Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: - Det er ikke uventet at vi fikk dette utfallet

Utenriksministrene Ine Eriksen Søreide og Mike Pompeo under ministermøtet i Arktisk Råd i mai. Foto: Arne O. Holm. 

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) skulle gjerne sett at de åtte arktiske statene ble enige om en felleserklæring før ministermøtet i Arktisk Råd i Rovaniemi, Finland. 

ROVANIEMI, FINLAND: Det er for så vidt ikke uventet at vi fikk et utfall som dette. På et tidspunkt ble det klart at det skulle mye til å få til en erklæring. Amerikanerne har tatt et veldig tydelig valg på det. Og vi sju andre landene ønsket ikke er erklæring som hadde et for svakt språk om klimaspørsmål. Det var grunnen til at vi ikke kunne finne et kompromiss. Men så ser man samtidig at Finlands oppsummering er veldig tydelig på klimaendringer og sånn sett speiler det synet, sier hun til High North News rett etter møtet. 

Les mer: Dette blir det første møtet i Arktisk Råd uten felleserklæring

Ikke overrasket

I den uttalelsen som ble skrevet under ved møtets start, står det at majoriteten av medlemmene anerkjenner klimaendringene som en stor utfordring.

På spørsmål om hvilket signal denne formuleringen sender til verden, svarer hun: 

 Jeg er ikke så veldig overrasket over det, tatt i betraktning slik amerikanerne har tatt den agendaen videre. Det har jo for eksempel ført til at når vi nå samarbeider med USA om klima, så samarbeider vi i stor grad med de ulike delstatene, som er veldig offensive og fremoverlente både når det gjelder ny teknologi og det grønne skiftet, enn med USA på føderalt nivå. Vi er nødt til å ta til etterretning de politiske føringene de har på klima, men samtidig understreke den sterke og dype enigheten det er på andre områder. 

Les også: Med sju mot en stemme ønskes jorda god bedring, hilsen Arktisk Råd

Hun peker på utenriksminister Mike Pompeos uttalelser om forpliktelsene til Arktisk Råd og arktisk samarbeid.

 Dette er faktisk bare andre gang alle åtte utenriksministrene er samlet. Og det forteller noe om prioriteringene som gjøres i Arktisk Råd. 

Står fritt til å tale

Mike Pompeo holdt en uannonsert tordentale der han gikk til verbalt angrep på Russland, Kina og til dels Canada.

Søreide er heller ikke veldig overrasket over det som av mange ble oppfattet som et solostunt fra den amerikanske utenriksministeren. 

 Det står jo amerikanerne selvfølgelig helt fritt til å gjøre, uten at jeg har kjennskap til hvilke avtaler som ble gjort med det finske formannskapet i forkant. Pompeo er jo på en rundreise til flere land i regionen og han holder og har holdt taler de fleste steder. Jeg tror også at det er en viss forventning til at når en amerikansk utenriksminister kommer til et sted, så gis det en eller annen form for uttalelse. 

Har et godt samarbeid

Hun er imidlertid opptatt av å understreke at samarbeidet i arktisk og Arktisk Råd er godt. 

 Og det kommer ikke av seg selv. Vi har jobbet veldig hardt og tatt mange vanskelige politiske beslutninger for å komme dit. Og det må vi belage oss på å gjøre også i fremtiden. Det blir ikke noe mindre hardt arbeid for å opprettholde Arktis som en fredelig region og som et område der vi faktisk løser det vi opplever som felles problemer. 

Pompeo sa i sin tale kun timer før Arktisk råd-møtet at: «Det finnes kun arktiske stater og ikke-arktiske stater. Det finnes ingen tredje kategori. Og å hevde noe annet gir Kina rett til ingenting».

Det er Norges utenriksminister langt på vei enig i: 

 Vi er tydelige på at samarbeidet med ikke-arktiske stater i Arktis må skje på de premissene som ligger der. Internasjonal rett, havretten, de rammene og spillereglene som vi har satt opp for samarbeidet, de må respekteres. Selv om vi ønsker et godt samarbeid med Kina og andre land, må det skje på de premissene vi setter opp.

«Litt spesielt»

Men Pompeo gikk også til angrep på det han mener er et Russland som rasler med sablene. 

– Russland lager allerede avtrykk i snøen i form av militærstøvler. Ingen benekter at Russland har betydelige arktiske interesser. Vi anerkjenner at Russland ikke er den eneste arktiske nasjonen som kommer med ulovlige krav. USA har en lang omstridt tvist med Canada om nordvest-passasjen, sa Pompeo. 

Hva varsler dette? Har den internasjonale «spill-over-effekten» nådd Arktisk Råd? 

Jeg tror vi skal være veldig forsiktige med å tolke det så langt, innleder Søreide og fortsetter: 

Det Pompeo sier, er heller ikke noe nytt, men det er litt spesielt at det sies i forbindelse med et møte i Arktisk Råd. Det er det som vekker oppsikt, kanskje mer enn innholdet. Ut fra det Pompeo sa i går under middagen og fra talerstolen under ministermøtet, er det ingenting som tyder på at amerikanerne har mistet interessen for Arktis som en fredelig og stabil region, snarere tvert imot. Men ordbruken er en annen enn det vi er vant til og det har vi sett nå i to- to og halvt år - og det er klart at det er litt utfordrende å venne seg til. Men jeg opplever likevel at samarbeidet og forpliktelsene til Arktisk Råd er veldig sterk, også fra amerikanernes side. 

Amerikanerne ser langt fram

Hun tror utgangspunktet for talen og formålet med budskapet er at USA vil signalisere et fornyet engasjement for Arktisk og at de ser langt fram for å identifisere potensielle problemområder:

Men disse problemområdene er ikke her i dag, tvert imot er Arktis en region som veldig mange ser til. En region som uten dette samarbeidet kunne vært utfordrende. 

Hun erkjenner mange fortsatt lever i en tro på at Arktis er en region der det eksisterer et kappløp om ressurser og at alt går i negativ retning. 

Men det stemmer overhodet ikke. Den interessen for eksempel kineserne viser, materialiserer seg foreløpig ikke i mange konkrete samarbeid. De ressursene vi kjenner til i Arktis, de tilhører jo de ulike arktiske statene. 

Må finne balansen

Hun legger ikke skjul på at Arktis er et område som øker i militærstrategisk betydning. 

Vi må finne det rette balansepunktet. Da er det å ha riktig og god kunnskap om det som skjer. Vi bidrar fra vår side med å formidle at det ikke er all militær aktivitet i nærområdene våre som betyr en militær eskalering, men at det heller ikke er alt som er ønskelig.

Hun tror amerikanerne ofte ser tjue år fram i tid når de uttaler seg.

Og da er det klart at det strategiske bildet kan ha endret seg. Vi jobber nok mer her og nå, samtidig som vi har et blikk på de strategiske implikasjonene av det som kan komme, avslutter hun.

Nøkkelord