Felles nordisk transportstrategi for grensekryssende militær mobilitet underveis

Sist uke møttes de nordiske transportministrene i Helsinki, der de tok et viktig steg videre i prosessen med å forsterke transportsamarbeidet – særlig i kjølvannet av Sverige og Finlands Nato-medlemskap. 

– Alle transportministrene har nå startet arbeidet med å utarbeide en felles nordisk strategi for grensekryssende militær mobilitet, beredskap og forsyningssikkerhet, sier Norges samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). 

Strategien skal ta utgangspunkt i de enkelte landenes transportplaner, og prosessen med å utforme den foregår både på etats- og departementsnivå. 

De nordiske etatene og virksomhetene som forvalter infrastruktur på transportområdene vei, jernbane, sjøtransport og luftfart har allerede påstartet arbeidet med å lage et felles kunnskapsgrunnlag for strategien. 

De nordiske transportdepartementene har også en fast arbeidsgruppe som har fått i hovedoppgave å jobbe med strategien i 2025. 

– Med denne strategien skal vi sørge for felles prioriteringer over tid til både militær og sivil nytte, sier Nygård til High North News.   

Strategiske koblinger 

– Et utkast til den nordiske strategien skal etter planen være klart til høsten, og så vil det endelige strategidokumentet trolig legges fram på nyåret eller våren 2026, fortsetter samferdselsministeren. 

Nygård kobler også arbeidet med å styrke grensekryssende transportforbindelser i Norden til Norges nye nasjonale sikkerhetsstrategi, som regjeringen la fram 8. mai. 

I denne skisseres tre strategiske hovedprioriteringer: Norge skal raskt styrke forsvarsevnen, samfunnet skal gjøres mer motstandsdyktig og den økonomiske sikkerheten skal forsterkes – både på nasjonalt plan og i samspill med allierte.  

– Gode transportforbindelser er en grunnleggende forutsetning for både sivil og militær beredskapsevne, og er derfor avgjørende for å følge opp den nasjonale sikkerhetsstrategien. Samtidig er vi i hverdagen og i sivilsamfunnet helt avhengige av gode transportårer til og fra landet, og samarbeidet med våre Nato-allierte i Norden bygger opp dette, poengterer Nygård.

I vinter ble det også kjent at Norge, Sverige og Finland går sammen om tettere transportsamarbeid i det nordlige Norden gjennom det nye formatet Platform North. 

Venter analyse av Forsvarets behov

Hva løftes fram fra norsk side per nå som prioriterte prosjekter for utvikling av grenseoverskridende forbindelser i nord? 

– I nasjonal transportplan 2025-2036 lanserte vi flere prosjekter med betydning for militær mobilitet og beredskap. Ofotbanen er et kjent eksempel med bygging av tre nye krysningsspor for å øke banens kapasitet. Vi har også en rekke veistrekninger som er viktige. Blant disse er E45 Kløfta i Finnmark, der vi nå starter opp et arbeid. Andre eksempler er nye E8 på strekningen Sørbotn-Laukslett, og utbedring av riksvei 92 Karasjok-Gievdneguoikka, sier Nygård og fortsetter: 

– Samlet sett er det mange ulike prosjekter som er viktige. Det sentrale i norsk sammenheng framover er at vi venter en første analyse av forsvarssektorens transportbehov i juni. Med denne analysen vil vi få tydelig for oss hva Forsvaret mener det er aller viktigst å prioritere. Dette vil være betydningsfullt når vi skal jobbe med kommende statsbudsjetter og selvfølgelig også inn mot neste nasjonale transportplan. 

Stemte ned forslag om jernbanetrasé i nord

I påvente av denne behovsanalysen stemte Ap tidligere i mai imot et forslag i Stortinget om å prioritere planlegging av en jernbanetrasé mellom Narvik og Bardufoss. 

Sp, FrP og SV fremmet forslaget i forbindelse med tingets behandling av totalberedskapsmeldingen, med den hensikt å styrke militær beredskap i nord raskest mulig. 

Forslaget ble forkastet da også H, V, KrF og den uavhengige representanten Christian Tybring-Gjedde stemte nei. 

Imidlertid var det Ap som høstet mest kritikk fra forslagsstillerne da partiet slår fast i sitt nye partiprogram at det har som mål å bygge Nord-Norgebanen, rapporterte Altinget.

– Vi har per nå ikke noen kunnskap om hva det norske forsvaret, sammen med våre nordiske naboer, vurderer som absolutt viktigst å prioritere. Derfor ville det vært helt uriktig å gå inn og gjøre den typen prioriteringer knyttet til totalberedskapsmeldingen på nåværende tidspunkt, kommenterer samferdselsministeren.

– Det er også en raritet i seg selv å trekke inn store nasjonale samferdselsprosjekter i behandlingen av en beredskapsmelding. Dette hører helt klart hjemme i behandling av nasjonal transportplan, legger han til.

Finansieringsmuligheter

Tilbake til møtet i Helsinki: Drøfter dere nordiske transportministre ulike muligheter for finansering av grensekryssende transportforbindelser?  

– Ja, vi var noe innom tematikken, blant annet knyttet til at Finland nå går i gang med planlegging av å bytte sporvidden på sin jernbane i nord inn mot svenskegrensen. Finnene kan få EU-midler til planleggingen og kanskje også til gjennomføring av dette prosjektet, svarer Nygård. 

Den finske regjeringen annonserte sin beslutning om å innlede planleggingen av den nordiske jernbanen, Rail Nordica, i slutten av april. 

– Framover blir det en diskusjon rundt hvorvidt Norge skal delta i EUs finansieringsmekanisme for transportprosjekter. Militær mobilitet blir stadig viktigere på unionens dagsorden, og EU jobber nå med sitt neste langtidsbudsjett for 2028-2034. Budsjettperioden er altså et stykke fram i tid, men i løpet av de to neste årene må vi ta stilling til dette, påpeker ministeren og fortsetter:

– Enn så lenge har vi altså noe ulik inngang til spørsmål rundt finansering. Utgangspunktet i Norge er at vi finansierer på ordinær måte over statsbudsjettene, mens Finland og Sverige kan få noe delfinansiering fra EU-systemet. I tillegg vil kanskje Nato kunne bidra med midler på et lavt nivå, men da til helt konkrete prosjekter som utelukkende skal realiseres for å dekke militære behov.