Russland avslutter avtale med Finland om militære evalueringsbesøk

I tidligere år har Russland blant annet utført militære evalueringsbesøk ved Rovaniemi flystasjon til Lapplands flyflotilje i Nord-Finland. Nå trekker Moskva seg fra avtalen som har muliggjort slike gjensidige besøk. (Foto: Jesper Sundström/Försvarsmakten)

 

Sist tirsdag varslet Russland oppsigelse av en bilateral avtale med Finland om ekstra militære evalueringsbesøk. Før pandemien utførte partene årlig slike besøk hos hverandre. Dermed svinner enda et tillitsskapende tiltak på det militære feltet.

English version.

Russland sier opp avtalen med Finland om ekstra militære evalueringsbesøk med virkning fra og med torsdag 1. juni. Det skriver det finske utenriksministeriet i en pressemelding.

Moskvas begrunnelse for oppsigelsen framgår ikke, men har trolig tilknytning til Finlands nye Nato-medlemskap.

Etter avtalen har Russland kunnet foreta årlige besøk av denne typen i Finland – og Finland har mer spesifikt kunnet utføre årlige besøk i tidligere Leningrad militærdistrikt. Dette består i dag i Vestre militærdistrikt og Nordflåten militærdistrikt.  

Moskva og Helsinki inngikk den bilaterale avtalen i 2000 – da som et tilskudd til Wien-dokumentet. Sistnevnte er en avtale mellom 57 medlemsstater i Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om tillitsbyggende tiltak på det militære feltet. Den er sentral for konvensjonell våpenkontroll.

– Wien-dokumentet er fortsatt i kraft, og oppsigelsen gjelder ikke andre tiltak som inngår i dokumentet, for eksempel inspeksjons- og evalueringsbesøk, presiserer det finske utenriksministeriet.

Flere gjensidige besøk

Den russisk-finske avtalen ble sist anvendt før pandemien grunnet Russlands krigføring mot Ukraina.

I årene 2017 og 2019 gjennomførte Russland evalueringsbesøk til flyflotiljen i Karelen (Sørøst-Finland) – og i 2016 og 2018 til flyflotiljen i Lappland (Nord-Finland).

På sin side utførte Finland evaluering i 2016 i Ostrov (Pskov oblast, øst for grensen til Estland), i 2017 i Besovets (Karelen), i 2018 i Sputnik (Murmansk oblast), samt i 2019 i Luga (Leningrad oblast).

Økende behov

Innenfor OSSE-området finnes det 23 tilsvarende bilaterale avtaler – blant annet en finsk-svensk. Området omfatter alle europeiske land, Tyrkia, Kypros, USA, Canada og åtte post-sovjetiske stater i Sentral-Asia og Kaukasus.

Russland har ingen liknende bilaterale avtaler innenfor OSSE, men deltar i to multilaterale avtaler rundt Svartehavsregionen.

– Full implementering av Wien-dokumentet bør gjenopptas umiddelbart. Finland arbeider for å styrke det internasjonale systemet for våpenkontroll, sikre driftsforholdene til traktatorganisasjonene og forbedre sikkerheten. Vi legger vekt på overholdelse av våpenkontrollavtaler og tillitsskapende tiltak, skriver utenriksministeriet og fortsetter:

– Det vil være et enda større behov for konvensjonell våpenkontroll i Europa og tillits- og sikkerhetsskapende tiltak etter Russlands krig i Ukraina.

Finlands utenriksminister Pekka Haavisto (De Grønne) har dessuten nylig uttrykt bekymring for framtida til OSSE, melder Yle. Bakteppet er at Russland og Belarus blokkerer Estlands kandidatur for neste formannskapsperiode i organisasjonen.

Nedrustning og rustningskontroll

Mandag signerte Russlands president Vladimir Putin en lov om oppsigelse av CFE-avtalen om konvensjonelle styrker i Europa. Avtalen omhandler reduksjon av slike styrker, og ble inngått i 1990 mellom Nato-landene og de seks medlemstatene i den daværende Warszawapakten.

Russland suspenderte sin deltakelse i traktaten i 2007, og har nå altså trukket seg helt ut av den. «Traktaten har mistet sin relevans og møter ikke Russlands interesser», er begrunnelsen ifølge Kreml.

Ny START-avtalen er den siste gjenværende nedrustningsavtalen mellom USA og Russland. Den gjelder verifiserbar reduksjon og begrensning av strategiske offensive våpen, og ble fornyet i 2021 – med varighet fram til 2026. I februar annonserte Moskva suspensjon av traktaten – herunder inspeksjoner fra amerikansk side – men at landet samtidig vil overholde dens begrensninger.

Mer konkret regulerer sistnevnte avtale antall utplasserte interkontinentale og ubåtbaserte ballistiske missiler, deres (atom)stridshoder og utskytningsplattformer, samt tunge bombefly og kjernefysisk bevæpning av disse.

INF-avtalen mellom USA og (Sovjet-)Russland om forbud mot landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen brøt sammen i 2019. Tilbaketrekning fra traktaten ble først varslet av Washington med henvisning til russiske brudd. Moskva trakk seg også fra den kort tid etter.

USA trakk seg fra ABM-avtalen med Russland i 2002 om forbud mot utvikling og utplassering av sjø-, rom- eller mobilt landbaserte rakettforsvarssystemer.

LES OGSÅ:

Nøkkelord