– Med hele Norden i Nato vil regionen få en formidabel luftstyrke i internasjonal skala

– Nå handler det ikke lenger bare om nordisk forsvarssamarbeid, men også om integrering mellom nasjonenes forsvar. Det er ett skritt lenger enn samarbeid og fører med seg at man blir avhengige av hverandre på en eller annen måte, sier seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til High North News.

Nordiske styrker har drevet med mye felles øvingsaktivitet og samtrening i senere år. Nordic Defence Cooperation-formatet (NORDEFCO) utgjør rammen for forsvarssamarbeidet i Norden mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark. 

Forsvarssamarbeidet i regionen har samtidig vært begrenset da Sverige og Finland ikke har vært del av Nato-felleskapet med garanti om kollektivt forsvar. Altså har man ikke fullt ut kunnet legge til grunn at man kan lene seg på hverandres ressurser i tilfelle krise eller krig.

– Selv om man politisk sett kunne anta det, kan man ikke forutsette dette i planleggingen da Sverige og Finland ikke har vært med i Nato. Det er nå den viktigste og største endringen med de to nabolandene inn i alliansen, påpeker NUPI-forskeren. 

Friis deltok nylig på Nansens nordområdeseminar ved Fridtjof Nansens Institutt. Der snakket han om Natos nye arktiske rolle med Sverige og Finland. 

Ett av spørsmålene handler nå om hvordan samarbeid og integrasjon mellom Norge, Sverige og Finland vil ta form når alle er allierte.

Friis viser til potensielle samarbeidsområder som vedlikehold av forsvarsmateriell, samt mer utveksling av etterretning, særlig knyttet til russisk aktivitet i Østersjøen og nordområdene.

På maritim side vil de tre landene ha et mer begrenset mulighetsrom for å ta nye samarbeidsgrep.  

– Sverige og Finland har mer enn nok med Østersjøen, og ikke stor nok flåte til å kunne bistå mye i nordområdene. Tilsvarende har Norge for få fartøy til å basere oss på å operere i Østersjøområdet, sier NUPI-forsker Friis.

På landsiden har Sverige og Finland storparten av sine styrker konsentrert rundt hovedstedene, mens Norge har sine hærstyrker hovedsakelig i Nord-Norge. Her kan det imidlertid bli mer samarbeid rundt logistikk og støttefunksjoner, legger han til. 

Betydningen av Ofoten-området

Når det gjelder forsyninger trekker Friis fram at det sannsynligvis vil være Finland som er mest utsatt ved krise eller krig.

– Den flanken blir derfor viktig. I tilfelle krig vil forsyninger komme via Norge fra USA. Da vil Narvik i Ofoten, Trondheim og Gøteborg bli viktige havner for støtte til Finland via sjøveien. Norge må nok belage seg på å bruke mer penger på å bistå å forsvare Skagerrak og bygge opp mottakskapasitet i Ofoten og Trondheim, sier seniorforskeren. 

Som High North News nylig omtalte, er de fire nordiske forsvarssjefene fra Norge, Sverige, Finland og Danmark enige om en felles fagmilitær plan, som blant annet tar for seg hvordan landene kan samordne mottak av allierte forsterkninger til hele Norden. Her blir nettopp Narvik havn i Ofotfjorden, nord i Nordland, trukket fram som sentral for å sikre slikt mottak.

Reservebaser i Sverige

Ifølge NUPI-forskeren ligger imidlertid det største potensialet for nordisk forsvarsintegrering på luftforsvarssiden.

Norsk, svensk og finsk luftforsvar har over mange år hatt et tett samarbeid i det som kalles "Cross Border Training". Denne treningen i felles luftrom har foregått nesten ukentlig gjennom hele året med kampfly som flys fra nasjonenes nordlige hjemmebaser. Ved hjelp av samøvingen har også svenske og finske piloter blitt drillet i Nato-prosedyrer, forklarer Friis. 

– Finland og Sverige har vært klare for Nato lenge. De har betydelige væpnede styrker som vil bidra til alliert sikkerhet. For eksempel vil den samlede luftmakten til de nordiske landene bli Natos største styrke i den nordiske regionen, uttalte også Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) under Berlin sikkerhetskonferanse i november. 

Til sammen vil Norge, Sverige, Finland og Danmark ha mellom 200 til 250 moderne kampfly (eksisterende og planlagt kjøpte) av typen F-35 (amerikanskprodusert) og svenske JAS Gripen.

– Det vi kan se for oss i Norden framover er en formidabel luftstyrke i internasjonal sammenheng, sier han.

– Spørsmålet er så: Hvordan kan vi bruke dette mer effektivt? Det mest åpenbare er å se på ting knyttet til baser og flyplasser – for eksempel klargjøring av reserveflybaser for F-35 i Sverige. For denne typen fly må logistikk på plass og spesifikk teknisk støtte. På denne måten får vi spredning og god beskyttelse av kampfly i tilfelle konflikt.

Friis sier det også kan bli aktuelt at svenske eller finske fly blir med på såkalte QRA-oppdrag, Nato-oppdrag om kontinuerlig kampflyberedskap, der norske jagerfly identifiserer russiske fly nær norskekysten. Til tross for at begge land har størst fokus på Østersjøen og russiske styrker i den regionen vil nok nordområdene komme mer på agendaen etter hvert som den mentale omstillingen til Nato-medlemskap skrider fram. 

Dragkamp om hvilken NATO-kommando

Et annet spørsmål handler om hvilken kommando innad i Nato som Sverige og Finland kommer til å legges under. Nato har nå tre hovedkvarter på operativt nivå. Disse ligger i Napoli i Italia, Brunssum i Nederland, samt Norfolk i USA.

 Joint Force Command Norfolk ble åpnet i den amerikanske delstaten Virginia høsten 2020. Kommandoen har hovedansvar for Nord-Atlanteren og det transatlantiske, mens de baltiske landene, for eksempel, faller inn under kommandoen i Brunssum. Et spørsmål er om sistnevnte har kapasitet til også Sverige og Finland, eller om det er fordelaktig at de går inn under Norfolk.

Norge har tydelig sagt at det ønsker å være en del av Norfolk-kommandoen, med tanke på forsterkningene som vil komme fra USA, betydningen av Atlanteren og Kolahalvøya, forklarer Friis.

– For Norge er Natos framtid helt sentral for vår sikkerhet. Nato må fortsette å utvikle seg for å bli enda mer relevant og effektiv, både på politisk og militært nivå. Vi ser fram til å ferdigstille de nye regionale Nato-planene. Vi forventer at Norge vil falle inn under en ny regional plan for Natos Joint Force Command, Norfolk. Jeg er sikker på at denne planen vil styrke Natos evne til å lede operasjoner og sikre Atlanterhavet og nordområdene, uttalte forsvarsminister Gram i Berlin. 

– Med tanke på forsyninger vil det nok være bra at Sverige og Finland havner inn under samme kommando som Norge, selv om de befolkningsmessig og politisk kan betraktes som tettere på Brunssum. Jeg ser for meg en mulig dragkamp her og tror at man fra et norsk ståsted synes det ville vært bedre om våre naboland havner under Norfolk, avslutter Friis.