Stoltenberg: – Narvik er historie, men også framtid når det gjelder sikkerhet og forsvar

– Vi ser ingen umiddelbar fare for et militært angrep mot Norge. Men vi lever med permanente og økende trusler som cyberangrep, terrorangrep og sabotasje, samt pandemier og naturkatastrofer, sier Jens Stoltenberg og fortsetter: 

– Vi lever i ei tid der vi ikke kan ta fred for gitt, slik vi gjorde før. Dette skyldes summen av alt som skjer rundt oss.  

Finansministeren fra Ap og den tidligere generalsekretæren i Nato taler for en fullsatt sal under konferansen «Totalberedskap i nord: Sterkere sammen», i regi av UiT Norges arktiske universitet og Narvik kommune. 

Tilhørerne i salen er eksperter og ledere fra ulike deler av samfunnslivet. De er samlet for å drøfte sikkerhetsutfordringer i nordområdene og sektorovergripende samarbeid – både gjennom workshops og en lengre plenumssesjon. 

Nærværende krigshistorie

Konferansen innrammes også av frigjørings- og veterandagen 8. mai – og 80-årsjubileet for et fritt Norge etter krig og okkupasjon. 

– Jeg kan knapt tenke meg et bedre sted enn Narvik for å markere frigjørings- og veterandagen, framholder Stoltenberg.

I 1940 var den strategisk viktige malmbyen gjenstand for betydelige kamphandlinger der norske og allierte styrker slo tilbake mot tyske invasjonsstyrker.  

– Sannheten er at det var først etter at jeg kom til Nato at jeg skjønte hvor viktig Narvik og Nord-Norge var under andre verdenskrig, sier han, som ble generalsekretær i 2014.  

– Jeg var i London og møtte generaler og krigshistorikere som fortalte meg om kampene i Narvik. Jeg var i Paris, og de fortalte om heltemotet og lidelsene her i april og mai 1940. Og så ble jeg invitert til Warszawa, hvor jeg la ned krans på Narvik-monumentet for polske soldater som falt her. 

Sentral i fortid og framtid

– Det er egentlig når man reiser ut av landet at man forstår betydningen av Narvik under andre verdenskrig, men også for vår egen sikkerhet, resonnerer Stoltenberg og fortsetter: 

– Noe av det jeg var med på i Nato, var å få Sverige og Finland inn i alliansen – og det har gjort Narvik og nordområdene enda viktigere for vår sikkerhet. Så Narvik er historie, men Narvik er også framtid når det gjelder sikkerhet og forsvar. 

Han viser til jernbaneforbindelsen fra Narvik havn til Kiruna og Luleå i Nord-Sverige. Med denne infrastrukturen har byen blitt et sentralt mottaks- og transittsted for allierte styrker som skal til Sverige og Finland. 

Nye realiteter 

I forlengelsen skisserer finansministeren et sammensatt trusselbilde i en stadig mer turbulent verdenssituasjon: 

– Det er mer rivalisering blant stormaktene. Det er en ny krig i Gaza. Det er kamphandlinger i Kashmir mellom to atomstater, Pakistan og India. Det er full krig i Europa, i Ukraina. Og det er handelskrig i verden, som også påvirker vår sikkerhet. 

– Dette er en annen verden enn den vi har kjent siden den kalde krigens slutt, noe vi simpelthen må ta innover oss. 

I møte med dette alvoret la statsminister Jonas Gahr Støre torsdag fram Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, påpeker Stoltenberg – og viser til en gjennomgripende tilnærming til sikkerhet i hele samfunnet.

– Både stat og kommune, men også private bedrifter og enkeltpersoner må ta ansvar for å håndtere en farligere og mer usikker verden, sier han. 

Viktigheten av Ukraina-støtte

Knyttet til den nye strategien trekker Stoltenberg fram tre oppgaver som han mener er viktige framover:

– Oppgave nummer én er å støtte Ukraina. Hvis president Putin vinner i Ukraina, er det ikke bare en tragedie for det ukrainske folket – det er også farlig for oss. For da er lærdommen at når du bryter folkeretten og invaderer et annet land, får du det som du vil. Hvis stormakter kan ta seg til rette i naboland, blir det spesielt farefullt for små land med store naboer – som Norge. 

– Så vil vi alle ha fred i Ukraina. Men hvis man taper en krig, blir det ikke fred – men okkupasjon. Derfor sa kongen og regjeringen nei til det tyske kravet om overgivelse i 1940. Akkurat som president Zelenskyj og det ukrainske folket sa nei til overgivelse da Russland gikk til fullskala invasjon i februar 2022. For å få en varig og rettferdig fred i Ukraina, må vi forsterke ukrainerne militært og det betyr mer våpen til landet. 

Styrket egenevne og ordnet økonomi

Den andre sentrale oppgaven er å styrke Norges forsvarsevne, framholder Stoltenberg. 

– Siden 2021 har forsvarsbudsjettet nær blitt doblet. Dette er en enorm økning, og gjør at vi får økt militær styrke – ikke minst i nord. 

Til sist viser finansministeren til oppgaven med å holde orden på norsk økonomi.  

– Hvis vi ikke gjør det, greier vi heller ikke å investere i forsvar og sikkerhet – og bevare den norske samfunnsmodellen. 

Henger i lufta 

Stoltenberg sa imidlertid svært lite om styrking av sivil beredskap, som står i et gjensidighetsforhold til det militære forsvaret.  

Da Ap/Sp-regjeringen la fram sin totalberedskapsmelding i januar, fikk den kritikk for å vanne ut totalberedskapskommisjonens forslag om en særlig satsing på beredskap i nord. 

På spørsmål fra High North News om dagens regjering vil ta grep for et ekstra sivilt beredskapsløft nordpå, svarte finansministeren at man må vente og se i kommende statsbudsjett. 

Han legger fram regjeringens forslag til revidert statsbudsjett 15. mai.