Statslederne i Finland og Norge på Nordic Response: – En historisk merkedag av flere grunner

Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finlands president Alexander Stubb (Samlingspartiet) besøkte torsdag allierte tropper i Alta-området, Vest-Finnmark, som tar del i militærøvelsen Nordic Response. Her er de om bord på det nye norske kystvaktskipet KV Bjørnøya, der de også hadde et bilateralt møte. (Foto: Kristian Kapelrud/Forsvaret)

 

Sveriges rykende ferske Nato-medlemskap ble framhevet av Norges statsminister og Finlands president da de besøkte allierte forsvarsstyrker som nå øver i Finnmark under Nordic Response. Øvelsen og besøket er også begivenheter av historisk betydning, påpeker de – og varsler enda sterkere nordisk samspill framover.

English version.

– I dag er det flere årsaker til at vi kan bruke begrepet ‘historisk’. Den første og kanskje viktigste er at vi nettopp har ringt og gratulert vår gode kollega og venn, statsminister Ulf Kristersson, med at Sverige i dag blir Nato-medlem.

Alexander Stubb og Jonas Gahr Støre på telefonen med Sveriges statsminister Ulf Kristersson. (Foto: Matti Porre/Finlands presidentembete)

Alexander Stubb og Jonas Gahr Støre på telefonen med Sveriges statsminister Ulf Kristersson. (Foto: Matti Porre/Finlands presidentembete)

Det sier Finlands nye president Alexander Stubb som, sammen med Norges statsminister Jonas Gahr Støre, besøkte militærøvelsen Nordic Response i Alta-området torsdag. Deres pressekonferanse ble sendt av finske Yle.

Den svenske statsministeren skulle egentlig være med på besøket i nord, men er i Washington D.C. – der han denne ettermiddagen overleverte de nødvendige dokumentene for Nato-medlemskap til amerikanske myndigheter.

– At alle de nordiske landene nå er del av samme forsvarsallianse er en historisk hendelse, og det kjennes riktig og trygt. Det styrker broderfolkene i nord og vår felles sikkerhet, påpeker Støre.

USAs utenriksminister Anthony Blinken (i midten) var den første til å ønske Sverige velkommen som formell part i Atlanterhavspakten torsdag ettermiddag. Med dette kunne den svenske statsministeren Ulf Kristersson (t.v.) og utenriksministeren Tobias Billström glede seg over landets etterlengtede tilslutning til Nato. (Foto: Tom Samuelsson/Regeringskansliet)

Flere milepæler

Den historiske klangen ved denne dagen knytter seg også til at Finland – og nå også Sverige – for første gang deltar som Nato-land på en storskala alliert øvelse, framholder de to.

Nordic Response – med øving på hele Nordkalotten med tilhørende luftrom og havområder – er ikke minst òg et nytt format skapt nettopp med sikte på alliansens nordiske utvidelse.

Denne øvingsaktiviteten inngår dessuten i Steadfast Defender – Natos største øvelse siden den kalde krigen med 90 000 soldater fra alle nå 32 medlemstater. Av disse trener 20 000 fra 13 land nordpå.  

Den felles rammen er øving på et scenario der Atlanterhavspaktens artikkel 5 om kollektivt forsvar utløses. Her nordpå øves det på mottak av allierte styrker og felles operasjoner i møte med en fiktiv invasjon av Finnmark. Blant forsterkningene som kommer til er rundt 4100 finske og 4500 svenske soldater.

President Stubb og statsminister Støres innledet sitt Nordic Response-besøk i Alta-området på et feltsykehus. Der fikk de en introduksjon i hvordan det fungerer med mobile sykehus som kan følge tropper også i avsidesliggende strøk. (Foto: Matti Porre/Finlands presidentembete)

Tette bånd

– Nordic Response er Finlands største internasjonale militærøving noensinne. Det har vært interessant og betryggende å observere det arbeidet vi gjør her sammen med våre allierte – spesielt sammen med Norge og Sverige, fortsetter presidenten og øverstkommanderende for de finske forsvarsstyrkene.

Dette er også Stubb sin første utenlandsreise etter at han inntok presidentembetet sist fredag.

