreide ikke tar opp de store protestene som har preget lokalvalgene i Russland den siste tiden.

– Jeg kan ikke tenke meg at en norsk utenriksminister vil unngå å pirke bort i den russiske behandlingen av protester i Russland. Helt nylig er det en rekke eksempler på at russiske myndigheter ikke tolererer protester rundt lokalvalgene, særlig i Moskva, der man slo hardt ned på protestene mot at utvalgte kandidater var nektet å stille til valg. Dette har vært så nærliggende i tid og fått så stor oppmerksomhet i pressen at utenriksministeren må ta det opp, sier Holm-Hansen.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: