Sjøforsvaret er til stede i nord, men har ikke ekstra nærvær rundt gassproduksjonen

KNM Thor Heyerdahl på Svalbard-tokt i slutten av september. Sjøforsvaret sender hvert år en fregatt dit for å hevde Norges rett til å utøve myndighet over øygruppen etter Svalbard-traktaten. (Foto: Forsvaret)

Fregatten KNM Thor Heyerdal har nylig vært på årlig Svalbard-tokt for å hevde norsk suverenitet. Russland beklager seg over dette militære nærværet. I mellomtida har ikke Sjøforsvaret tatt noen spesielle grep rundt Snøhvitfeltet og gassanlegget på Melkøya.

I lys av de nylige skadene på gassrørledningene i Østersjøen, samt økt droneaktivitet på norsk sokkel fortrinnsvis i Nordsjøen, har beredskapen rundt norsk olje- og gassindustri blitt styrket.

Blant annet skal Forsvaret ha mer synlig tilstedeværelse i områdene rundt petroleumsinstallasjoner, vektla statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i forrige uke. 

I forlengelsen har tre av totalt 15 kystvaktskip blitt omdirigert til å patruljere norske olje- og gassfelt i Nordsjøen. Dette gjelder også et maritimt patruljefly av typen P-3 Orion, med hjemmebase på Andøya, Vesterålen.

Kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Torill Herland. (Foto: Forsvaret)

Kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Torill Herland. (Foto: Forsvaret)

Disse suppleres av fregatter fra norsk og britisk side, samt norske F-35 jagerfly. Tyskland og Frankrike skal òg bidra til nærvær i norsk sektor.

– Tre kystvaktfartøy er dedikert til å patruljere rundt norske olje- og gassfelt. KV Sortland, KV Jarl og KV Bergen rullerer på å patruljere olje- og gassfeltene, samtidig som de er på normal kystvaktpatrulje der de utfører normalt kystvaktarbeid. Oppdraget til Kystvakten opprettholdes inntil videre, skriver Sjøforsvarets kommunikasjonssjef, kommandørkaptein Torill Herland, i en e-post til High North News.

 

Normal kystvaktaktivitet i nord

Kystverket har nordpå hevet sikringsnivået ved to havneanlegg utenfor Hammerfest: Equinors gassanlegg på Melkøya og NorSea Polarbase i Rypefjord.

Politiet i Finnmark har blant annet iverksatt økt patruljering ved samfunnskritisk infrastruktur i fylkets petroleumsbransje, og melder om tett samarbeid med Forsvaret og andre beredskapsaktører. Dette politidistriktet skal så langt ikke ha bedt om bistand fra Heimevernet til vakthold. 

På spørsmål om Sjøforsvarets tilstedeværelse i nord med hensyn til petroleumssektoren – som i området rundt LNG-anlegget på Melkøya og dets 143 km lange rørledning fra Snøhvitfeltet i Barentshavet – svarer Herland følgende:

– Kystvakten holder ved lag sin normale aktivitet i nord og syd. Det er gjort noen justeringer, men den statlige slepebåtberedskapen og andre kystvaktoppgaver opprettholdes som normalt. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak i forbindelse med Melkøya og Snøhvitfeltet.

Av sikkerhetshensyn ønsker ikke Forsvaret å si om noen av de nevnte kystvaktskipene er flyttet fra patrulje i nordlige farvann. HNN har også vært i kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter om sjøaktiviteten i nord, noe som omtales senere i saken.

KV Sortland på patrulje i Troll-feltet i Nordsjøen. Dette er et av tre kystvaktfartøy som har blitt omdirigert til å passe på olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen. Kystvaktfartøyene har sin hjemmebase ved Kystvaktens hovedkvarter på Sortland, Vesterålen. (Foto: Forsvaret)

Svalbard-tokt

Fregatten KNM Thor Heyerdahl har som fortalt nylig vært på Svalbard-tokt for å vise nærvær og hevde norsk suverenitet over øygruppa. Den er omgitt av Norskehavet og Grønlandshavet i vest, Barentshavet i øst og Polhavet i nord.  

– Sjøforsvaret sender årlig minst en fregatt til havområdene rundt Svalbard både for å patruljere, men også for å bygge egenkompetanse om områdene og klimatiske forhold. I tillegg gjennomføres det normalt møter med lokale myndigheter, forteller Herland.

Den årlige fregatt-seilasen tjener som supplement til Kystvaktens patruljering. Til vanlig er det kystvaktskip som ivaretar norsk tilstedeværelse i farvannene rundt Svalbard-øyene Spitsbergen, Bjørnøya og Hopen, samt polarøya Jan Mayen.

Kystvakten, underlagt Sjøforsvaret, står blant annet for suverenitetshevdelse, fiskerikontroll, samt søk- og redningsberedskap. I høst har eksempelvis KV Svalbard, KV Andenes og KV Barentshav vært på ulike oppdrag ved øygruppa.

– Fregatten drar normalt direkte til Longyearbyen [på Spitsbergen, journ. anm.], men kan også ha andre oppdrag. Seilasens varighet varierer, og avhenger av oppdragsporteføljen i det aktuelle havområdet. Jeg er ikke kjent med at fartøyets lettbåt gjennomførte oppdrag i fjorder i området ved siste patrulje, uttaler Herland.

KNM Thor Heyerdahl på Svalbard (2), september 2022

Det norske flagget blafrer i baugen til KNM Thor Heyerdahl mot snødekte fjell på Svalbard. Russland uttrykker på ny misnøye med fregattens årlige seilas. «Åpenbart prøver Oslo, under parolen om å “vise flagget”, å gjøre en innsats for å konsolidere Spitsbergen i sin militære sfære.», uttaler talsperson Zakharova for det russiske utenriksministeriet. (Foto: Forsvaret)

Russisk kritikk

Torsdag ble Norge anklaget av Russland for å ha styrket sitt militære nærvær rundt Svalbard, som fra russisk side kalles for Spitsbergen (navnet fram til 1925).

– Vi registerer oss de pågående forsøkene fra norsk side på å bygge opp militær tilstedeværelse rundt øygruppa Spitsbergen, sier talsperson Maria Zakharova i en uttalelse fra det russiske utenriksministeriet.

Zakharova peker i første rekke på fregatten KNM Thor Heyerdal sine Svalbard-seilas:

– Som tidligere, presenteres besøket til det største krigsskipet i den norske flåten som en “demonstrasjon av suverenitet” for Norge over øygruppa.

Hun viser òg til oppfattet «aktivering av den norske kystvakten i Svalbard-området, inkludert i farvannet til den russiske landsbyen Barentsburg». Konkret skal et kystvaktfartøy ha seilt i dette farvannet 30. september uten å gitt sedvanlig forvarsel til russisk side, ifølge henne.

Svalbardtraktaten

Russisk kritikk av norsk militær tilstedeværelse i havområdene rundt Svalbard forekommer regelmessig, som ved de årlige fregatt-toktene. Også denne gangen henviser Russlands utenriksministerium til Svalbardtraktaten.

Artikkel 9 i denne sier at Norge ikke skal opprette noen militærbase der, og at traktatområdet aldri må brukes i krigsøyemed.

Norges militære nærvær på Svalbard ligger på et lavt nivå, og består hovedsakelig av Kystvaktens oppsyn. Traktaten hindrer ikke slik militær aktivitet fra norsk side.

Lørdag kommenterte det norske utenriksdepartementet den russiske anklagen. 

– Svalbard er norsk, og for Norge er det selvsagt viktig at Forsvaret er kjent med forholdene på og rundt Svalbard. Kystvakten opererer regelmessig rundt Svalbard, og legger til kai ved behov. Det har over mange år, og på årlig basis, vært etablert praksis at en norsk fregatt også anløper Svalbard, skriver departementet i en e-post til NRK.

– Norge fører konsistent og forutsigbar politikk i samsvar med Svalbardtraktaten. Synspunktene fra russisk side er godt kjent for norske myndigheter, legger UD til.

I januar ble for øvrig en fiberkabel i sjøen mellom Svalbard og fastlandet skadet. I fjor oppsto også brudd på en undersjøisk bredbåndskabel i Lofoten. Myndighetene mener at skadene trolig skyldes menneskelig aktivitet. Det nylig anslaget mot rørledningene i Østersjøen kan kaste nytt lys over disse hendelsene, meldte HNN sist uke.

Forsvaret følger som vanlig situasjonen i våre nærområder tett.

Talsperson for FOH, senior kvartermester Marius Vågenes Villanger

Mer seiling i nord

I kjølvannet av Ukraina-krigen fikk Forsvaret i mai en ekstraordinær bevilgning på tre milliarder kroner. Midlene ble blant annet rettet til umiddelbare grep for å styrke forsvarsevnen i nord, som økt maritim aktivitet.  

Fregatter, ubåter, korvetter og Kystvakten skal seile mer i nordområdene, skrev regjeringen om strakstiltakene i vårens stortingsmelding om forsvarssektoren.

I september fulgte High North News opp rundt strakstiltakene. Kystvakten har økt antall patruljedøgn, og marinen har en kontinuerlig tilstedeværelse i prioriterte områder med blikk for russisk og alliert aktivitet, informerte Forsvarsdepartementet da.

– Forsvaret har god oversikt

På spørsmål om Sjøforsvaret stadig har slikt vedvarende nærvær i prioriterte områder, som i nord, svarer Forsvarets operative hovedkvarter følgende:

Talsperson for FOH, senior kvartermester Marius Vågenes Villanger. (Foto: Forsvaret)

– Forsvaret følger som vanlig situasjonen i våre nærområder tett, og har god oversikt over aktivitet gjennom daglige operasjoner. Dette gjelder tilstedeværelse og patruljer med styrker og sensorer på land, i luften, på sjøen, under vann og i cyberdomenet, skriver talsperson for FOH, senior kvartermester Marius Vågenes Villanger, i en e-post til HNN.

– Samtidig er det umulig å være overalt til enhver tid. Norge har en langstrakt kystlinje og enorme havområder. Det forgår fortløpende vurderinger og prioriteringer av hvordan vi best skal benytte våre fly, fartøy og landbaserte sensorer for å skape så god felles situasjonsforståelse som mulig, fortsetter Villanger.  

– Av naturlige årsaker kan vi ikke kommentere hvor vi til enhver tid er eller hvordan vi opererer, føyer han til.

Samspill med allierte og politiet

Forsvaret har fleksible enheter som brukes der det anses som viktigst, påpeker han.

– Dette er vi heller ikke alene om, og Nato-medlemskapet gjør at vi også har våre allierte å spille på. Det foregår fortløpende informasjonsutveksling og koordinering av aktivitet – både innenfor rammen av allierte og totalforsvaret, spesielt opp mot politiet.

Med hensyn til Nordsjøen, viser Villanger trolig til nevnte bistand fra britisk, tysk og fransk side.

I nordområdene står som kjent USA for vesentlig aktivitet. Den nye forsvarsavtalen med amerikansk side ble ratifisert i juni, og gir to «omforente områder» i nord: Evenes flystasjon og Ramsund orlogsstasjon, Sjøforsvarets nordlige hovedbase.

– I den situasjonen som vi nå står i er det viktig å presisere at en rekke aktører jobber tett sammen. Det sivil-militære samarbeidet i Norge er meget godt, tilføyer han.

Nye midler til Sjøforsvaret

I sitt nye forslag til forsvarsbudsjett for 2023, vil regjeringen blant annet styrke Sjøforsvaret med flere årsverk og da med vekt på Ramsund orlogsstasjon.

Regjeringen foreslår også investeringer i blant annet nye kystvaktfartøyer og ubåter, samt oppgradering og oppdatering av eksisterende fregatter, ubåter og sjømålsmissiler.

Ramsund, som ligger utenfor Harstad, skal etter planen bli en framskutt base for Norges nye ubåter. Disse skulle opprinnelig leveres fra 2029, men er forsinket.

LES OGSÅ:

Nøkkelord