Natos generalsekretær på besøk i nord: Økende fokus på nordområdene i alliansen

– Å være her for å diskutere forsvaret av Norge, men også for å fokusere sterkt på nordområdene er ekstremt verdifullt.

Det sier Natos generalsekretær Mark Rutte på helikopterdekket til KV Svalbard med Ramsundet i Sør-Troms som bakteppe. 

Torsdag besøkte han Ramsund orlogsstasjon og Evenes flystasjon med statsminister Jonas Gahr Støre som vert. Utenriksminister Espen Barth Eide og forsvarsminister Tore O. Sandvik var også til stede. 

– Dette besøket er svært viktig for meg fordi det handler om Nato og Norge – og hva vi kollektivt gjør for å holde Natos territorium trygt. Et sentralt element er å få en bedre forståelse av situasjonen i nordområdene – og hvordan de sju landene i det høye nord samarbeider, framholder Rutte.

Sammen om nordlig Nato-fokus

– Vi vet at nye sjøruter åpnes opp i nord, og at russerne og kineserne blir mer og mer aktive her. Vi vet at vi har en problemstilling når det for eksempel gjelder isbryterkapasitet.

– Vi gjør stadig mer sammen, og Nato blir også i økende grad involvert i å se på hvordan vi best kan koordinere all denne innsatsen. 

De sju arktiske landene i Nato har nettopp nylig kommet fram til en felles tilnærming til nordområdene og Arktis – og hvordan alliansen skal jobbe med å styrke sikkerheten i regionen, forteller statsminister Støre. 

Med beina og blikket i nord

På High North News’ spørsmål om hans fremste input fra besøket i nord, framhever Rutte de graderte orienteringene han fikk om nordområdene og Russland fra sjefene for Forsvarets operative hovedkvarter og Etterretningstjenesten. 

Å få innblikk i situasjonen i nord sett fra et nordlig ståsted, som her i Ramsund, gjorde også inntrykk på Natos generalsekretær. 

– Det å være her, oppleve disse omgivelsene og snakke med folk som jobber med nordområdene, gir en påminnelse om hvor viktig denne regionen er. Det gir også stor inspirasjon i det videre arbeidet [med nordlige problemstillinger, journ. anm.], sier generalsekretæren til HNN. 

Han viser også at han under orienteringene på KV Svalbard tok kart med Nordpolen i sentrum i nærmere øyesyn. 

– Det gir en perspektivendring å se på et slikt kart som viser hvor tett de ulike delene av Arktis er sammenkoblet – der sju av landene er i Nato og så et Russland som samarbeider tett med Kina, sier Rutte.

Oversiktsbilde

– Jeg setter pris på at generalsekretæren kommer til Norge veldig tidlig i sin periode for å få en oversikt over hva nordområdene og Arktis virkelig betyr – både for Arktis i seg selv, men også for Natos sikkerhet i det store bildet, sier Støre.  

– Verdens største atomvåpenarsenal ligger i nord, like ved den norske grensen. Norge har verdens nest lengste kystlinje, og kjenner de strategiske viktige havområdene i nord godt. Vi er Natos øyne og øre i nord. Jeg er glad for at generalsekretæren fikk enda bedre innsikt i dette under sitt besøk, poengterer også statsministeren. 

Han viser også til at Norge skal bygge opp et nytt alliert luftoperasjonssenter i nord. Dette skal få sin permanente lokalisering ved Reitan i Bodø kommune, annonserte statsministeren på tirsdag. 

Viste fram kapabiliteter

Under besøket fikk Nato-sjefen også et nært innblikk i praktisk samvirke mellom norske og allierte styrker. 

På Ramneset skyte- og øvingsfelt tok Rutte og ministrene del i en øvelse med aktivitet til sjøs, på land og i lufta. Spesialstyrker i hurtiggående båter på gjennomførte en infiltrasjonsoperasjon, F-35 jagerfly simulerte beskytning av markerte mål og Bell 412 helikoptre sørget for ekstraksjon.

Fra en lavvo med godt utsyn over neset ga generalsekretæren og ministrene kommando til pilotene i jagerflyene. 

Støre valgte å ta med Rutte til nettopp Ramsund og Evenes fordi disse basene tjener som sentrale knutepunkter for mye alliert trening og øving – som inkluderer både sjøstyrker, spesialstyrker, luftstyrker og landstyrker. Sommeren 2022 ble begge basene til norsk-amerikanske omforente områder.

Statsministeren tok også generalsekretæren med på en helikoptertur over Ofotregionen, og konkret inn mot Narvik – som er sentral for mottak og transitt av allierte styrker inn mot Sverige og Finland. 

Etter landing ved Evenes flystasjon fikk generalsekretæren og ministrene en orientering om maritim overvåkning i nord med P-8 maritime patruljefly. 

En ny forståelse

Senere på dagen utdyper utenriksminister Espen Barth Eide rundt de arktiske landenes nye felles tilnærming til nordområdene og Arktis i Nato. 

Norge spiller en sentral rolle i å fremme dette arbeidet, og utenriksministeren skisserer de lange linjene i prosessen. 

For 20 år siden forsøkte nettopp Stoltenberg II-regjeringen å styrke Natos blikk mot nord, og inviterte arktiske allierte land som Danmark, Canada og USA til å ta del i dette. Men med blandet hell, forteller Barth Eide.

– Danmark var mer opptatt av å være med USA i Irak og Afghanistan, og Canada ønsket ikke noe særlig Nato-fokus på sine arktiske områder. Den amerikanske marinen og luftforsvaret var oppmerksom på Russland og vårt bilaterale samarbeid med USA var i god stand, men alt i alt var det noe vanskelig på løfte nordområdene og Arktis som Nato-tema, sier han og fortsetter: 

– I de siste årene har det vokst fram en helt ny forståelse i disse landene om at Nato-fokus på Arktis er viktig. Dette knytter seg til at geopolitikken har kommet tilbake og at Russland igjen har blitt en viktig størrelse, og man har en reorientering etter mange års sterkt fokus på asymmetriske trusler som terrorister i Midtøsten.

I senere tid har også USAs president Donald Trump kommet med gjentatte utsagn om å ta kontroll over Grønland av hensyn til nasjonal og internasjonal sikkerhet – med henvisninger til trusler fra Russland og Kina. 

– Det vi sier til dette, er at det er utfordringer innenfor Natos territorium i Arktis. Derfor må vi jobbe sammen om å møte dem og finne felles løsninger. Dette er noe vi har snakket mye med generalsekretæren om i dag, og det var også tema da statsminister Støre besøkte Det hvite hus i april. Jeg er glad for at vi nå bidrar til å få dette over i et spor som handler om mer samarbeid i Nato om sikkerhetsutfordringene i Arktis, framholder Barth Eide.

Et løpende arbeid 

Hva er stikkord for den nye felles arktiske tilnærmingen i Nato? 

– Det er ikke et offentlig produkt i dag, men det handler blant annet om en økt bevissthet og samarbeid rundt spørsmålene som vi har sett på i dag: Hva skjer på Kolahalvøya, hva er mønstre i russisk øving og planlegging, hva vil Russland trolig gjøre i en krisesituasjon og hvordan skal Nato møte dette, svarer utenriksministeren og fortsetter: 

– Sentralt er å dele informasjon og kunnskap, lage bedre planer og styrke militære kapabiliteter i Natos sammenhengende arktiske område som er USA, Canada, Danmark med Grønland, Island, Norge, Sverige og Finland. 

Vil det legges fram noe om dette på Natos toppmøte i slutten av juni?

– Det er ikke sikkert at det kommer på toppmøtet da dette har et veldig tydelig fokus på samhold og nye styrkemål. Men det er del av det løpende arbeidet i Det nordatlantiske råd [Natos høyeste organ, journ. anm.], og ledes av de arktiske statene, sier Barth Eide. 

Økte forsvarsinvesteringer

Forberedelser til Nato-toppmøtet og behovet for økte forsvarsinvesteringer nettopp et sentralt tema for dagens drøftinger mellom Rutte og ministrene. 

– Vi må levere de kapabilitetene vi som et kollektiv i Nato trenger for å sikre at vi ikke bare er trygge i dag, men også om tre, fem og sju år fra nå – med den viten at Russland aktivt gjenoppbygger seg selv. Vi vet også at Kina ruster opp sine væpnede styrker. Vi har i tillegg terrortrusselen, sier generalsekretæren og fortsetter: 

– Dette betyr at vi må investere mye mer enn de berømte to prosentene av BNP som vi forpliktet oss til i 2014. Vi må også bruke mer penger på kjerneforsvar, men også på forsvarsrelaterte utgifter. Norge er ledende når det gjelder en helhetlig samfunnstilnærming, framholder Rutte og viser til drøftinger rundt det norske totalforsvarskonseptet. 

President Trump krever at Nato-landene øker sine forsvarsutgifter til fem prosent av BNP. I forlengelsen skal Rutte ha foreslått at medlemslandene skal bruke 3,5 prosent av BNP på forsvar og 1,5 prosent på forsvarsrelaterte utgifter. 

– Vi jobber inn mot toppmøtet i Haag der vi skal forplikte oss til å øke våre forsvarsutgifter fram mot 2030-tallet. Denne gangen vil det være svært tett koordinering mellom forsvarsutgifter, kapabiliteter og forsvarsplaner. Jeg tror at generalsekretæren vil være nøkkelguiden som tar oss dit, sier Støre.