Guvernør Mike Dunleavy (R): – Alaska er en svært betydningsfull stykke eiendom

Fra scenen på den årlige Arctic Circle Assembly i Reykjavik på Island begynner Alaskas guvernør Mike Dunleavy, som deltar på arrangementet for første gang, med å ramse opp investeringene Trump-administrasjonen har planlagt for det han kaller «et betydelig stykke land».

Delstaten Alaska er grunnen til at USA kan kalle seg en arktisk nasjon. Den er adskilt fra resten av USA og grenser til Russland ved Beringstredet i vest og Canada i øst.

Dunleavy sitter i US Arctic Research Commission (USARC) sammen med USARCs leder Thomas Dans, som også deltar på konferansen for første gang, og forteller forsamlingen at han også er medlem av Ted Stevens Center, et «utdanningssenter under krigsdepartementet, ett av bare seks slike sentre i verden».

– Og vi har ett for Arktis i Alaska.

Fornyet syn på Alaska

Dunleavy og Dans er i Reykjavik for å diskutere utviklingen i Alaska, som ifølge Dunleavy begynte under Donald Trumps første presidentperiode i 2017.

– Før krigen med Russland og så videre, hadde et fornyet perspektiv på Alaska vokst fram. Alaska er både en arktisk og en stat i Indo-Stillehavet, og er en svært betydningsfull eiendom. Det er en enighet i at Alaska har blitt oversett til fordel for andre områder som har fått mer oppmerksomhet. Det er i ferd med å endre seg nå, med kinesiske krigsskip som seiler i Beringhavet og beveger seg inn i Arktis.

Gitt den nye geopolitiske situasjonen i Arktis har sikring av det amerikanske Arktis nå blitt en kjernesak for Trump-administrasjonen.

Ikke bare snakk

– Det nordkoreanske forsvarsskjoldet omfatter Alaska, i tillegg til det som skjer i Russland. Så dette er ikke bare snakk, men faktiske investeringer, sier Dunleavy om den nåværende administrasjonens fokus på sikkerhet.

– Med investeringer på milliarder på milliarder av dollar i militæret, i luftforsvarets ressurser, missilforsvar og hærens kapasiteter, er vi inkludert i Big, Beautiful Bill (omfattende budsjett- og skattepakke signert av USAs president Donald Trump 4. juli 2025. Red). Det er mye penger til isbrytere, og en ‘Golden Dome’ (missilforsvarsskjold. Red.) i Alaska blir også diskutert, ramser Dunleavy opp.

Pengene til isbrytere som guvernøren snakker om, er en finansieringspakke på 25 milliarder dollar til kystvakten som skal sikre USA en flåte på 11 mellomstore isbrytere.

Urfolk

– Når alle disse ressursene tas i bruk, hvilke systemer må vi da etablere sammen med våre allierte i Arktis? Hvordan vil dette se ut når det gjelder sjøtransportsystemer, militære kapasiteter og overflatefartøy, samt havner og flyplasser? spør Dunleavy.

Og enda viktigere:

– Hvordan involverer dette urfolket som bor i Arktis? Hvordan skaper vi systemer som er robuste og effektive for det vi ønsker å oppnå?

Guvernøren sier at dette er en viktig sak for ham, ettersom han selv er «gift med en inupiaq-eskimo».

– Uten sidestykke

Leder for USARC, Thomas Dans, legger til at investeringene som gjøres i Arktis, og særlig i Alaska, er på rekordnivå og "uten sidestykke".

– Vi snakker om den største investeringen noensinne i Alaska, Arktis og energi i USAs historie. Det som betyr noe nå, er vår evne til å knytte bånd til partnerne våre på nytt, fordi det er mye vi kan gjøre bedre sammen, sier Dans.

– Det betyr at dere får styrken til  verdens største og mektigste land bak dere for å oppnå store ting. Vitenskap og forskning vil vise vei i alt vi gjør, sier Dans.

Arctic Circle Assembly 2026:

Konflikten mellom Grønland og USA: Håp om at tilliten kan gjenopprettes

Avsluttet arktisk forskning

Det er uklart nøyaktig hvilken forskning USARC-lederen viser til, ettersom Trump-administrasjonen har avsluttet, stanset eller fryst tusenvis av føderale forskningsbevilgninger og kliniske studier på tvers av en rekke forsknings- og helseetater, noe som har ført til samlede kutt på milliarder av dollar.

