USAs klimaskepsis skaper uro før toppmøte i Arktisk Råd

Utenriksministrene fra samtlige åtte arktiske stater, inkludert USAs Michael Pompeo, Russlands Sergej Lavrov og Ine Eriksen Søreide, er ventet til Rovaniemi 7. mai, hovedbyen i den arktiske delen av Finland.

Utenriksministerne i Arktisk Råd møtes bare annenhvert år. Det er uten sammenligning det mest avgjørende politiske forumet i Arktis, og det at alle åtte ministrene møter opp har høy symbolverdi for det arktiske samarbeidet. Men forhandlingene i forkant av møtet om konkret klimainnsats i Arktis har blitt alvorlig hindret av USAs klimaskepsis.

Pessimisme før ministermøtet

Det er en risiko for at utenriksministrene, under amerikansk påvirkning, lar felles anstrengelser i Arktis stå i stampe eller sogar reduserer klima- og miljøinnsatsen i Arktis i stedet for å forsterke innsatsen mot klimaforandringer og øke klimastøtten til de arktiske samfunnene, dyrelivet og miljøet.

Det forteller en overraskende pessimistisk professor Timo Koivurova på telefon fra Rovniemi. Koivurova er direktør for forskningsinstituttet Arctic Centre ved University of Lapland i Rovaniemi, og han er en av de beste ekspertene på Arktisk Råd. Det store spørsmålet før tirsdagens møte er for ham ikke lenger om klimaarbeidet kan utvides og styrkes, men om Arktisk Råd i det hele tatt får mulighet til å fastholde det nåværende nivået på klimainnsatsen.

- Det er den bekymringen jeg og alle andre som følger forhandlingene i Arktisk Råd har akkurat nå. Spørsmålet er om USA kan leve med dagens nivå på klimaarbeidet i Arktisk Råd, sier han.

Timo Koivurova har forsket på internasjonalt samarbeid i Arktisk i en årrekke. Han deltar selv i vitenskapelig og praktisk arbeid som utføres i regi av Arktisk Råd, og han fremhever også denne gangen de mange felles resultater som har kommet gjennom samarbeidet i Arktis. Men han er først og fremst bekymret for dybden i den amerikanske klimaskepsisen. Ved forrige ministerrådsmøte i Arktisk Råd, som fant sted i Fairbanks, USA i 2017, lot USAs daværende utenriksminister Rex Tillersong seg bare i tolvte time overtale til å støtte en rekke klimainitiativer. Koivurova er alvorlig i tvil om hvorvidt en tilsvarende kursendring vil skje denne gangen.

Les også: I 12. time jobbes det på spreng for å bli enige om en felleserklæring

Hemmelige forhandlinger

De diplomatiske forhandlingene i forkant av møtet i Rovaniemi er fortrolige. Ministrene skal sammen med representanter for folkegrupper i Arktis vedta en felles slutterklæring som skal stake ut retningen for samarbeidet i Arktisk Råd de neste to årene. Samtidig er det ventet at de ville vedta den første felles langsiktige strategien for arbeidet i Arktisk Råd. Men både canadiske og nordiske følgere tett på prosessen har i den senere tid luftet store frustrasjoner over de amerikanske forhandlerne.

Den finske forhandlingslederen Aleksi Härkönen fortalte i mars til ArcticToday.com at forhandlingene ble hemmet av ”ulike meninger om hvilket alvor klimaforandringene bør møtes med”, og Radio Canada rapporterte om hvordan canadiske diplomater har funnet det ”vanskelig å finne formuleringer, spesielt når det gjelder klimaet, som USA kan støtte”. Andre kilder bekrefter vanskelighetene og det vil være uklart helt til det siste hvorvidt rådet vil lykkes med å vedta den lenge ventede strategien.

- I et forsøk på å sikre felles fremdrift, uten å nevne klimaforandringene direkte og dermed provosere de amerikanske forhandlerne, har tilhengerne av en mer aktivistisk linje prøvd i noe tid å sikre fokus på FNs bærkraftsmål. Men også på det punktet later den amerikanske motviljen til å være sterk. – Det har jeg merket i mitt eget arbeid, sier Koivurova.

- I første omgang fant de det mest problematisk da jeg fokuserte på utvalgte deler av bærekraftsmålene. Men til slutt ba de om at jeg overhodet ikke skulle nevne bærekraftmålene, forteller han på telefon fra Rovaniemi.

Klimaet viskes vekk

De amerikanske anstrengelsene for å unnvike klimaforandringene i Arktis nådde et foreløpig høydepunkt sist i april, da den amerikanske kystvakten offentliggjorde en 46-siders strategi for sin fremtidige innsats i Arktis.

Her lyktes det å fullstendig unngå formuleringen ’klimaendring’, mens klimaskadene i Arktis – herunder de tallrike jordskredene, eroderte kystsamfunn, forsuring av havene, truet dyreliv, økende stormer, ødelagt infrastruktur, forsvinnende is og tinende permafrost – i stedet beskrives med omskrivninger som ’miljømessig transformasjon’.

Trump-administrasjonen arbeider samtidig hardt med å sikre internasjonal oljeindustri adgang til oljeutvinning i en av USAs mest berømte naturparker, ANWR – Arctic National Wildlife Refuge, som ligger i det nordøstlige Alaska, på kysten mot Nordishavet.

Verre enn russisk opprustning

I mediene og den politiske debatten om Arktis er det ofte den russiske opprustningen i regionen som fører til overskrifter. Russland har gjenåpnet en rekke baser langs sin nordlige kyststripe og på øyer i Nordishavet, en utvikling som også det danske Forsvarets Etterretningstjeneste følger i sine risikovurderinger.

