Ny amerikansk forsvarsstrategi for Arktis peker på økende usikkerhet og spenning i regionen

Arctic Edge 18
Den amerikanske hæren leder øvelsen ‘Arctic Edge 18’ i Alaska. (Foto: Isaac Johnson, US Air Force)
Den lenge ventede oppdateringen av den amerikanske Arktis-strategien er en forlengelse av utenriksminister Pompeos siste utspill. USA refser kinesiske og russiske tiltak for å utfordre den regelbaserte ordningen i Arktis.

Det amerikanske forsvarsdepartementet nye arktiske strategi ser utviklinger i regionen som stadig mer usikre, med "dyptgående og forsterkende problematiske strategiske trender." Samtidig som rapporten forklarer at det er mange positive tegn og samarbeidstendenser i Arktis, påpeker den nye strategien at sikkerhetssituasjonen i Arktis er kompleks og at regionen er inne i en "tid med strategisk konkurranse".

Til forskjell fra i tidligere Arktiske strategidokumenter ser USA nå regionen som en korridor mellom to soner for strategisk engasjement; den indisk/stillehavsbaserte og den europeiske, og forklarer at det er "en vei mot stormakt-konkurranse og aggresjon".

Følger opp kritikk av Russland og Kina

Dokumentet fortsetter den amerikanske tilnærmingen med å særlig nevne russisk og kinesisk aktivitet i regionen, sist gjennom den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeos tordentale under Arktisk Ministerråds-møtet i Rovaniemi i mai. Mens tidligere arktiske dokumenter knapt nevnte Kina, har landets aktiviteter fått mye oppmerksomhet i den oppdaterte strategien.

"Som forventet er det tydeligste skiftet fra den arktiske forsvarsstrategien i tidligere tider under Obama-administrasjonen det økte fokuset på Kina som strategisk konkurrent i Arktis. Mens strategien fra 2016 bare registrerte Kina som et av et dusin observatørland i Arktisk råd, omfatter denne nye strategien mer enn 20 referanser til Kinas aktiviteter og voksende innflytelse i Arktis", forklarer Ryan Uljua, seniorforsker ved The Arctic Institute.

Fokus på Kina

Dokumentet peker på at sivil kinesiske forskningsinnsats faktisk kan bidra til å styrke landets militære aktiviteter i Polhavet i fremtida. Kinas ferske innsats for å designe og bygge en atomdrevet vitenskapelig isbryter kan faktisk tjene som teknologisk testgrunnlag for atomdrevne hangarskip i fremtida.

USA kritiserer også Kinas forsøk på å undergrave regionens lover og normer og uttrykker bekymring for at landets aggressive økonomiske oppførsel, slik den viser seg andre steder i verden, skal gjentas i Arktis. "Pentagons strategi fokuserer særlig på Kinas bruk av strategiske investeringer for å få økonomisk styrke i regionen, så vel som på dets forsøk på å øve innflytelse på arktisk styre og stell", forklarer Uljua.

Strategien refser også Kinas krav som en nær-arktisk stat ved flere anledninger og sier uttrykkelig at "USA anerkjenner ingen andre krav til arktisk status av noen annen stat enn disse åtte [arktiske] landene" og at "Til tross for at Kina hevder å være en nær-arktisk stat anerkjenner ikke USA en slik status på noe vis".

Strategien utdyper videre om den kinesiske interessen i Arktis: "Til tross for at Kina ikke har noen territorielle krav i regionen søker landet en rolle i styre og stell i regionen. Som en del av Kinas nye silkevei-initiativ har det knyttet sine økonomiske aktiviteter i Arktis til landets overordnede strategiske mål".

Kritiserer Russlands aktiviteter

I strategien erkjenner USA at Russland har det største militære nærværet nord for Polarsirkelen og peker på landets omfattende innsats for å etablere nye militærbaser og skape et nettverk av luftforsvarsrakettsystem langs den nordlige kysten.

Dokumentet kritiserer også Russland for å bryte internasjonal lov med sitt forsøk på å regulere skipstrafikken langs Den nordlige sjørute, inkludert trusselen om å bruke makt mot fartøy som bryter russiske regler.

I denne sammenheng hevder USA at retten til fri navigering og overflyvning fortsatt er viktig for å ferdes i Arktis.  På samme måte som tidligere uttalelser fra amerikanske militære talsmenn forbeholder USA seg retten til å utfordre overdrevne maritime krav i Arktis gjennom å utføre navigasjonsøvelser.

Dobbelbunnet språk om klimaendringer

I tydelig kontrast til tidligere arktiske strategidokumenter nevner ikke den nye strategien klimaendringer direkte. Forsvarsdepartementet erkjenner imidlertid indirekte konsekvensene som klimaforandringer har på dets aktiviteter i Arktis og hvordan den i øyeblikket manglende forståelsen av klimaforandringer i regionen gjør at forsvaret kommer bakpå når det skal planlegge fremtidige operasjonelle behov.

Dokumentet fremhever hvordan for eksempel kysterosjon og tinende permafrost truer forsvarsinstallasjoner og hvordan "det å forstå og kunne forutsi det fysiske miljøet er kritisk for å møte oppdragets behov".

Selv om den nye strategien kommer med spesifikk kritikk av Kina og Russland, gir den på et overordnet nivå lite detaljert informasjon om hvordan USA har tenkt å øke sitt nærvær i Arktis. I stedet bruker det generelle ord og vendinger som "støtte elastisk infrastruktur", "foredle Arktisk holdning" og "gjøre det mulig med territoriell oppmerksomhet" for å beskrive USAs mål. Den fremhever også hvordan "USAs arktiske avskrekking vil kreve smidige, kapable og raske styrker med evne til å sette makt inn i og operere innenfor regionen på fleksibelt vis".

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: