Norge og Russland enige om fiskeriavtale for 2023

Russisk tråler, Nord tral, til kai ved Kimek, Kirkenes

En russisk tråler til kai i Kirkenes tidligere i oktober. Nå har russiske og norske myndigheter igjen funnet sammen om felles kvoteråd for neste års fiske i Barentshavet. Samtidig varsler Russland at den vil kunne skrote fiskeriavtalen for 2023 hvis Norge skulle utestenge russiske fiskefartøy også fra havnene i Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø. (Foto: Astri Edvardsen)

Etter digitale forhandlinger har norske og russiske myndigheter nå fastsatt neste års fiskekvoter for Barentshavet. Avtalen kan imidlertid bli suspendert av Russland hvis Norge innskjerper havneforbudet ytterligere. 

På bakgrunn av kvoteråd fra den norsk-russiske forskergruppen for fiskebestander i Barentshavet, har Norge og Russland forhandlet fram en fiskeriavtale for 2023. Det melder Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding tirsdag ettermiddag.

– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten sikrer en havforvaltning i nordområdene som er både langsiktig og bærekraftig. Slik tar vi vare på verdens største torskebestand og de andre artene i Barentshavet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Russiske myndigheter har samtidig meddelt at denne avtalen kan bli lagt på is hvis Norge foretar en ytterligere innstramming av havneforbudet overfor russiske fiskefartøy.

Koblingen av fiskerisamarbeidet og havneforbudet

Da havneforbudet ble innført i vår gjorde regjeringen unntak for russiske fiskefartøy, med særlig henvisning til fiskerisamarbeidet med Russland. Etter en ny innstramming kan russiske fiskefartøy nå kun legge til kai i Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø – og de blir kontrollerte ved anløp.

– Norge har hatt et fiskerisamarbeid med Russland i nesten 50 år, også gjennom den kalde krigen. Vi har et viktig ansvar for å sikre god forvaltning av fiskebestandene som vi deler (...) og er avhengige av et fungerende fiskerisamarbeid med Russland for å få dette til i praksis. Unntaket for russiske fiskefartøy består derfor, men blir med dette strammet inn, uttalte fiskeri- og havministeren da regjeringen varslet endringen.

Norge slutter opp om Russland-sanksjonene og fører kontroll med at sanksjonsregimet etterleves, samtidig som myndighetene hegner om en bærekraftig fiskeriforvaltning, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i nevnte pressemelding. 

Nylig har det vært nordnorsk debatt rundt havneforbudet. Politimesteren i Finnmark vektlegger at etterretningstrusselen også gjelder for disse havnene, mens en rekke samfunnsledere i Troms og Finnmark framhever betydningen av arbeidsplasser og fiskerisamarbeidet. Begge parter har samtidig blikk for hverandres perspektiver.

Lavere torskekvote

Neste års totalkvote for nordøstarktisk torsk er satt til 566 784 tonn, noe som er 20 prosent lavere enn for 2022 – og den laveste kvoten siden 2009.

Dette samsvarer med rådet fra den norsk-russiske forskergruppen. Deres råd er rammet inn av en forvaltningsregel sier at kvoten ikke kan settes ned mer enn nettopp 20 prosent.

– Torskebestanden er på vei nedover, men vil trolig stabilisere seg om rådene blir fulgt, uttalte Bjarte Bogstad, bestandsansvarlig for nordøstarktisk torsk ved Havforskningsinstituttet, i september.

I mars ble Russland utestengt fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), som normalt gir kvoteråd for blant annet torskebestanden under norsk-russisk samforvaltning. Derfor har årets kvoteråd blitt utarbeidet av en bilateral forskergruppe fra Havforskningsinstituttet og Det russiske føderale forskningsinstituttet for fiskerier og oseanografi (VNIRO).

Nevnte totalkvote for torskefangst fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som i tidligere år. Den norske kvoten for 2023 vil være 260 782 tonn.

Forskningsorientert

Forskernes kvoteråd for nordøstarktisk hyse og snabeluer lå på omtrent samme nivåer som i fjor, med små reduksjoner. Norske og russiske myndigheter har også rettet seg etter disse anbefalingene.

  • Totalkvoten for hyse i 2023 er satt til 170 067 tonn, en nedgang på fem prosent fra kvoten for i år. Norges kvote vil være 84 177 tonn.
  • For snabeluer er samlet kvote på 66 779 tonn for neste år, noe som tilsvarer en reduksjon på 431 tonn fra i år. Den norske kvoten er på 46 081 tonn.
  • Neste års fiske av blåkveite vil kunne foregå innenfor totalkvoten på 25 000 tonn, hvorav den norske andelen utgjør 12 735.
  • Norske og russiske forhandlere har også besluttet å åpne for loddefiske i 2023 innenfor en totalkvote på 62 000 tonn. For norsk side gjelder en kvote på 37 150 tonn.
  • Norge reduserer også overføringen av sei til russisk fiske i norsk økonomisk sone med 605 tonn for 2023. Samtidig er overføringen av blåkveite fra russisk side til Norge satt ned med 240 tonn for samme år.

Norge og Russland òg enige om å fortsette arbeidet med en forvaltningsplan for reker – og om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2023.

Forskningssamspill ligger, sammen med tekniske reguleringer av utøvelsen av fisket og kontrolltiltak, til grunn for fiskerisamarbeidet som helhet. Landene har et langvarig og omfattende samarbeid rundt forskning på levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet.

signering av fiskeriavtale Norge Russland

Som i fjor høst har de norsk-russiske fiskeriforhandlingene foregått digitalt – den gang grunnet koronapandemien og nå i kjølvannet av Russlands krigføring i Ukraina. Her fra signeringen av fiskeriavtalen for 2022. Avbildet er Morten Berg, assisterende departementsråd i Nærings- og fiskeridepartementet og leder for den norske forhandlingsdelegasjonen, og på skjermen den russiske forhandlingslederen. (Foto: NFD)

LES OGSÅ:

Nøkkelord