Swift Response 2025: Over 400 allierte fallskjermsoldater hoppet ut over indre Troms

Denne uka pågår den amerikanskledede militærøvelsen Swift Response i indre Troms.

Aktiviteten ble innledet tirsdag da over 400 allierte fallskjermsoldater hoppet ut ved Rustafjellet på Bardufoss. 

Man må trolig tilbake til den kalde krigens dager for å finne en tilsvarende stor øving på innsetting av allierte styrker fra luften i Norge, ifølge Forsvaret.

Storparten av fallskjermsoldatene tilhører den amerikanske hærens 82. luftbårne divisjon, og kom flygende over Atlanteren fra Fort Bragg i Nord-Carolina. 

Med på fallskjermhoppet var også styrker fra Ungarn, og den norske korporalen Alva Hopland ved Brigade Nords panserbataljon. 

– Denne første delen av øvingsaktiviteten har gått veldig bra, helt som planlagt. Kun én fallskjermsoldat fikk en mindre skade, som blir tatt godt hånd om, sier sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik, til High North News. 

Sammensatt 

– Å ta imot flere hundre soldater som kommer hoppende i fallskjerm er noe vi ikke har så mye trening i, og denne erfaringen er viktig å ta med seg, påpeker Lervik.

Til sammenlikning hoppet i overkant av 100 amerikanske fallskjermsoldater fra Alaska ut over indre Troms under øvelsen Arctic Shock i mars 2024. 

– I fortsettelsen skal fallskjermsoldatene, sammen med britiske hærstyrker som har kommet hit tidligere, øve på å sikre et område ved Bardufoss flystasjon. Utover uka skal de gjennomføre en angrepsoperasjon og ta kontroll over et område på Setermoen, forteller hærsjefen.

Disse operasjonene involverer også norske soldater, som både skal øve på lag med og mot de allierte styrkene. 

Hva ønsker dere i fellesskap å signalisere med denne store øvingsaktiviteten? 

– Denne øvelsen signaliserer samhold, og sterk evne og vilje til å arbeide sammen. Dette er viktig både internt i alliansen og utad, svarer Lervik.

Del av et større hele

I det store bildet involverer Swift Response nær samtidige innsettinger av amerikanske og andre allierte fallskjermsoldater også i Latvia, Litauen og Sverige (Gotland). 

Totalt deltar rundt 7000 allierte soldater i denne øvingsaktiviteten, som konkret ledes av USAs hærstyrker i Europa og Afrika (USAREUR-AF).

Swift Response er dessuten del av øvingsserien Defender, som tjener som ramme for den amerikanske hærens største årlige utplassering til Europa. Utover forsommeren følger de tilknyttede øvelsene Immediate Response og Saber Guardian på det europeiske kontinentet. 

– Defender 25 demonstrerer global avskrekking og den amerikanske hærens evne til raskt å utplassere USA-basert kampkraft i Europa og Arktis, og bringer amerikanske tropper sammen med styrker fra 29 allierte nasjoner og partnerland for å bygge beredskap gjennom storstilt kamptrening, melder USAREUR-AF. 

Sikkerhetspolitiske bølger

Den storstilte amerikanskledede øvingsaktiviteten finner sted i en turbulent sikkerhetspolitisk situasjon.  

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sist torsdag la fram Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, framholdt han at dette skjer i den mest alvorlige og usikre tida Norge har stått i siden andre verdenskrig. 

– Vi er nabo til et farligere og mer militarisert Russland som igjen har brakt storkrig til Europa – en direkte trussel mot vår sikkerhet. Kina vokser fram som en ny, global stormakt, i rivalisering med USA. Vår nærmeste allierte USA opptrer på en måte som øker usikkerheten på mange områder, sa Støre.

USAs president Donald Trump har blant annet sådd tvil ved den amerikanske sikkerhetsgarantien. Han sier at USA ikke vil forsvare Nato-land som ikke betaler nok – og krever økning av forsvarsutgifter til fem prosent av BNP.

Trumps gjentatte utspill om anneksjon av Grønland og Canada er også blant forholdene som skaper betydelig uro. 

På militært nivå står imidlertid samarbeidet med amerikansk side støtt, ifølge den norske hærsjefen. 

Tett samspill

– Jeg opplever samarbeidet med amerikanerne som veldig nært og nyttig. Samvirket vært tett lenge, men det har også blitt forsterket de siste årene. Dette illustreres av blant annet øvingsaktiviteten som vi nå holder på med, og den som vi gjennomførte under Joint Viking i mars, sier Lervik.

– Slike aktiviteter viser at vi samarbeider godt med USA på ganske mange ulike områder, både bilateralt og i ulike multilaterale sammenhenger i Nato – som for eksempel den nordiske. 

Han påpeker også at Swift Response og den nylige amerikanskledede luft- og missilforsvarsøvelsen Formidable Shield ved Andøya demonstrerer at «Nato-alliansen definitivt er velfungerende og har relevante kapasiteter.»  

På nylig USA-besøk

Sammen med andre ledere i Hæren og Sjøforsvaret, var Lervik i slutten av april på besøk ved det amerikanske marinekorpsets base Camp Lejeune i Nord-Carolina. 

Der hadde de samtaler med blant andre sjefen for II Marine Expeditionary Force, generalløytnant Calvert L. Worth. 

– Besøket forsterket vår felles forpliktelse til beredskap og sikkerhet i nordområdene, meldte II Marine Expeditionary Force i etterkant. 

Ifølge hærsjefen handlet besøket om å ta en oppsummering rundt felles øving i vinter og planlegge nye trenings- og øvingsaktiviteter i tida framover. 

– Vi er fornøyde med treningen og øvingen som vi gjennomførte i vinter, men det er fortsatt noen ting som vi må bli bedre på å løse. Å ta med seg læringspunkter er jo også noe av poenget med denne aktiviteten, sier han og fortsetter: 

– Vi planlegger nå forskjellige aktiviteter både for neste år, som under vinterøvelsen Cold Response 2026, og for så vidt også for de påfølgende årene. Gjennom disse vil vi bli bedre hver for oss, og ikke minst enda bedre i stand til å operere sammen og utvikle oss i fellesskap. 

Utviklingspotensial

Kan du utdype rundt disse læringspunktene?

– For det første ser vi at det å investere i trening i forkant av større øvelser, eksempelvis Joint Viking, gir stor effekt. Vi må planlegge slik at de enkelte soldatene, både norske og amerikanske, får forberedt seg med trening, samt at vi også får trent i fellesskap med de ulike avdelingene. Dette gjør styrkene mye mer effektive, og vi får mer ut av øvelsene våre.

– I tillegg har vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder å sørge for at systemene vi har for å snakke sammen og dele informasjon skal fungere best mulig. Vi får det til, men det krever ganske mye innsats i forkant. Derfor ønsker vi å oppnå forbedringer som gjør at dette blir noe som er oppe og går hele tida, forteller Lervik.