Kraftige kinesiske reaksjoner etter Pompeo-tale

Mike Pompeo, USAs utenriksminister, på talerstolen i Rovaniemi, dagen før ministermøtet i Arktisk Råd. Foto: Gage Skidmore
USAs utenriksminister Mike Pompeo langet ut mot Kina i Rovaniemi. Reaksjonene fra kineserne lot ikke vente på seg. 

Frem til nå har Kinas konservative tilnærming til å utvikle en arktisk strategi vært vellykket, ettersom landet nå stort sett blir ansett for å være en betydelig aktør i Arktis etter bare noen få år med intenst engasjement i regionen, skrev Marc Lanteigne, som er kinakjenner og førsteamanuensis ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT i en analyse for kort tid siden. 

Og fortsatte: 

- Men etterhvert som antall kinesiskstøttede utviklingsprosjekter i Arktis vokser, øker også Beijings behov for å enda sterkere vise sin strategiske forpliktelse til nordområdene. Spørsmålene vil derfor handle om hvilken retning en slik endring i politikken vil ta, samt de etterfølgende reaksjonene fra regjeringene i arktiske land, særlig USA og Russland. 

Frontalangrep

Og man kan trygt si at det kom en slik reaksjon, da åtte arktiske ministre møttes i Rovaniemi i Finland i forrige uke. 

I en oppsiktsvekkende tale bare timer før det formelle møtet i Arktisk råd startet, gikk USAs utenriksminister Mike Pompeo til frontalangrep på både Russland og Kina

- Det finnes kun arktiske stater og ikke-arktiske stater. Det finnes ingen tredje kategori. Og å hevde noe annet gir Kina rett til ingenting, sa han blant annet. 

Ikke bare angrep han Kina.Han tegnet et bilde av et land uten arktiske rettigheter, som likevel tar seg til rette. Han refererte til det han karakteriserte som Kinas aggressive utenrikspolitikk i andre land, og tegnet et bilde av en nasjon med militære og geopolitiske ambisjoner også i Arktis. Samtidig som han avviste at Kina burde ha noen innflytelse overhodet i Arktis.

Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide under ministermøtet i Arktisk Råd.I bakgrunnen står Sergey Lavrov, Russlands utenriksminister og til høyre utenriksminister Timo Soini fra Finland. Foto: Arne O. Holm

Noe Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide langt på vei sa seg enig i da High North News snakket med henne dagen etter. 

Mens kineserne som var tilstede i salen under den oppsiktsvekkende talen stort sett nøyde seg med å riste på hodet og avstå fra å kommentere, har reaksjonene i etterkant ikke latt vente på seg. 

Kineserne bestrider signalene om at de, som en ikke-arktisk stat, har færre rettigheter enn andre.

"Ikke-arktiske nasjoner har omfattende rettigheter innen vitenskapelig forskning, navigasjon, overflygning, fiske, legging av undersjøiske kabler og rørledninger samt ressursutforskning og -utnyttelse i disse områdene" heter det i en leder i China Daily Mail.

Mener USA bør frykte andre enn Kina

I talen spurte Mike Pompeo seg blant annet: " Ønsker vi at viktig arktisk infrastruktur skal ende opp som kinesisk-bygde veier i Etiopia, som smuldrer opp etter noen få år. Vil vi at Arktis skal forvandles til et nytt Sørkinahav, med økende militarisering og konkurrerende territorielle krav? Vil vi at det sårbare arktiske miljøet skal bli utsatt for det samme økologiske ødeleggelsen forårsaket av den kinesiske fiskeflåten i havene rundt Kinas kyst?"

En uttalelse som får kineserne til å tenne på alle pluggene: 

"Hvis Washington er bekymret for territoriale krav i Arktis, bør de vende seg til andre medlemmer av Arktisk Råd. De kan være trygge på at uansett hvordan Beijing definerer sitt forhold til Arktis, "nær-arktisk" eller ikke, vil vi aldri ta del i en arktisk territorial konflikt."

China Daily Mail peker så tilbake på USAs nært forestående arktiske strategi som ventes fremlagt innen 1. juni. 

"Hvis fortiden er en veileder for fremtiden, vil den bare fortsette mønsteret av aggressiv oppførsel som USA har vist andre steder, inkludert i Sørkinahavet", skriver de. 

Latterlig

I samme avis, i en kommentarartikkel, går Zhu Feng, som er adm. dir for Collaborative Innovation Center of South China Sea Studies og dekan for Institutt for internasjonale relasjoner ved Nanjing University enda lenger.

"Kina har vært involvert i arktiske saker etter grunnprinsippet "gjensidig respekt, samarbeid, vinn-vinn-resultat og bærekraft". At USA kaller det kinesisk-russiske samarbeidet, som er i samsvar med internasjonale avtaler, en trussel mot den arktiske regionen, er latterlig", skriver han. 

Og mener tvert imot Kina kan bidra til redusere klimaendringene i regionen i fremtiden. 