Les mer: Kina kjøper 20 prosents andel i Novateks nyeste LNG-prosjekt i russisk Arktis

For første gang siden 2. Verdenskrig er amerikanske tropper fast utstasjonert i Norge, USA og Europa holder fast ved alvorlige sanksjoner mot Russland etter Krim-krisen i 2014, og nedrusningsavtaler er oppsagt. Men blant de faste iakttakerne av arktisk samarbeid finnes det stadig en tro på at Russland og de øvrige arktiske landene oppriktig ønsker å videreføre det praktiske samarbeidet i Arktis, upåvirket av sikkerhetspolitikken.

Les også: Den amerikanske kystvakten tildeler kontrakt for ny isbryter i polarklassen

Klima mer splittende enn sikkerhetspolitikk

Mer enn 60 statsvitere, jurister og andre medlemmer av et sikkerhetspolitisk arktisk nettverk nominerte i januar 2018 Arktisk Råd til Nobels Fredspris, ikke minst fordi rådet i deres øyne har evnet å fortsette sitt arbeid for de arktiske samfunn, biodiversitet, klimaforskning og miljøet på tross av de sikkerhetspolitiske spenningene.

Les mer: Har Arktisk råd kraft nok i seg til å bevare Arktis som en fredelig og samarbeidende region?

Timo Koivurova mener at den amerikanske motviljen mot å anerkjenne klimaforandringene i Arktis i dag virker mer forstyrrende for samarbeidet i Arktisk Råd enn de sikkerhetspolitiske faktorene.

- Arktisk har alltid spilt en stor rolle for Russlands overordnede militære strategi, men jeg oppfatter det ikke slik at det har forstyrret Arktisk Råds arbeid, sier han.

- Relasjonene mellom Russland og de vestlige landene har ikke vært et kjerneproblem for Arktisk Råd, men det har smitteeffekten fra Trumpadministrasjonen, og den er voksende. Jeg syns det er rett å si at den også har forstyrret Arktisk Råds løpende arbeid, sier han.

De åtte regjeringene som er representert i Arktisk Råd (Russland, USA, Canada, og de fem nordiske landene) vedtok i 2017 en forsterket innsats mot blant annet utslipp av sot, som utgjør et alvorlig og ofte oversett klimaproblem i Arktis. Sotpartikler fra industri, kullkraftverk og husholdninger i USA, Asia og Europa føres med vinden mot nordområdene, hvor de farger snø og is sort, noe som igjen tiltrekker mer solvarme og øker smeltetempoet og skader klimaet.

Flere av de arktiske regjeringene vil gjerne styrke dette arbeidet, men det kan bli vanskelig.

Bekymringene vokser

- Nå når vi nærmer oss ministermøtet, vokser bekymringene fordi diskusjonene om klimaet er så vanskelige. Budskapet er at Trumpadministrasjonen slett ikke bryr seg om multilaterale fora, sier Koivurova. De arktiske regjeringene har gjennom Arktisk Råd, i tillegg til innsatsen mot sot og metan, også iverksatt en rekke praktiske prosjekter som skal hjelpe arktiske samfunn med å tilpasse seg klimaforandringene. Men de amerikanske diplomatene trår nå på bremsen.

Timo Koivurova nevner som eksempel hvordan planene om en ny felles-arktisk kommisjon med fokus på særlig miljøbesktytede soner i arktiske farvann nå muligens må avlyses eller utsettes på ubestemt tid. Utsikten til at de arktiske regjeringene skal spille en mer aktiv og samlet rolle på vegne av Arktis i de internasjonale klimaforhandlingene, og for eksempel sikre en sterkere global innsats mot utslipp av sot, virker på samme måte å svinne hen.

Vil Pompeo stramme ytterligere til?

Samarbeid i Arktisk Råd og dets forskjellige organer gir stadig markante resultater, som Koivurova understreker. I 2018 ble det innført et historisk forbud mot fiskeri i Nordishavet, et forbud som foreløpig gjelder i 16 år eller inntil forskerne får oversikt over hvordan fiskestimene flytter seg i takt med den globale oppvarmingen. Bindende avtaler om forebygging av oljekatastrofer, redningsarbeid til sjøs og forskning blir lamgsomt implementert i praksis. Forskerne i Rådets vitenskapelige arbeidsgrupper produserer mengder med data sominngår i utviklingen av de arktiske samfunnene, i de internasjonale klimaforhandlingene og i arbeidet for global biodiversitet, og det dras også langsomt inn i Kina, Japan, Sør-Korea og andre land som er tatt opp som observatører i Arktisk Råd. Finnene, som har hatt formannskapet i Arktisk Råd de to siste årene, er stolte over at Verdens Meteorologiske Organisasjon nå bidrar til mer presise klimamodeller og bedre is- og værvarsler i Arktis.

Det faktum at alle de åtte arktiske utenriksministrene er tilstede i Rovaniemi på tirsdag vil med rette bli tolket som en bekreftelse på det arktiske samarbeidets styrke. Men særlig Michael Pompeos deltakelse kan ifølge Timo Koivurova vise seg å også komplisere saken. Pompeo vil, som en av president Trumps nærmeste, kanskje ikke være tilbøyelig til å akseptere et medansvar for selv ganske milde erklæringer hvis disse skulle forplikte USA til nye eller sogar bare eksisterende avtaler om klimainnsats.

Martin Breum er dansk journalist og forfatter av flere bøker om Arktis og det danske riksfellesskapet.

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet på dansk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.