Under det siste USARC-møtet i september ble det imidlertid presentert fem kjerneområder for arktisk forskning: militær- , energi-, økonomisk- og samfunnssikkerhet, samt strategisk forskningssamarbeid i Arktis.

Under sesjonen blir de to spurt om Trump-administrasjonens handlinger i Alaska rett og slett har blitt misforstått av resten av verden?

Mike Dunleavy vil ikke uttale seg på vegne av verden utenfor USA, men sier at synet i Alaska er at Arktis ble «oversett i svært lang tid».

Forsvar og ressurser

– Det var andre områder å bekymre seg for, Midtøsten, det østlige eller vestlige Stillehavet, og så videre. Nå mener administrasjonen alvor med å omforme Arktis fra et alaskisk perspektiv med tanke på forsvar og ressurser, sier Dunleavy.

For ham er tiden inne for å bruke ressurser på fysisk infrastruktur, «ikke bare prat og forskning».

– Resten av verden ser annerledes på Trump-administrasjonen, men fra Alaskas perspektiv har president Trump vært den beste presidenten for delstaten i vår korte historie.

– Hvordan vi havnet her, er mindre viktig enn hvor vi er i dag, legger Thomas Dans til.

Grønland-spørsmålet

USAs første tiltak under den oppdaterte avtalen mellom USA og Grønland vil være å gjenåpne basen i Narsarsuaq, som opprinnelig var en viktig amerikansk militærbase på Grønland under andre verdenskrig.

– Og deretter en ny base i Mestersvig på østkysten, sier Dans.

Avtalen gjør det mulig for USA å utvide sitt militære nærvær på Grønland til disse to stedene, i tillegg til den eksisterende Pituffik Space Base.

Hva med klimaet?

En person i salen påpeker at de to representantene for den amerikanske regjeringen først og fremst snakker om forsvar og ressursutvinning, og svært lite om klimaendringer, selv om de nevner vitenskap. Så hva gjør Trump-administrasjonen med klimaendringene?

Mike Dunleavy foretrekker å snakke om forsvar og ressurser, og overlater spørsmålet om klimaendringer til Dans.

– De geotermiske ressursene våre er sannsynligvis på nivå med Islands, kanskje til og med større. Vi har like mange aktive vulkaner. Våre ressurser innen tidevannsenergi er de nest største i verden, etter Fundybukta (i Canada – red.anm.). Vindressursene våre, både på land og til havs, er blant de aller beste man kan forestille seg. Og vi har solenergi i Alaska, ramser guvernøren opp.

– Så fra et energi-, forsvars- og infrastrukturperspektiv har vi hatt færre samtaler med Det hvite hus om klima i Arktis.

Reagere, ikke reparere

Lederen for USARC, Thomas Dans, velger å snakke om hva USA gjør for å håndtere og dokumentere klimaendringer, heller enn å forebygge dem.

– Trump-administrasjonen handler. Vi ser fremover. Det er ingen tvil om at forholdene endrer seg, og vi må være forberedt på å reagere. Ta for eksempel megatsunamien i Tracy's Arm i Alaska. Vi må få på plass bedre overvåkingssystemer og sikkerhetsprotokoller. Vi trenger en bedre forståelse av situasjonen her og nå, og evnen til å reagere på den. Vi fokuserer på respons og folks sikkerhet. En del av dette innebærer å styrke den arktiske økonomien og gjøre menneskene som bor der mer robuste. Det er her investeringene kommer inn i bildet, forklarer Dans.

Et annet spørsmål, som også utløste applaus fra publikum, handlet om at Mike Dunleavy omtalte Alaska som «en eiendom», samt hans syn på urfolkssamfunn og klimaendringer.

Guvernøren sier at det ikke finnes et enhetlig syn på klimaendringer blant Alaskas urfolk.

– Min kone er en iñupiaq-eskimokvinne fra nord for polarsirkelen, og vi har vært gift i nesten 39 år. Jeg spurte moren hennes en gang hvordan det var i de gode, gamle dager. Hun sa at de egentlig ikke var gode. Man kunne dø av hva som helst, forteller Dunleavy til forsamlingen.

Han går ikke inn på eiendomspørsmålet.

Les også:

Sjefen for Natos operasjoner i nordområdene: – Må reagere ekstremt raskt

Reddet av olje

Deretter forklarer han hvordan oljeproduksjonen på North Slope økte forventet levealder for urbefolkningen med 13 år, faktisk «en av de største økningene i forventet levealder noe sted på planeten».