– Jeg er glad for at Alexander Stubb velger å besøke Norge som første land. Vi har et nært forhold. Vi samarbeider tett i sikkerhetspolitikken, og utveksler erfaringer om blant annet vårt naboskap til Russland. Også innen grønn omstilling er det et stort potensial for økt samarbeid – ikke minst i nord, sier Gahr Støre.

Høytidsstemning rundt den nordiske integrasjonen innenfor Nato og sterkt vennskap preger møtet mellom de to, som var utenriksministre samtidig fra 2008 til 2011.

Men deres felles besøk i nord innrammes også av et alvorstungt sikkerhetspolitisk bakteppe – med Russlands krig mot Ukraina og stadig forverrede forhold til Vesten.

I Vest-Finnmark møtte Norges statsminister og Finlands president blant andre sjefene for de to landenes hærstyrker, henholdsvis generalmajor Lars Lervik (t.v) og generalløytnant Pasi Välimäki. Nordisk hærsamarbeid ble kanskje særlig synlig under Cold Response i mars 2022, en utgave av den norskledede øvingsserien som nå har blitt videreutviklet til Nordic Response. Nevnte år deltok Sverige og Finland med styrker i én felles brigade under kommandoen til den norske hæren. (Foto: Tor-Magnus Øverås/Forsvaret)

Budskap til Russland

– Ærlig talt ser det ut som at Norge, Finland og andre land trener her for å kunne stoppe et russisk angrep. Er det mulig at Russland skulle kunne angripe Norge eller Finland om eksempelvis fem år? spør den finske avisen Iltalehti under pressekonferansen.  

– Denne øvelsen er basert på Nato-paktens artikkel 5, og det er første gang at Finland er med på en slik øvelse som alliert. Øvingen er også ment å virke avskrekkende. Med andre ord sender vi et visst budskap til Russland om at vi har kapasitet til å reagere hvis russiske styrker skulle angripe. Man må alltid forberede seg på alle scenarioer, men jeg ser fortsatt på et slikt angrepsscenario som usannsynlig. Jeg tror ikke at det vil skje, svarer Stubb.

– Jeg er helt enig med presidenten. Dette er jo en øvelse for å vise at vi kan ivareta vår sikkerhet, både gjennom egen innsats og i samarbeid med andre land. Men vi står i en situasjon preget av at Russland på et tidligere tidspunkt mobiliserte 150 000 soldater og angrep et annet land, supplerer Støre og fortsetter:  

– Vi ser ikke i dag at der er en direkte militær trussel mot Norge eller Norden. Samtidig må vi – hvis vi skal være ansvarlige og sørge for sikkerhet også framover – ha evne og kapasitet til å samorganisere våre forsvarsstyrker slik vi viser i dag.

Respons på russiske utsagn

Sekretæren for det russiske sikkerhetsrådet, Nikolaj Patrusjev, framholder at Nato med Steadfast Defender øver på væpnet konfrontasjon med Russland, melder det russisk statskontrollerte nyhetsbyrået Ria Novosti.

Nordic Response er «demonstrativ og provokativ», uttaler Russlands viseutenriksminister Aleksander Grusjko, ifølge det også russiske statskontrollerte nyhetsbyrået TASS.

I møte med slike utsagn sier de to nordiske lederne følgende:

– Responsen er likefram: Nato er ikke en trussel mot noen. De nordiske landene truer ingen land. Vi har rett til å skjøtte våre egne forsvar. Vi har en nabo som har gått til fullskala angrep mot en annen nabo. Som ansvarlige land som sørger for vår sikkerhet, tar vi realistiske grep for å være trygge på eget forsvar – med våre egne kapabiliteter, men også våre allierte sine, stadfester Støre.  

– Når man tilslutter seg en allianse, er det veldig viktig at man tar del i militærøvelser for å forbedre samvirket mellom styrkene. Den grunnleggende ideen er at vi har soldater uten grenser. Denne øvingen er ikke rettet mot noen – det er for vår egen sikkerhet og det bør ses som nettopp det, poengterer Stubb.  

