Forventer mer samarbeid med Biden og Blinken i Arktis

Antony Blinken (til venstre) har tidligere vært viseutenriksminister fra 2015-2017. Fra 2013 til 2015 var han viserådgiver for nasjonal sikkerhet. I over 20 år har Blinken vært Joe Bidens (til høyre) rådgiver innen utenrikspolitiske saker. (Foto: Staff Sgt. Christopher Hubenthal/U.S. Air Force). 
Forskere sier den amerikanske sikkerhetspolitiske tilnærming til Russland i Arktis ikke kommer til å forsvinne under president Biden og utenriksminister Blinken. Imidlertid vil den nye administrasjonen sannsynligvis utnytte mulighetsrommene i Arktis for å skape mer samarbeid med Russland i regionen. 

Den påtroppende amerikanske presidenten Joe Biden presenterte en rekke personer til sin nye administrasjon under en pressekonferanse tirsdag denne uken. 

Flere sentrale personer i Obama-administrasjonen får toppstillinger i den nye regjeringen. Tidligere viseutenriksminister Antony Blinken og utenriksminister John Kerry vil innta stillingene som henholdsvis utenriksminister og spesialutsending for klima.

Arenaer for samarbeid

NUPI-forsker og professor ved Nordområdesenteret Elana Wilson Rowe sier til High North News at det ville vært overraskende dersom USAs utenrikspolitiske tilnærming til Arktis de neste fire årene skiller seg mye fra den som ble ført under Obama, med tanke på Blinken, Biden og Kerrys nærhet til Obama-administrasjonens utenrikspolitikk.

– Det vi kan forvente fra Antony Blinken i Arktis, er en videreføring av mye av det vi så under USAs formannskap i Arktis Råd fra 2015 til 2017. I den perioden var USA ledende og avgjørende i forpliktende avtaler vi i dag har i Arktis, for eksempel fiskeriavtalen for Polhavet og avtalen for arktisk vitenskapssamarbeid. USA var en pådriver i alle prosessene, ofte i samarbeid med Russland. 

Rowe forventer at Blinken og Biden-administrasjonen finner måter å bruke Arktis på mer enn det Trump-administrasjonen gjorde, blant annet for å opprettholde et samarbeid med Russland.

 – Med et godt rustet utenrikspolitisk apparat som nå ser ut til å innta utenriksdepartementet kommer USA muligens til å utnytte mulighetsrommene i Arktis for å skape en del mer samarbeid med Russland i Arktis, til tross for steile fronter i andre politikkområder, forteller Rowe

Elana Rowe sier nåværende utenriksminister Mike Pompeo ofte har spilt for galleriet hjemme og vært rettet mot innenrikspolitikk. Til tross for harde ordelag mot Kina og Russland i og utenfor Arktis-sammenheng, har ikke Pompeo snakket mye om Arktis. (Foto: NUPI).

Fokus på klimaendringer 

– Det som kjennetegnet John Kerrys arktiske politikk som utenriksminister, var et sterkt fokus på Arktis som et havområde og sterke koblinger opp mot klimapolitikk. Med han på laget er den største endringen vi kan forvente nå en administrasjon som ikke fornekter, men tar en proaktiv tilnærming for å jobbe globalt for å hindre forverring i klimaregnskapet. 

Rowe sier Biden-administrasjonens tilnærming til klimaendringer kommer til å prege den politikken som det vil være mulig å utføre i Arktis. 

Arktis råds ministermøte i Rovaniemi, Finland i 2019 endte uten en felles slutterklæring, nettopp på grunn av uenigheter fra USAs side rundt hvordan klimaendringene skulle omtales.

– Det kommer neppe til å skje igjen med det første, påpeker Rowe. 

“Together, this web of documents constitutes Russia’s updated plan for the Arctic, outlining Moscow’s long term priorities to ensure national security and protect national interests in the Russian Arctic Zone,” Dr. Buchanan says in a document review for NATO defense collegeDr. Buchanan is Lecturer of Strategic Studies with Deakin University for the Defence and Strategic Studies Course (DSSC) at the Australian War College. 
Elizabeth Buchanan er lektor i strategiske studier ved Deakin University for Defense and Strategic Studies Course (DSSC) ved Australian War College.

