Forsvarssatsingen i nord: Stortinget etterlyser ytterligere grep

En ny langtidsplan for kraftig opprustning av Forsvaret ble enstemmig vedtatt av Stortinget på tirsdag.

Stortingspartiene legger i fellesskap vekt på betydningen av å styrke Norges militære egenevne for å bidra til mest mulig stabilitet i nordområdene. 

Regjeringen får også ulike oppdrag og tilrådinger fra tinget som resultat av den vedtatte innstillingen fra en samlet utenriks- og forsvarskomite. 

Flere av disse berører Forsvarets tilstedeværelse og infrastruktur i Nord-Norge, samt militære kapasiteter som ikke minst skal brukes i nordlige operasjoner.  

Grønt lys til Finnmarksbrigaden

Stortinget i plenum fattet tirsdag flere vedtak, inkludert anmodningsvedtak, omkring langtidsplanen på bakgrunn av nevnte innstilling. 

I første vedtak gir Stortinget sin tilslutning til Forsvarets framtidige styrkestruktur slik den beskrives i regjeringens forslag til langtidsplan i tabell 4.1. Forsvarsdepartementet tildeles fullmakt til å iverksette endringene.

Dette gir blant annet klarsignal til utvikling av Finnmark landforsvar til Finnmarksbrigaden med tre manøverbataljoner og støttebataljoner. I sin innstilling påpeker utenriks- og forsvarskomiteen følgende omkring dette grepet:

– Komiteen merker seg satsingen regjeringen legger opp til i nord med oppbygging av Finnmarksbrigaden. Komiteen viser også til at det blir viktig å legge til rette for best mulig rekrutteringsgrunnlag og lokal forankring, og ber regjeringen vurdere å legge enkelte elementer av brigaden til andre lokasjoner enn garnisonen i Porsanger.

Regjeringens foreslåtte økning fra ett til to luftvernbatterier i Hæren innebærer at også Finnmarksbrigaden kan få luftvernbeskyttelse, framholder også komitemedlemmene.

– Komiteen understreker at det er svært viktig at Finnmarksbrigaden tilføres luftvern, fordi brigadens geografiske nærhet til Russland vil gjøre den svært sårbar uten luftvern.

Komiteen merker seg også at Brigade Nord etter langtidsplanen skal fullføres som tung infanteribrigade med fire mekaniserte bataljoner og støtteavdelinger, og at dette vil innfri et av Natos prioriterte kapabilitetsmål overfor Norge.

Viktige innsatsstyrker i Heimevernet

I den nye styrkestrukturen er også oppbyggingen av Heimevernet av betydelig relevans i nord. På landsbasis skal HV-personell økes fra 40 500 til 45 000 soldater, og antall innsatsstyrker skal økes til 16.

To av de nye innsatsstyrkene opprettes i nord: Etableringen av innsatsstyrke Tromsø i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 fortsetter, og en innsatsstyrke særlig dedikert til operasjoner i Finnmark skal utvikles.

– Komiteen understreker viktigheten av at Heimevernets evne til å beskytte objekter langs kysten prioriteres, og viser til at nye innsatsstyrker etableres blant annet for å styrke dette arbeidet.

Med slike objekter menes kaianlegg, havner og annen maritim infrastruktur, samt marinefartøy.

Militær utdanning i nord

I et anmodningsvedtak omkring langtidsplanen, ber Stortinget regjeringen om å utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet skal etableres i Nord-Norge, og snarlig legge fram overfor tinget et forslag til hvordan dette skal gjennomføres.

Etter langtidsplanen skal personellet i Forsvaret økes med 4600 flere vernepliktige, 4600 flere ansatte og 13 700 flere reservister før 2036.

I fjor tok ordførerne i Nord-Norges største byer til orde for reetablering av befalsutdanning nordpå, og regjeringen sier i langtidsplanen at dette skal vurderes.  