Les også (artikkelen fortsetter):

Varsler dypere samarbeid

Om bord på Norges nye kystvaktskip KV Bjørnøya hadde også de to lederne bilaterale samtaler – også med henblikk på felles samarbeid med Sverige – og sammen bærer de bud om tettere interaksjon.  

– Jeg verdsetter at den nyvalgte finske presidenten, slik forgjengeren, har et så sterkt fokus på hvordan vi her i nord – det jeg kaller ‘Nord-Norden’ – kan samarbeide bedre for felles sikkerhet. I dag ble vi enige om at vi innen Natos toppmøte i Washington D.C. i juli skal ha et norsk-svensk-finsk møte for å fordype den politiske samtalen om hva dette åpner av muligheter for samarbeid mellom våre land, forteller Støre.

– Mer utdypende har Jonas invitert Ulf Kristersson og meg til Norge. En slik møtetradisjon ble innledet i Harpsund, Sverige, i fjor. Jeg vil senere innby mine kolleger til sommerresidensen i Gullranda i forkant av Nato-toppmøtet i 2025, tilføyer Stubb.

Demokratisk dimensjon

Støre peker blant annet på mulighetsrommet for et dypere nordisk operativt samvirke ved at de nå tre Nato-landene får «samme standarder og rutiner, samt samme prinsipper for samøving».

– Jeg vil også vektlegge at Nato er en politisk og militær allianse, og møtene i Det nordatlantiske råd [alliansens høyeste organ, journ. anm.] vil nå få et større demokratisk innslag med Finland og Sverige rundt bordet. Samtalene i Nato føres mellom allierte land med ulike bakgrunner. Etter min mening vil viktige prinsipper for oss i Norden styrkes med svenskene og finnene som nye samtalepartnere i denne sammenhengen, sier Støre.

I fortsettelsen spiller Stubb følgende inn:

– Startpunktet er jo at vi tre nordiske land produserer sikkerhet – vi konsumerer ikke sikkerhet. For norske ører er det kanskje bra å høre at vi har rundt 900 000 menn og kvinner som har fått en militær utdanning – og 280 000 menn og kvinner som vi kan mobilisere ganske raskt i eventuell krigstid. Vårt luftforsvar har 62 F/A-18 Hornet jagerfly, og vi har bestilt 64 F-35 jagerfly. Samtidig har vi Nord-Europas største artilleristyrke. Dette er bare noen eksempler på våre kapasiteter i dagens situasjon, bemerker presidenten og fortsetter:

– Finland vil, sammen med Sverige og Norge, gi en merverdi til Nato – og øvelsen som nå pågår i nord er et prakteksempel på dette.  

Kommandospørsmålet

President Stubb kommenterer også spørsmålet om Finland og Sverige skal knyttes til Natos nye styrkekommando i Norfolk, USA, slik Norge har blitt.

– For oss er ikke dette rundt Joint Force Command Norfolk og dets organisering et regionalpolitisk spørsmål, men et militærpolitisk og strategisk spørsmål. Vi arbeider sammen med våre allierte, spesielt med våre nordiske venner, for å finne optimale løsninger for hvordan vi beskytter dette området innenfor alliansen. En endelig beslutning rundt dette vil tas på sommerens toppmøte i Washington D.C. På det viset kan vi jo si at vi har kommet inn i Nato nettopp på et godt tidspunkt, smiler han.  

Et viktig mål med Nordic Response og annen øving innenfor Steadfast Defender er å teste Natos nye forsvarsplaner, vedtatt på forrige toppmøte. Under øvelsen i nord rapporterer Norges forsvar til JFC Norfolk, men går etterpå tilbake til å svare til JFC Brunssum i Nederland i påvente av kommandoens oppbygging.  

– Det viktigste for Norge nå er at JFC Norfolk blir oppbemannet så raskt som mulig, og at vi kan samle blant annet hele Norden under samme kommando og samme regionale forsvarsplan. Samt med tilhørende underliggende kommandostruktur. Norge har allerede godt med personell i Norfolk, men dette skal likevel økes betydelig de nærmeste par årene, sa Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en tale ved Oslo Militære Samfund i februar.

LES OGSÅ:

Nøkkelord