Ny amerikansk forsvarsstrategi for Arktis peker på økende usikkerhet og spenning i regionen

Arctic Edge 18
Den amerikanske hæren leder øvelsen ‘Arctic Edge 18’ i Alaska. (Foto: Isaac Johnson, US Air Force)
Den lenge ventede oppdateringen av den amerikanske Arktis-strategien er en forlengelse av utenriksminister Pompeos siste utspill. USA refser kinesiske og russiske tiltak for å utfordre den regelbaserte ordningen i Arktis.

Det amerikanske forsvarsdepartementet nye arktiske strategi ser utviklinger i regionen som stadig mer usikre, med "dyptgående og forsterkende problematiske strategiske trender." Samtidig som rapporten forklarer at det er mange positive tegn og samarbeidstendenser i Arktis, påpeker den nye strategien at sikkerhetssituasjonen i Arktis er kompleks og at regionen er inne i en "tid med strategisk konkurranse".

Til forskjell fra i tidligere Arktiske strategidokumenter ser USA nå regionen som en korridor mellom to soner for strategisk engasjement; den indisk/stillehavsbaserte og den europeiske, og forklarer at det er "en vei mot stormakt-konkurranse og aggresjon".

Følger opp kritikk av Russland og Kina

Dokumentet fortsetter den amerikanske tilnærmingen med å særlig nevne russisk og kinesisk aktivitet i regionen, sist gjennom den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeos tordentale under Arktisk Ministerråds-møtet i Rovaniemi i mai. Mens tidligere arktiske dokumenter knapt nevnte Kina, har landets aktiviteter fått mye oppmerksomhet i den oppdaterte strategien.

"Som forventet er det tydeligste skiftet fra den arktiske forsvarsstrategien i tidligere tider under Obama-administrasjonen det økte fokuset på Kina som strategisk konkurrent i Arktis. Mens strategien fra 2016 bare registrerte Kina som et av et dusin observatørland i Arktisk råd, omfatter denne nye strategien mer enn 20 referanser til Kinas aktiviteter og voksende innflytelse i Arktis", forklarer Ryan Uljua, seniorforsker ved The Arctic Institute.

Fokus på Kina

Dokumentet peker på at sivil kinesiske forskningsinnsats faktisk kan bidra til å styrke landets militære aktiviteter i Polhavet i fremtida. Kinas ferske innsats for å designe og bygge en atomdrevet vitenskapelig isbryter kan faktisk tjene som teknologisk testgrunnlag for atomdrevne hangarskip i fremtida.

USA kritiserer også Kinas forsøk på å undergrave regionens lover og normer og uttrykker bekymring for at landets aggressive økonomiske oppførsel, slik den viser seg andre steder i verden, skal gjentas i Arktis. "Pentagons strategi fokuserer særlig på Kinas bruk av strategiske investeringer for å få økonomisk styrke i regionen, så vel som på dets forsøk på å øve innflytelse på arktisk styre og stell", forklarer Uljua.

Strategien refser også Kinas krav som en nær-arktisk stat ved flere anledninger og sier uttrykkelig at "USA anerkjenner ingen andre krav til arktisk status av noen annen stat enn disse åtte [arktiske] landene" og at "Til tross for at Kina hevder å være en nær-arktisk stat anerkjenner ikke USA en slik status på noe vis".

Strategien utdyper videre om den kinesiske interessen i Arktis: "Til tross for at Kina ikke har noen territorielle krav i regionen søker landet en rolle i styre og stell i regionen. Som en del av Kinas nye silkevei-initiativ har det knyttet sine økonomiske aktiviteter i Arktis til landets overordnede strategiske mål".

Kritiserer Russlands aktiviteter

I strategien erkjenner USA at Russland har det største militære nærværet nord for Polarsirkelen og peker på landets omfattende innsats for å etablere nye militærbaser og skape et nettverk av luftforsvarsrakettsystem langs den nordlige kysten.

Dokumentet kritiserer også Russland for å bryte internasjonal lov med sitt forsøk på å regulere skipstrafikken langs Den nordlige sjørute, inkludert trusselen om å bruke makt mot fartøy som bryter russiske regler.

I denne sammenheng hevder USA at retten til fri navigering og overflyvning fortsatt er viktig for å ferdes i Arktis.  På samme måte som tidligere uttalelser fra amerikanske militære talsmenn forbeholder USA seg retten til å utfordre overdrevne maritime krav i Arktis gjennom å utføre navigasjonsøvelser.

Dobbelbunnet språk om klimaendringer

I tydelig kontrast til tidligere arktiske strategidokumenter nevner ikke den nye strategien klimaendringer direkte. Forsvarsdepartementet erkjenner imidlertid indirekte konsekvensene som klimaforandringer har på dets aktiviteter i Arktis og hvordan den i øyeblikket manglende forståelsen av klimaforandringer i regionen gjør at forsvaret kommer bakpå når det skal planlegge fremtidige operasjonelle behov.

Dokumentet fremhever hvordan for eksempel kysterosjon og tinende permafrost truer forsvarsinstallasjoner og hvordan "det å forstå og kunne forutsi det fysiske miljøet er kritisk for å møte oppdragets behov".

Selv om den nye strategien kommer med spesifikk kritikk av Kina og Russland, gir den på et overordnet nivå lite detaljert informasjon om hvordan USA har tenkt å øke sitt nærvær i Arktis. I stedet bruker det generelle ord og vendinger som "støtte elastisk infrastruktur", "foredle Arktisk holdning" og "gjøre det mulig med territoriell oppmerksomhet" for å beskrive USAs mål. Den fremhever også hvordan "USAs arktiske avskrekking vil kreve smidige, kapable og raske styrker med evne til å sette makt inn i og operere innenfor regionen på fleksibelt vis".

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Tags