Hærsjefen: Norge må være beredt til å ta stort ansvar for forsvar av Nordkalotten

Det nye forsvarsbildet og samarbeid i Norden var tema for sjefen for Hæren, generalmajor Lars Lervik, sitt innlegg på Responskonferansen i Tromsø. Denne foregikk i regi av Utenriksdepartementet og UiT Norges arktiske universitet – og inviterte til nytenkning omkring norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i nordområdene og Arktis. (Foto: Astri Edvardsen)
Det nye forsvarsbildet og samarbeid i Norden var tema for sjefen for Hæren, generalmajor Lars Lervik, sitt innlegg på Responskonferansen i Tromsø. Denne foregikk i regi av Utenriksdepartementet og UiT Norges arktiske universitet – og inviterte til nytenkning omkring norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i nordområdene og Arktis. (Foto: Astri Edvardsen)

Tromsø (High North News): Storparten av Sverige og Finlands hærstyrker er lokalisert i sør, mens hoveddelen av Norges landstridskrefter er nordpå, påpeker Lars Lervik, sjef for Hæren. – Dette er forhold som jeg tror blir viktige når vi framover skal utvikle samarbeidet vårt, sier han og viser til nye krav, men også muligheter. 

English version.

Et landkart over Norden uten statsgrenser. Med oversikt over sentrale veier og lokasjonene til Norge, Sverige og Finlands viktigste hæravdelinger.

Dette tjener som springbrett for mulighetsperspektivet som hærsjefen, generalmajor Lars Lervik, tegner opp på den nylige Responskonferansen i Tromsø.

Men kartet impliserer ikke bare utsikter til grenseoverskridende samspill langs både vest/øst- og nord/sør-aksene som vil forsterke forsvaret av Norge og Norden.

Det antyder òg en integrasjon som vil kreve mer av norske militære styrker i nord – og som kommer i tillegg til Norges nye rolle som mottak- og transittland.

– Når jeg skal se på muligheter, ser jeg på et kart. Det ligger litt i profesjonen, sier hærsjef Lervik –  og viser fram denne grafiske gjengivelsen av Norge, Sverige og Finland som et grensefritt landskap med vesentlige veiforbindelser og landsstyrker. (Kart: Hæren)
– Når jeg skal se på muligheter, ser jeg på et kart. Det ligger litt i profesjonen, sier hærsjef Lervik –  og viser fram denne grafiske gjengivelsen av Norge, Sverige og Finland som et grensefritt landskap med vesentlige veiforbindelser og landsstyrker. (Kart: Hæren)  

– Vi ser at de svenske og finske hæravdelingene i all hovedsak er konsentrert i sørlige deler av landene, noe som synes å gjenspeile deres sikkerhetspolitiske interesser – mens vi i Norge har samlet hoveddelen av landstyrkene i nord. Dette er forhold som trolig blir viktige når vi nå framover skal utvikle samvirket vårt. For jeg tror ikke at disse interessene blir nullet ut, men at vi snarere må få til å samarbeide med dette som utgangspunkt, sier Lervik.

– Hva betyr så det? Jo, det betyr at når vi utvikler en felles plan for samarbeid rundt forsvar av Norden, kanskje spesielt i nord, må vi i Norge fortsatt være forberedte til å ta et stort ansvar, slik jeg ser det. Og vi må tenke ikke bare på eget territorium, men også på hvordan vi skal kunne operere med spesielt land- og luftstyrker også i Nord-Sverige og Nord-Finland. Det vil stille nye krav, men også gi oss nye muligheter.

– I regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren pekes det på at vi både kan og vil måtte forvente mer av alliansen framover, men også at alliansen vil måtte forvente mer av oss – og det er bakgrunnen for den betydelige styrkingen av Forsvaret som foreslås i årene framover, bemerker også Lervik overfor forsamlingen under Responskonferansen ved UiT. (Foto: Astri Edvardsen)
– I regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren pekes det på at vi både kan og vil måtte forvente mer av alliansen framover, men også at alliansen vil måtte forvente mer av oss – og det er bakgrunnen for den betydelige styrkingen av Forsvaret som foreslås i årene framover, bemerker også Lervik overfor forsamlingen under Responskonferansen ved UiT. (Foto: Astri Edvardsen)

Større russisk nærvær i leia

Russlands varsling av økt militært nærvær i nordlige grenseområder til Nato er også vesentlig i det nye forsvarsbildet der Lervik øyner stort ansvar for Norge.

– I sitt fagmilitære råd viser forsvarssjefen til at svensk og finsk Nato-medlemskap tydelig styrker avskrekking og kollektivt forsvar i vår del av verden. Samtidig pekes det også på at Russland har annonsert at det vil styrke sitt militære fotavtrykk i nordområdene, sier hærsjefen og fortsetter:

– Russland allerede betydelige militære kapasiteter, spesielt strategiske ressurser, i nord. Landet varsler militær forsterkning både rundt Kolahalvøya og langs den russisk-finske grensa – og slik vil det kunne minne om forholdene under den kalde krigen. Styrkingen har ikke materialisert seg ennå, åpenbart fordi russiske ressurser prioriteres til den pågående krigen i Ukraina, men dette er noe vi følger tett med på.

I forlengelsen refererer Lervik til utenriksminister Espen Barth Eides (Ap) innlegg på konferansen:

– Norge som mottaksområde for allierte forsterkninger og logistikk – ikke bare for Norges del, men også for Norden – har òg fått økt betydning i den gryende sikkerhetssituasjonen. Utenriksministeren slår fast at nordområdene fortsatt er Norges viktigste strategiske område, og derfor er kontinuerlig tilstedeværelse og situasjonsforståelse sentralt, sier hærsjefen.

Hærsjef Lervik (t.v.) i samtale med Finlands hærsjef, generalløytnant Pasi Välimäki, under vinterens storøvelse Nordic Response. Den foregikk på tvers av nordlige deler av Norge, Finland og Sverige i mars – og inkluderte en historisk kryssing over den finsk-norske grensen der finske og svenske styrker for første gang kom over som allierte forsterkninger. (Foto: Tor-Magnus Øverås/Forsvaret)

Felles vrier

Fra krevende utsikter til utforsking av mulighetssiden med Sverige og Finland som nye allierte – som hærsjefene i de tre landene allerede er godt i gang med.

– Når jeg diskuterer med mine kolleger på svensk og finsk side, er det noen muligheter som er helt åpenbare. Og dialog har vi hatt i økende grad de siste årene – vi snakker sammen ukentlig og møtes månedlig, forteller Lervik og fortsetter:

– En ting er å ha en felles plan. En annen ting er å samarbeide der vi kan rundt utstyr og logistikk. Nå ser vi for eksempel på mulighetsrommet for å kjøpe samme type utstyr. Fra før har vi allerede besluttet å anskaffe samme type uniform, men nå skal vi også se på felles innkjøp av mer avanserte systemer. Dette gir både stordriftsfordeler og rom for samvirke rundt logistikk, vedlikehold og så videre.

– Jeg vil også trekke fram et område som det kanskje ikke snakkes så mye om: nettopp at vi representerer en spisskompetanse innenfor operasjoner i Arktis. Når allierte skal lære noe om å operere i et arktisk miljø, kommer de til oss. Styrker kommer fra Alaska for å lære av oss. Dette har åpenbart sterke militære sider ved seg, men her ligger også et stort potensial når det gjelder totalforsvar.

Med dette synes hærsjefen å antyde et mulighetsrom for nordisk samarbeid om totalforsvar med arktisk innramming som også andre Nato-land kan dra nytte av. Blant de interesserte vil kunne være USA, hvis forsvarsdepartement framhever betydningen av Norge, Finland og Sveriges arktiske kompetanse

Les også (artikkelen fortsetter):

Sammensatt beredskap

Samspill i det nordlige Norden omkring nettopp totalforsvar er også sentralt i mulighetsrommet som Lervik øyner.  

Totalforsvar handler om samvirke og gjensidig støtte mellom det militære forsvaret og det sivile samfunn – eksempelvis rundt forebygging, beredskapsplanlegging og operative forhold.

– I sitt forslag til ny langtidsplan peker regjeringen på en rekke områder hvor totalforsvar er viktig. Samarbeid rundt vei, jernbane og flyplasser trekkes spesielt fram. Det pekes også på det å tilrettelegge for grensefrie passeringer for militære avdelinger i Norden. Da dette er godt dekket i langtidsplanen, skal jeg nå heller løfte fram noen andre felt der jeg ser potensial for samvirke, framholder hærsjefen.  

– Det ene er innenfor politi; forebygging, lov og orden. Slik jeg ser det, vil det være veldig viktig at vi – kanskje spesielt i nord – klarer å ha en sømløs og god dialog på tvers av landegrensene på dette området. Hvis vi for eksempel oppdager at det ikke er en helt vanlig mandag i Alta, kan vi raskt snakke med naboer i Boden og Rovaniemi og undersøke om det som foregår på vår side er del av noe større. Dette tror jeg vil være viktig i årene framover for å kunne passe på vårt felles demokrati og ivareta vår sikkerhet.

Les også (artikkelen fortsetter):

Kunnskaps- og teknologiutvikling

Hærsjefen ser gjerne også mer nordisk samarbeid innenfor forskning og utvikling med relevans for forsvar og sikkerhet.

– Akademia er det andre området jeg vil trekke fram. Klimaforskning er viktig i mange sammenhenger, også i den militære. Innenfor slik forskning har blant annet Universitetet i Tromsø en god posisjon som vi bør utnytte videre i nordisk kontekst. Sammenliknende blikk innenfor forskning på sikkerhetspolitikk er også interessant: Hvordan ser for eksempel verden ut sett fra Tromsø versus Rovaniemi og Boden?  Jeg tror det er viktig å sammenstille de ulike perspektivene, poengterer han og fortsetter: 

– Til sist vil jeg peke på potensialet for teknologisamarbeid. Utvikling av teknologi er og vil være viktig for oss i nord. Her må vi ha militær- og flerbruksteknologi som møter helt andre krav enn nede på det europeiske kontinentet. Eksempelvis har Tromsø et sterkt fagmiljø innenfor ubemannede systemer. Dette er viktig for det norske forsvaret, men tiltrekker seg også stor interesse fra våre allierte, etter min erfaring.

Satsing på forsvarsrettet teknologi- og kunnskapsutvikling i Nord-Norge er på beddingen som del av regjeringens nevnte forslag til ny langtidsplan. Konkret er det snakk om en etablering i regi av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som ønsker Tromsø som knutepunkt. 

I forlengelsen av Lerviks betraktninger og erfarte interesse, kan kanskje denne satsingen også tilføres forgreininger over Nordkalottens landegrenser.

Sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik, og rektor for UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, undertegner en oppdatert og utvidet intensjonsavtale om samarbeid mellom partene. (Foto: Trude H. Moe/UiT Norges arktiske universitet)
Sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik, og rektor for UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, undertegner en oppdatert og utvidet intensjonsavtale om samarbeid mellom partene. (Foto: Trude H. Moe/UiT Norges arktiske universitet)

Forsterket samspill med UiT

På sidelinjen av konferansen innledet også Hæren og UiT et mer omfangsrikt samarbeid seg imellom: Hærsjef Lervik og rektor Dag Rune Olsen signerte en treårig videreføring og utvidelse av en allerede eksisterende intensjonsavtale mellom institusjonene. 

Avtalen omfatter forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og utdanning. Med den etableres også en arbeidsgruppe som skal ivareta og jobbe fram samarbeidsprosjekter.

Hæren og UiT kan med dette avtaleverket sette i gang felles FoU-prosjekter innenfor eksempelvis drone- eller satellitteknologi, simulering, autonome kjøretøy, kunstig intelligens og 3D-printing.

FFIs ventede etablering i Tromsø kan også åpne dørene for enda tettere samvirke omkring teknologiutvikling, påpekes det fra UiTs side.

På utdanningsfronten har UiT allerede et studietilbud til ansatte i Hæren som inkluderer årsstudium i idrett, bachelor i statsvitenskap og bachelor i økonomi og administrasjon med halv studieprogresjon. Ulike samlingsbaserte, fleksible masterprogram er også populære blant hæransatte.

– Hæren har behov for tilførsel av sivil utdanning for å fylle opp vårt totale kompetansebehov. Kompetanseutveksling med UiT er viktig for å dekke Hærens framtidige behov, og dermed legge til rette for utvikling av framtidens hær på et solid kunnskapsgrunnlag, framholder Lervik.

LES OGSÅ:

Nøkkelord