Sveriges toppolitikere på Cold Response: Viktig signal om forsvarssamarbeid
De svenske styrkene som nå øver i Nord-Norge med norske og finske styrker, samt styrker fra andre Nato-land, fikk i går besøk av sin statsminister Magdalena Andersson og opposisjonslederen Ulf Kristersson. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).
Mandag var Sveriges statsminister Magdalena Andersson (S) og opposisjonslederen Ulf Kristersson (M) i Nord-Norge for å møte de svenske styrkene som nå deltar på storøvelsen Cold Response. I Sverige er nå Nato-spørsmålet høyaktuelt.
14. mars startet den norskledede militærøvelsen Cold Response 2022 for fullt i Norge, med hovedtyngde i nord. Øvelsesserien holdes annethvert år med allierte og partnerland.
I år deltar rundt 30.000 soldater fra totalt 27 land, da Nato-medlemmer og partnerne Sverige og Finland. Dette er den største norskledede øvelsen gjennomført i Norge siden den kalde krigen.
Øvingen skal ifølge Forsvarets operative hovedkvarter pågå fram til 1. april og foregår nå nord i Nordland og i Troms. På programmet er også mange besøk fra politiske og militære ledere i deltakerlandene, som de svenske toppolitikerne, samt fra ledere i Nato.
De svenske styrkenes brigadehovedkvarter nær Bjerkvik i Narvik kommune var destinasjon for statsminister Magdalena Andersson (Socialdemokraterna) og opposisjonslederen Ulf Kristersson (Moderaterna). På Skoglund leir er svenskene samlokaliserte med finske styrker.
– Dette besøket var veldig viktig. Denne øvelsen har vært planlagt lenge. Men det er klart at vi med bakgrunn i sikkerhetssituasjonen nå, sender et viktig signal om at det finnes samvirke, samarbeid og beredskap til å forsvare våre territorium, sa statsministeren under en felles pressekonferanse, rapporterer Aftonbladet.
Sverige deltar med rundt 1600 soldater, både landstyrker og jagerflystyrker, ifølge Försvarsmakten. Disse er blant annet fra Norrbottens regiment, landets nordligste fylke. Den finske kampgruppen på 680 soldater opererer som del av en svensk brigade, informerer det finske forsvaret.
«Nato-frågan»
Statsministerens og opposisjonslederens felles besøk på militærøvelsen kom i stand på førstnevntes initiativ. En slik invitasjon over politiske skillelinjer, ble godt mottatt hos lederen for Moderaterna.
Med bakgrunn i sikkerhetssituasjonen nå sender vi et viktig signal om at det finnes samarbeid og beredskap til å forsvare våre territorium.
– Når det råder krig i Europa, gjør vi alt for å samarbeide, sa Kristersson under besøket, ifølge Aftonbladet.
Sverige vil søke om Nato-medlemskap hvis Moderaterna vinner høstens valg, uttalte han sist fredag. Helst bør den svenske søknaden sendes allerede denne våren, sammen med en finsk en, mener Kristersson og viser til svensk og finsk drøfting av Nato-spørsmålet i lys av Russlands invasjon av Ukraina.
Centerpartiet, Liberalerna og Kristdemokraterna stiller seg også positive til medlemskap til alliansen. Sverigedemokraterna utelukker ikke rask tilslutning til denne linjen hvis sikkerhetssituasjonen krever det. Dette melder Sveriges radio.
Moderaternas valgløfte har blitt kritisert av utenriksminister Ann Linde (S), som etterlyser “bred politisk konsensus” i Nato-spørsmålet, rapporterer også den svenske radiokanalen. Vänsterpartiet og Miljöpartiet holder på sitt nei-standpunkt, skriver SVT.
Tidligere i mars sa statsminister Andersson at en rask søknadsprosess nå vil være spenningsdrivende og bidra til ytterligere destabilisering av sikkerhetssituasjonen i Europa, ifølge Reuters.
Den svenske regjeringen tok i forrige uke initiativ til tverrpolitisk dialog og analyse av den nye sikkerhetssituasjonens konsekvenser for svensk sikkerhetspolitikk.
Regjeringen lanserte også en styrking av Försvarsmakten med nær tre milliarder svenske kroner i 2022, med full tverrpolitisk støtte i det svenske parlamentet.
– Det som er viktig for meg, er å forsøke å få til en bred oppslutning rundt politikken. Vi ser nå på hvordan vi kan tilrettelegge ressurser for forsvaret. Og vi har nettopp startet gjennomgangen av sikkerhetspolitikken. I denne prøver vi å samarbeide tett med de andre partiene i Riksdagen, kommenterte statsminister Andersson på Skoglund leir, ifølge Aftonbladet.
Sveriges statsminister Magdalena Andersson var med på å kjøre stridsvogn under besøket på Cold Response 2022. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).
Sterkere forsvarssamarbeid
Forsvarssamarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland har blitt styrket de senere årene. I 2019 deltok 4600 soldater fra den norske hærens Brigade Nord på øvelsen Northern Wind ved grensen mellom Sverige og Finland.
De tre landene er del av det nordiske forsvarssamarbeidet Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO), som også inkluderer Danmark og Island.
I 2020 inngikk det ovennevnte trekløveret en avtale om mer samordnet operasjonsplanlegging, blant annet for deres nordlige områder (Nordkalotten). Forrige måned rapporterte NRK om et nytt tett samarbeid mellom landenes hærer, illustrert ved hærsjefenes møte på Garnisonen i Porsanger.
Også innenfor NORDEFCO-rammen, signerte Norge, Sverige, Finland og Danmark i februar en kontrakt om felles anskaffelser av uniformer.
Finland og Sverige deltok òg på deler av det ekstraordinære forsvarsministermøtet i Nato 16. mars om situasjonen i Ukraina og alliansens videre håndtering av krisen.
– Som formann i forsvarssamarbeidet NORDEFCO, har Norge tatt initiativ til løpende dialog og koordinering med Sverige og Finland om denne krisen, uttalte forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet etter dette Nato-møtet.
Artikkelen er oppdatert.