Lektor i strategiske studier Elizabeth Buchanan ved Deakin University i Australia skriver i en e-post til High North News at det i Arktis finnes nøkkelområder som begge parter er svært interessert i og kan fokusere på, særlig klimaforandringene.

– Biden vil fremheve dette temaet, noe som kan bety en re-orientering av midler og innflytelse bort fra hard sikkerhet. Moskva fokuserer stadig mer på klimaendringer, men da med fokus på de økonomiske konsekvensene som trusselen mot infrastruktur på energiområdet, heller enn på hva som er "det beste for menneskeheten".

– Men det er uansett fortsatt et grunnlag for dyptgående samarbeid, sier Buchanan. 

Påtroppende spesialutsending for klima: John Kerry var utenriksminister i USA fra 2013 til 2017. I 2015 signerte han Parisavtalen på vegne av USA. (Foto: Arctic Circle).

USAs utenrikspolitiske interesser vedvarer

Rasmus Gjedssø Bertelsen, Professor i Nordområdestudier, Barents Chair in Politics. Institutt for samfunnsvitenskap, UiT. Foto: Michael Morreau
Vil fortsatt engasjere seg: – Vi kommer fortsatt til å se at USA følger utviklingen på Grønland meget nøye og fortsetter sitt diplomatiske og økonomiske engasjement, sier Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor i Nordområdestudier. (Foto: Michael Morreau).

Trump-administrasjonen har i stor grad sett på Arktis gjennom en sikkerhetspolitisk linse og den amerikanske militære tilstedeværelse har økt i nordområdene.

Blant annet har amerikanske krigsskip og strategiske bombefly operert tett på Kola-halvøya der Russland lagrer sine strategiske atomvåpen. 

Professor Rasmus Gjedssø Bertelsen ved UiT Norges arktiske universitet sier til High North News at han ikke tror forholdet til Russland i Arktis på det sikkerhetspolitiske nivået vil endre seg med ny utenriksminister og administrasjon.

Dynamikken i nordområdene er i stor grad avhengig av hvordan forholdet mellom USA og Russland utvikler seg andre steder i verden:

– Det som i stor grad blir avgjørende for det amerikanske og russiske forholdet i nordområdene er hvordan USA og Russland håndterer interessekonflikten de først og fremst har i Øst-Europa. Hvis ikke den nye amerikanske regjeringen forstår hvordan man skal håndtere situasjonen og bringer konflikten fra Øst-Europa til Arktis, vil det ha svært negative konsekvenser for regionen. 

Grønland og Kina

USAs utenrikspolitiske interesser når det gjelder Grønland kommer også til å vedvare, uavhengig av administrasjon, understreker Bertelsen.

– Når den vanlige amerikanske utenrikspolitiske elite nå kommer tilbake vil den globale konkurransen mot Kina sannsynligvis være første prioritet. Den konkurransen vil også utspille seg i nordområdene. I det nordiske Arktis vil USA legge stort press for å hindre kinesisk kapital og aktivitet. 

– Grønland er særdeles viktig for forsvaret av USA og kontrollen av Nord-Atlanteren og det er derfor viktig for USA å holde Kina borte fra Grønland. USA kan ikke tolerere stor kinesisk tilstedeværelse eller investeringer på øya, legger han til.  

NUPI-forsker Rowe understreker også at stormaktrivaliseringen mellom USA og henholdsvis Kina og Russland, som også utspiller seg i Arktis, ikke kommer til å forsvinne:

– Men de utenrikspolitiske signalene USA velger å gi blir nok valgt mer med omhu. Signalene som gis kommer til å være viktige og tydelige. Det har ofte vært forvirrende å tolke Trump-administrasjonen i hva som er en viktig endring og det som er mer udisiplinert, politisk støy, avslutter Rowe. 

Nøkkelord