SpaceXs Starlink klar for arktisk militær kommunikasjon, melder USAs luftvåpen

English version.

Etter utvidelsen av SpaceXs satellittnettverk til arktiske breddegrader i 2022 og 2023, skal systemet nå være klart og pålitelig for militært bruk. Etter et ni måneder langt testprogram, som ble avsluttet i juni, har det amerikanske luftvåpenet konkludert med at systemet fungerte godt i regionens tøffe miljøforhold.

Det amerikanske militæret, inkludert kystvakten, har lenge uttrykt bekymring for upålitelig kommunikasjon i polare regioner. Arktis mangler mange av de tradisjonelle land-baserte kommunikasjon- og satellittbaserte forbindelsene som er typisk for andre deler av verden. 

Brian Beal, hovedingeniør ved Air Force Research Labaratory's Integrated Capabilities Directorate, forklarer at Starlink viste seg å være et "pålitelig høyytelses kommunikasjonssystem i Arktis," ifølge Bloomberg.

Testingen inkluderte utplassering av flere dusin Starlink-terminaler i områder med sterk vind og lave temperaturer. 

– Det gikk knirkefritt. Så snart vi fikk festet terminalene sikkert for å tåle sterk vind, så fungerte de godt uten problemer, bekrefter Beal. 

Lignende testing pågår fremdeles for OneWebs satellittnettverk og resultatene er forventet i 2024.

US Northern Command ba opprinnelig om 130 millioner dollar i finansering i 2020 for å starte testing av SpaceXs Starlink og konkurrentens OneWeb satellittnettverker. 

Bygger bakkebasert infrastruktur i Alaska

SpaceX har investert i bakkebasert infrastruktur over hele Alaska. Tre basestasjoner er blitt bygd i Nome, Fairbanks, og Kaparuk.

Bakkestasjonene som er knyttet til det globale internettet via fiberoptikk, er kritisk for sending av data mellom Starlink-satellitter og sluttbrukeren. 

En brukers forespørsel om data blir sendt fra den lokale Starlink-terminalen til den nærmeste satellitten og videre til bakkestasjonen. Bakkestasjonen, også kjent som en gateway, eller port, videreformidler forespørselen til datasentre. Når den mottar informasjonen, sendes den tilbake til satellitten, som deretter videresender den til brukerens terminal. 

Starlink-satellitter sirkler jorda i en lav bane på cirka 550 kilometer, sammenlignet med andre kommunikasjonsatellitter i geostasjonære baner som er mer enn 35 000 kilometer unna. Systemets latens – hvor lang tid det tar for data å reise frem og tilbake – er derfor veldig lav. Hele prosessen med forespørsel og tilbakesending av data tar vanligvis mye kortere enn et sekund.

Utvidelse av ikke-sivil bruk

Så langt har SpaceX sendt ut mer enn 5000 Starlink-satellitter i bane, hvorav flere enn 200 gir dekning i den arktiske regionen.

Starlinks ikke-sivile bruk har blitt utvidet de siste årene. Tidligere i år unyttet Nato-allierte tjenesten for å koble sammen ubemannede fly og overflatefartøy under en øvelse utenfor kysten av Portugal.

Starlinks kommunikasjonsevner har også blitt en kritisk ressurs for tropper i Ukraina. Tjenestene ble først levert gratis av Starlink før SpaceXs administrerende direktør Elon Musk truet med å avslutte tjenesten. Dette førte til at Pentagon begynte å betale for satellittid på vegne av Ukraina.

Avhengigheten av et privat selskaps kommunikasjonstjenester har fått varsellampene til å blinke blant militæreksperter.

Å tjenesteutsette slike tjenester i en region med økende strategisk betydning og hvor USAs kapasiteter er begrenset – inkludert den mye nevnte mangelen på isbrytere – vil garantert bli gransket nøye etter hvert som det amerikanske militæret kommer nærmere å anskaffe Starlinks tjenester i regionen.