Utenriks- og forsvarskomiteen begrunner sin ‘bestilling’ av nevnte utredning slik:

– I enkelte deler av landet, inkludert deler av Nord-Norge, kan det være mer krevende å rekruttere og beholde personell. Mange ansatte i Forsvarets avdelinger i Nord-Norge ukependler til landsdelen. Dette omhandler flere trekk ved den overordnede utviklingen i samfunnet som ligger utenfor Forsvarets kontroll, for eksempel muligheten til å skaffe relevant arbeid og karriere for partner. For å redusere tilfeldig avgang og pendling, er det komiteens oppfatning at Forsvaret i større grad bør rekruttere personell som kommer fra eller ønsker å forbli bosatt i Nord-Norge, til avdelinger i nord.

– Komiteen mener at det må sees på ulike insentiver, og deler ambisjonen om å styrke utdanningskapasitetene i regionen som et viktig grep for økt rekruttering i Nord-Norge. Hensynet til tilstedeværelse, beredskap, lokal forankring, rekruttering og redusert fravær trekkes fram som tydelige argumenter for en slik styrking.

Endelig avklaring om Andøya flystasjon

I sitt vedtak om Luftforsvaret, fastslår Stortinget – etter regjeringens forslag – at Andøya flystasjon i Vesterålen skal bestå og videreutvikles. 

Dermed har tinget omgjort sitt vedtak av 2016 om å legge ned flystasjonen. Nedleggelsen ble foreslått av daværende Solberg-regjering (H og FrP), og vedtatt i et forsvarsforlik med Ap. 

Tirsdagens omgjøringsvedtak sier også at det skal etableres daglig tilstedeværelse ved Andøya flystasjon ved opprettelse av en felles øvings- og utviklingsavdeling, samt at stasjonen vil utvikles til å ivareta en operativ satsing på droner og romvirksomhet.

Stortinget vedtok også en anmodning om at regjeringen skal utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren.

Med hensyn til dronesatsingen med Andøya som base, er regjeringen godt i gang med forarbeidet. Anskaffelsesprosessen omkring langtrekkende droner er innledet, og Norge har signert avtale med Danmark om dronesamarbeid i nord. 

Samarbeid med USA om å bygge en midlertidig satellittstasjon ved Andøya flystasjon for tidlig missilvarsling er også lansert.

På mandag ble flystasjonen dessuten til en norsk-amerikansk omforent militærbase ettersom Norges oppdaterte forsvarsavtale med USA trådte i kraft. Avtalen ble godkjent av Stortinget 30. mai.

Vil ha en hånd på roret

I langtidsplanen prioriteres Sjøforsvaret høyt for å sikre tilstedeværelse i Norges havområder, ikke minst i nord.

Regjeringen vil anskaffe fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, 28 standardiserte overflatefartøy til Marinen og Kystvakten, samt minst fem nye ubåter med opsjon på ytterligere én.

Utenriks- og forsvarskomiteen mener at det er riktig å rette den økonomisk største satsingen i langtidsplanen mot fornyelse av Sjøforsvarets fartøystruktur, og viser til Norges geografiske beliggenhet, svært lange kystlinje, enorme havområder og maritime ressurser.

På bakgrunn av den vedtatte innstillingen, vil også Stortinget engasjere seg i hvordan den maritime satsingen og langtidsplanen som helhet skal settes ut i livet:

Tre vedtak lyder som følger:

• «Stortinget ber regjeringen komme snarlig tilbake til Stortinget med en sak om valg av strategisk partner for anskaffelse av fem nye havgående fregatter, med opsjon på ytterligere én fregatt. Fregattene skal utrustes med maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet.»
• «Stortinget ber regjeringen utløse opsjonen på den sjette ubåten, slik at det anskaffes totalt seks nye ubåter.»
•  «Det innføres en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om status, framdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren gjennom hele planperiodens varighet fra 2025–2036.»

Verdien i en ekstra ubåt

Komiteen mener det er riktig å bestille en sjette ubåt fra Tyskland fordi et slikt grep vil gi størst økning i forsvarsevne sett i forhold til kostnad, og at Norge trenger å kunne beskytte seg selv og allierte med strategiske kapasiteter.

Anmodningsvedtaket underbygges med referanse til E-tjenestens vurdering av februar 2024 om at den russiske Nordflåten, som tilføres flere nye ubåter og overflatefartøy, forblir den største militære trusselen mot Norge.

– Moderne og stillegående russiske ubåter kan true de transatlantiske forsyningslinjene i Nato, understreker komiteen, og peker også på Norges nye ansvar som mottaks- og transittland for allierte forsterkninger til Finland og Sverige.

– Med seks ubåter vil Forsvaret til enhver tid kunne operere flere ubåter på patrulje samtidig i norsk farvann og i Norges nærområder. Komiteen viser til at dette i vesentlig grad vil styrke Norges evne til sjønektelse og avskrekking, slik at fiendtlige ubåter og fartøy tvinges til å operere vesentlig mer defensivt langs norskekysten enn hva de måtte med et lavere antall norske ubåter. 

– Komiteen viser videre til at seks ubåter i vesentlig grad også vil styrke Norges evne til overvåking og suverenitetshevdelse. Dette vil bidra til å øke norske myndigheters situasjonsforståelse og politiske handlingsrom i en situasjon preget av vedvarende stor uforutsigbarhet.

Havnetilgang i Tromsø

I omtalen av de nye marinefartøyene til Sjøforsvaret kommer også komiteen med følgende etterspørsel:

– Komiteen ber regjeringen utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen. Komiteen ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til dette.

I dag tjener Grøtsund havn i Tromsø kommune som mottakshavn for allierte reaktordrevne fartøy, som amerikanske atomubåter. Andre typer marinefartøy, som norske og allierte fregatter, benytter tidvis Tromsø Havns sivile kaianlegg på Tromsøya.

Den tidligere norske orlogsstasjonen Olavsvern på Ramfjordnes, omtrent 14 kilometer sør for Tromsø by, ble nedlagt i 2009. Forsvaret solgte anlegget i 2013 til flere lokale og nasjonale investorer som stiftet selskapet Olavsvern Group AS. Blant dem er Gunnar Wilhelmsen, som i dag er Tromsø-ordfører.

Olavsvern Group, med WilNor Governmental Services AS som morselskap, selger varer og tjenester innen militær og sivil logistikkstøtte. Nederland har inngått en femårig kontrakt med WilNor om å leie marinebasen til vintertrening, meldte NRK i januar. Andre Nato-land skal også ha vist interesse for å leie basen, men så langt ikke Norge, opplyste da WilNor.

I sin rapport av våren 2023 framholder Forsvarskommisjonen at det vil være behov for å øke kapasiteten for mottak av allierte ubåter, og peker på muligheten for å leie Olavsvern tilbake og videreutvikle basen til å kunne akkomodere større ubåter enn i dag. Olavsvern omtales ikke i regjeringens langtidsplan.

Kystjegerkommandoen vedtatt styrket

Tirsdag vedtok også Stortinget enstemmig, etter behandling av en egen investeringsproposisjon fra regjeringen, at Forsvarsdepartementet i 2024 kan starte opp noen nye investeringsprosjekter, som oppgradering av Kystjegerkommandoen med base i Harstad.

Stortinget har selv tidligere bestemt at Kystjegerkommandoen skal videreutvikles med evne til å bygge situasjonsforståelse og levere måldata til langtrekkende våpensystemer, samt til å gjennomføre bordingsoperasjoner.

I sin innstilling rundt langtidsplanen, merker komiteen seg dessuten at regjeringen vil etablere en ny maritim innsatsskvadron i Marinejegerkommandoen med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon, Nordland.

Dette gjøres som et ledd i videreutviklingen av Forsvarets spesialstyrker med sikte på operasjoner i et mer krevende og teknologisk avansert trusselmiljø. Den nye skvadronen skal utrustes med nye spesialstyrkebåter fra 2025, og ferdigstilles som enhet innen utgangen av 2026.