Nyhetsbrev: Arktis åpner opp mens konsekvensene sakte kommer til syne

Har corona virkelig løsnet jerngrepet rundt verden? Kan de sårbare nordområdene endelig trekke pusten og tenke framover? Det gjenstår å se. Det vi vet er at pandemien får konsekvenser for framtiden, blant annet innenfor matproduksjon. Og kanskje har vi lært noe også?

For coronakrisen har vist oss hvor mange prosesser som ligger bak logistikken for å få det vi trenger til matbutikkene her i Norge, skriver stipendiat ved Nordområdesenteret, Johannes Schmied.

Han får støtte i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, som mener Norge har en viktig jobb å gjøre for å trygge norsk matsikkerhet.

Verdien av samarbeid

Michael Mann elsker svømming og friluftsliv. Noe det var flust av på Island.

For EUs ferske arktiske ambassadør – som startet sin ny jobb med hjemmekontor i Brussel 1. april og ikke har truffet et eneste menneske bortsett fra familien siden – handler lærdommen i

etterkant av krisen om samarbeid:

– Medlemsstatene i EU er sterkere sammen. Det tar vi med oss. Og jeg tror vi vil tenke annerledes om ressursene våre. Ikke minst i Arktis som er så rik på dem.

Hans diplomatkollega i København, Norges ambassadør Aud Kolberg, melder om tomme gater når hun sykler på jobb i vårsola, men at både Danmark, Færøyene og Grønland har begynt en gradvis og forsiktig åpning. Det er hun glad for.

Og sjefsredaktør Arne O. Holm selv? Han har lært seg å lukke ørene for krisens utallige «spåkaller» (ja, for det er stort sett menn), som tyter fram og strør om seg med ukvalifiserte gjetninger.

Økonomiske konsekvenser

Heidar Gudjonsson, AEC Chairman, Iceland. Photo: AEC

En av ekspertene som faktisk vet hva han snakket om, er leder av Arktisk økonomisk råd, islandske Heidar Gudjonsson, som er oppriktig bekymret for de økonomiske konsekvensene av Covid-19: – Om globaliseringen avtar, blir Arktis rammet mye hardere enn resten av verden.

Mens resten av Arktis letter på grepet rundt viruset, observerer vi dessverre det motsatte i Russland. Denne uka ble sjefsredaktør Arne O. Holm intervjuet om High North News sin solide dekning av corona i nord, og kunne rapportere om et kraftig utbrudd av Covid-19 på et psykiatrisk sykehus i Arkhangelsk.

Nå er det slik at det arktiske menneskets møte med viruset, ikke har enerett på kampen for tilværelsen. I Barentshavet står nå slaget om iskantsonen, der polisen møter åpent hav og de koker av liv. Liv som kan gå tapt med katastrofale følger om sonen flyttes nordover. Fredag falt dommen og i skrivende stund røpet kilder til media, at sonen skulle flyttes noe sørover, noe som også ble bekreftet på en pressekonferanse fredag.

Den gule linjen er iskanten Greenpeace og de miljøfaglige instansene vil ha. Dersom den blir vedtatt ligger åtte oljelisenser innenfor iskantsonen. Rød linje viser isfrekvens på 30 prosent av aprildagene 1967-1989, mens grønn linje viser isfrekvens på 30 prosent av aprildagene 1988-2017. (Foto: Norsk olje og gass)

Iskantsonen flyttes sørover

Det sårbare Arktis og iskantsonen er også tema for professor ved Handelshøgskolen Nord universitet, som stiller spørsmål ved beredskap og turisme. For hvem har ansvaret for å bygge opp nødvendig kapasitet for krise, beredskapsledelse og kompetanse i arktiske områder?

Mens iskantsonen debatteres heftig i Norge, jobbes det iherdig fra russisk side for å holde nordøstpassasjen isfri, og den nye isbryteren vil være dobbelt så kraftig som det de har i dag.

Livet i nord er mer enn virus, og viktige saker må løftes opp. Som at Stortinget har bestemt at statens fiskerihavner skal overføres fra Kystverket til fylkeskommunene 1. januar 2020, og at tre fylker nekter å signere avtalen. En avgjørelse fylkesrådsleder i Nordland fylkeskommune,Tomas Norvoll stiller seg bak.

Du kan også lese om trusler og rasisme mot samer i Sverige i etterkant av historisk høyesterettsdom her.

Ha en god helg og tips oss om det som skjer i ditt Arktis!

Hilsen nyhetsredaktør for High North News
Trine Jonassen