– Finansiering av skoler, klinikker, sykehus og flyplasser. I Alaska har vi et av verdens mest robuste helsesystem for urfolk. Alle innser at klimaet endrer seg og at Arktis blir varmere. Men blant urfolksgrupper finnes det ulike syn på hvordan Alaska har håndtert dette.

– Og Trump-administrasjonen skiller ikke mellom ulike grupper. Amerikanske borgere er alle like.

Tillitsbygging

En person i publikum vil vite hvordan investeringene i Arktis gjennomføres på en måte som inkluderer lokalsamfunnene.

Samarbeider dere og har samtaler på forhånd, slik at de blir en del av disse investeringene?

– Dette står i avtalen vår med Grønland. Vi har i størst mulig grad til hensikt å samarbeide med grønlenderne. Dette er deres land og vi må være forsiktige så vi ikke undervurderer dem. De er svært sofistikerte mennesker og fullt ut i stand til å håndtere egne anliggender, og de bli gode partnere, svarer Dunleavy.

– Vi må være respektfulle og oppmerksomme, og innse at gode ting tar tid. Det er en prosess preget tillitsbygging og læring, legger guvernøren til.

Trusler mot Arktis

USA var sterkt representert på årets Arctic Circle Assembly. Senator Lisa Murkowski (R) fra Alaska tok også ordet, men presenterte et bilde av forholdene i Alaska som var noe mer balansert, både i ordvalg og tematikk.

– Globale interesser vokser raskere enn noen gang. Skipsfart, energiproduksjon, mineralleting, fiskeri og turisme. Mange av disse områdene byr på store muligheter for vekst, handel og arbeidsplasser. Men andre, som klimaspørsmål og aggresjon, utgjør trusler, sier Murkowski.

– Og når det gjelder Russland, hvor skal jeg starte? Russland har erklært krig mot sjømat fra Alaska. Gjennom sin aggressive atferd fortsetter de å diskvalifisere seg selv fra samtalen om Arktis.

Tidlig varslingssystem

Senatoren ser på Arktis som et tidlig varslingssystem, dersom man følger med.

– Vi kan oppdage signaler og risikoer. Noen er naturlige, andre er menneskeskapte, men alle krever vår oppmerksomhet og et beredskapsnivå Arktis aldri har hatt før, advarer hun.

Hun sier at oljeutvinning krever oljevern og beredskap som ikke finnes i nordområdene.

– Mineralutvinning krever ikke bare høye standarder utformet for Arktis, men også veier, havner og energiforsyning, infrastruktur som ofte ikke finnes. Alle de ulike formene for sikkerhet vi ønsker, enten det gjelder nasjonal sikkerhet, regional økonomi, matsikkerhet, miljø eller energi, medfører ytterligere krav.

Mer forskning

Lisa Murkowski ønsker mer forskning i Arktis, ikke mindre.

– Vi må fortsette å investere i Arktis, men vi må satse mer på forskning, infrastruktur og forsvar.

Senatoren fra Alaska erkjenner at det finnes visse kommunikasjonsproblemer med resten av verden.

– USA er skyldig i en polarisert samtale som svinger fram og tilbake hver gang vi bytter administrasjon.

USA har, som hun uttrykker det, «rom for forbedring».

– Vi har sett hvordan forhold har vært anstrengte de siste 20 månedene, preget av fiendtlig retorikk, trusler om å ta territorium med makt og svekkelsen av langvarige, tillitsbaserte allianser. Men vi har også vist hvordan suksess ser ut, gjennom vår nylige avtale med Grønland og Danmark.

Styrkede partnerskap

Hun oppfordrer det internasjonale samfunnet til å etablere sterkere partnerskap i Arktis.

– Arktis' framtid ligger ikke i territoriell erobring, terrorisme eller handelskriger, og heller ikke i silotenkning og separate innflytelsessfærer. Den ligger i en fornyet forpliktelse til våre langvarige allianser og i det kontinuerlige arbeidet med å pleie og styrke dem.

Når det gjelder Trump-administrasjonens vedvarende fokus på sikkerhet i Arktis, deler Murkowski tanker om veien videre.

– Hvis administrasjonen ønsker å fokusere på nasjonal sikkerhet og styrking av infrastrukturen vår, bør vi diskutere dette fra et perspektiv om dobbel bruk og sikre at innbyggerne i regionen drar nytte av lavere energi- og transportkostnader. Vi må finne måter som gagner både administrasjonens mål og sikrer at nødvendige tiltak iverksettes for å bistå dem som bor, arbeider og oppdrar familier i Arktis.