Kommersielle interesser

Cheng Baozhi, seniorforsker ved Shanghai Institutes for International Studies, forstår at enkelte arktiske stater nøler med å tillate ikke-arktiske stater å utforske regionen og dens ressurser.

"Men ved å påstå at Kina og Russland er trusler mot Arktis, forsøker Pompeo å ta oppmerksomheten fra det faktum at USA kun ser på den smeltende isen i Arktis som en kommersiell mulighet", skriver han, og viser både til at USA vil trekke seg fra Paris-avtalen og at de blokkerte Arktisk Råd fra å komme fram til en fellesuttalelse som anerkjente klimaendringene. 

At USA kaller det kinesisk-russiske samarbeidet, som er i samsvar med internasjonale avtaler, en trussel mot den arktiske regionen, er latterlig
Zhu Feng
Zhang Yao, som er direktør for Center for Maritime and Polar Region Studies ved Shanghai Institutes for International Studies, mener at Arktis mangler en effektiv, autoritativ og representativ internasjonal styringsmekanisme. For tiden er Arktisk Råd den mest representative mekanismen, men det er bare en forumorganisasjon og mangler juridisk status i folkeretten, skriver han. Foto: Jouni Porsanger / Ministry for Foreign Affairs of Finland

Baozhi mener tvert imot at Arktisk trenger et godt samarbeid med ikke-arktiske stater for å ivareta og utvikle regionen på en bærekraftig måte. Og åpner for at Kina bør få større innflytelse i Arktisk Råd. 

Arktiske flaskehalser

Zhang Yao, som er direktør for Center for Maritime and Polar Region Studies ved Shanghai Institutes for International Studies, innleder sin kronikk i Global Times med å fastslå at Arktisk igjen har blitt en region der det foregår det de omtaler som geopolitiske konfrontasjoner, spesielt på grunn av at anspent forhold mellom Russland og vestlige land som USA. 

I avisa trekker han fram annekteringen av Krim og den økte militarisering i flere arktiske land som eksempler på det de beskriver som "flaskehalser" i det bilaterale samarbeidet. 

"Det har også vært oppnådd mye, men samarbeidet bærer preg av å ha bremset ned", skriver han.  

Yao mener at Arktis mangler en effektiv, autoritativ og representativ internasjonal styringsmekanisme.

"For tiden er Arktisk Råd den mest representative mekanismen, men det er bare en forumorganisasjon og mangler juridisk status i folkeretten. Det gjør det vanskelig for andre interessenter å koordinere mellom hverandre" skriver han, og nevner Arctic Economic Forum og Arctic Coast Guard Forum som eksempler.

Mener Silkeveien kan fremme samarbeid

Yao mener det kinesisk-russiske samarbeidsprosjektet Ice Silk Road (ISR) vil være en måte å fremme samarbeid og utvikling i Arktis. 

"Initiativet legger geopolitikken på hylla og framsnakker samarbeid i et vinn-vinn-perspektiv. I motsetning til geopolitiske konfliktene og de mange flaskehalsene i regionene, kan ISR representere en ny retning for fremtidig arktisk styring og samarbeid", oppsummerer han. 

Henrik Stålhane Hiims forskningsinteresser er kinesisk utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk i Asia. Han er også interessert i kjernevåpenspørsmål. Foto: NUPI 

Henrik Stålhane Hiim er forsker ved Nupi (Norsk utenrikspolitisk institutt) og har kinesisk utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk i Asia som forskningsinteresser. Han advarer mot bruke kinesiske medier som fasit på hva kineserne generelt synes om Arktis generelt og Mike Pompeos tale spesielt.

- Helt ærlig så tror jeg Arktis er veldig mye lenger ned på prioriteringslista for kinesiske myndigheter enn hva Pompeo skal ha det til, sier han, men mener talen har en rekke svakheter.

- Det at han trekker paralleller mellom kinesisk tilstedeværelse Arktis og Sørkinahavet, for eksempel, er veldig overdrevet. I Sør-Kina-havet er det intens rivalisering mellom Kina og USA og et stort antall territorielle konflikter. Det er overhodet ikke situasjonen i Arktis. Og jeg kan ikke skjønne at det er noen som helst grunn til at situasjonen skal bevege seg i den retning heller.

Hiim mener videre at Pompeos bekymring for «betydelig militært nærvær» fra kinesiske styrker i Arktisk er overspilt.

. Jeg sier ikke at det er utelukket at et og annet marinefartøy dukker opp i arktiske farvann. Men i all overskuelig framtid er kinesiske militære styrker bundet opp i Sørkinahavet og andre steder.

- Så hva kan være hensikten med en slik ordbruk og i et slikt fora?

- Jeg tror dette er nok et uttrykk for det generelle forholdet mellom USA og Kina, med stadig mer rivalisering. I USAs nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2018, pekes det på Kina og Russland som rivaler. Nå begynner dette synet å materialisere seg og prege den amerikanske politikken overfor Kina. Det er i alle fall ikke noe radikalt å finne i Kinas arktiske strategi som har utløst dette.

 

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: