Kinesisk aktivitet øker i nordområdene: - Ingen tegn til militær tilstedeværelse, ifølge IFS-forsker

– Kineserne og russerne er overalt, særlig kineserne. Du ville blitt skremt av omfanget av kinesisk aktivitet utenfor norskekysten i nordområdene. Og vi må være årvåkne overfor dette. Vi må forstå hvorfor, uttalte USAs tidligere ambassadør til Norge, Kenneth J. Braithwaite, i en høring da han tidligere i mai skulle bekreftes til posisjonen som marineminister.

Kommandør over de amerikanske marinestyrkene i Europa og Afrika, admiral James G. Foggo III advarte også nylig om at alle burde være oppmerksomme på Russlands aktiviteter. Russland har «tatt en aggressiv tilnærming i Arktis».

Uttalelsene føyer seg inn i rekken av de siste års advarsler fra USA om russisk og kinesisk aktivitet i Arktis. Fokuset på Kinas aktiviteter i regionen er særlig mer fremtredende.

– Vil vi at Arktis skal forvandles til et nytt Sørkinahav, med økende militarisering og konkurrerende territorielle krav? 

Spørsmålet ble stilt av USAs utenriksminister, Mike Pompeo, i en tale før Arktis råds ministermøte i Rovaniemi, Finland i 2019. Pompeo langet ut mot Russland og Kina, blant annet mot det han mener er Kinas skjulte agenda i Arktis, der man bruker sivil infrastruktur for å etablere permanent militær tilstedeværelse.

Ikke registrert militær aktivitet 

Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier, mener det er riktig at kinesisk aktivitet generelt øker i nordområdene, blant annet gjennom investeringer og infrastrukturprosjekter, og at dette er noe som ikke er godt nok kartlagt fra norsk side.

Professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole. Foto: Institutt for forsvarsstudier. 

Han sier det imidlertid ikke er noen tegn til at kineserne opererer militært i regionen og i Norges nærområder i nord. 

Ser vi en reell militær opptrapping fra Russland og Kina i Norges nærområder i nord nå?

- I åpne kilder har ikke jeg sett tegn til at kineserne har operert militært i nordområdene, verken i Barentshavet, Polhavet, eller den nordlige sjørute. Jeg har ikke sett rapporter om at de har vært her med noen militære fartøy.

Han sier det er overraskende dersom de nylige uttalelsene fra amerikansk hold om kinesisk aktivitet refererer til militær tilstedeværelse i regionen. Den russiske militære aktiviteten i nord er på den annen side ikke noe nytt, understreker Tunsjø. 

- De seiler med krigsskip utenfor sin egen kyst og utenfor norske farvann, men det er internasjonale farvann. Det er ikke noe nytt ved det. De hevder sine interesser, noe som er helt naturlig gitt Russlands geografiske beliggenhet.

Økt amerikansk tilstedeværelse

- Det som imidlertid er nytt er at amerikanerne og britene nylig øvde sammen i Barentshavet uten at norske styrker var en del av øvelsen. Norge var helt sikkert forespurt, men hadde ikke kapasitet, og det sier mye, hevder han. 

Tidligere i mai seilte amerikanske og britiske skip sammen i Barentshavet for å utføre maritime sikkerhetsoperasjoner, ifølge en pressemelding. Det er første gang siden 1980-tallet at det amerikanske sjøforsvarets overflateskip opererer i Barentshavet. 

I den nyeste arktiske strategien fra USAs forsvarsdepartement kommer det fram at USA ser Arktis som en potensiell korridor for strategisk engasjement. Ifølge strategien er det i USAs nasjonale interesse å begrense Kina og Russlands mulighet til å bruke regionen som en korridor for strategisk konkurranse.   

Arktis er ikke en prioritet

Vil man se økende kinesisk militær aktivitet i regionen framover?

- Jeg tror vi vil se at det kommer noen kinesiske krigsskip på besøk som opererer i Nord-Atlanteren og Barentshavet og kanskje noe innover den nordlige sjøruten i årene som kommer.

Tunsjø mener det er to grunner til at det likevel ikke kommer til å bli stor militær aktivitet. 

- Den ene grunnen er at russerne ikke ønsker det. Jeg tror ikke russerne ønsker tung kinesisk militær tilstedeværelse utenfor sin egen stuedør, det russerne oppfatter som sin grunnleggende nasjonale interesse, som Barentshavet og den nordlige sjørute er. 

- Den andre grunnen er at kineserne har langt større og viktige oppgaver. De må bruke de krigsskipene de har for å nå sine mål i Øst-Asia spesielt, en region som er langt viktigere for dem enn Arktis og nordområdene. De vil prioritere å seile i Sør-Kinahavet, Det indiske hav, Øst-Kinahavet, Stillehavet, de områdene som er strategisk viktige for Kina.  

- Hvis de skulle operere militært i Arktis vil det ikke bare provosere amerikanerne, men det vil også provosere russerne. Det er ikke kineserne tjent med. Det er bedre å presse amerikanerne der kineserne har en fordel av å operere, for eksempel i Sør-Kinahavet. 

Vil den tiltagende stormaktrivaliseringen mellom USA og Kina påvirke nordområdene i stor grad?

- Man vil merke supermaktrivaliseringen mellom USA og Kina globalt, også i Arktis. Samtidig må man huske på hva som er viktigst for kineserne og Arktis kommer nederst på prioriteringslista. Det betyr ikke at de ikke vil være tilstede i regionen, følge med på utviklingen og investere, men det må holdes opp mot det som er de strategisk viktigste interessene til landet, og det er alt annet; Koreahalvøya, forholdet til India, Russland, Sør-Kinahavet, Sentral-Asia, Afrika, Latin-Amerika. Kanskje Antarktis til og med kommer høyere på prioriteringslista. 

Tunsjø påpeker at retorikken fra amerikansk hold om Kina i Arktis kan sees som en spillover-effekt, en ringvirkning av de grunnleggende motsetningen mellom USA og Kina som konsentrerer seg om Øst-Asia regionen, der sentrum av rivaliseringen er geografisk.