Forsvaret skal fortsatt ha bomberom for kampfly i Bodø

Bodø flystasjon, Luftforsvarets gamle hovedbase, under jagerflyøvelsen Arctic Challenge Exercise i 2015. Her vises blant annet de gamle F-16-flyene, som i over 40 år var i fast Nato-beredskap i Bodø. (Foto: Martin Mellquist/Forsvaret)

Mangelfull evne til alliert mottak er et viktig punkt i den siste forsvarsmeldingen. Flyplassen i Bodø, der kampflyvirksomheten er nedlagt, skal fortsatt ha kapasiteter for å ta imot og beskytte militære fly, sier talsperson for Forsvaret.

Selv om Luftforsvarets base i Bodø ble nedlagt i januar 2022 – samtidig som Nato-oppdraget om kontinuerlig kampflyberedskap ble overtatt av nye F-35-jagerfly med base på Evenes – vil Forsvaret beholde noe infrastruktur for kampfly i byen.

– Vedtaket om å legge ned Luftforsvarets base Bodø ligger fast, og som presisert i vedtatt langtidsplan er det ikke prioritert midler til bemannede beredskapsfunksjoner ved basen. Bodø vil, som alle sivile flyplasser, kunne brukes i tilfelle krise eller krig, skriver talsperson for Forsvaret, oberstløytnant Vegard Finberg, i en e-post til High North News.

Like fullt planlegges det som nevnt for bevaring av visse kapasiteter for tilrettelegging for mottak av Nato-allierte: 

– Noe midler er satt av til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur etter at basen er lagt ned for bedre å kunne understøtte og motta allierte forsterkningsstyrker. Det skal fortsatt bevares noen sheltere [forsterkede betongbunkere, journ. anm.] for beskyttelse av kampfly også for når ny lufthavn i Bodø er på plass. I tillegg til at det fortsatt vil være kapasitet til å ta imot store transportfly, fortsetter han.

Svakhet i alliert mottak

Under den store militærøvelsen Cold Response i mars var det høy norsk og alliert aktivitet på flystasjonen i Bodø. Nettopp dels fordi denne flystasjonen egner seg spesielt godt til å ta imot styrker, ifølge Forsvarets operative hovedkvarter.

I vår pekte Støre-regjeringen i stortingsmeldingen om forsvarssektoren på svakhet i Norges evne til mottak av alliert forsterkning, særlig av luftstyrker og spesielt i nord.

Som kjent er videreføring av Andøya flystasjon blant regjeringens strakstiltak for å øke evnen på nevnte felt i Nord-Norge, mens Bodø skal bli en ny by med ny flyplass. Dette prosjektet ligger inne i forslaget til neste års statsbudsjett. 

I mangel på luftvern som kan stå seg vis-à-vis høymoderne russiske missiler, har Luftforsvaret har satt et spredningskonsept for jagerfly på «steroider», melder NRK.

Høsten har bydd på en mer skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon, som også ligger til grunn for den nye hevingen av Forsvarets beredskapsnivå

Et amerikansk angrepsfly av typen AV-8B Harrier på vei til å ta av fra Bodø flystasjon under militærøvelsen Cold Response 2022. På denne deltok 27 allierte og partnerland. (Foto: Emilie Johannessen Elde/Forsvaret)

For Luftforsvarets gjenstår siste del av arbeidet med opprydning og avvikling av fasiliteter.

Talsperson for Forsvaret, oberstløytnant Vegard Finberg

Avviklingsarbeid gjenstår

Luftforsvaret er ifølge Finberg i sluttfasen med endelig å terminere det som skal fjernes av det kampflyrelaterte.

– Med unntak av redningshelikoptertjenesten, har Luftforsvaret avviklet sin aktivitet på Bodø flystasjon. For Luftforsvarets del gjenstår det nå kun siste del av arbeidet med opprydning og avvikling av de fasilitetene de har hatt.

Imidlertid gjenstår innunder dette fortsatt et betydelig arbeid med å bringe til opphør systemet for de nå utfasede jagerflyene F-16, presiserer han.

– Dette arbeidet skjer i regi av Forsvarsmateriell og Forsvarets logistikkorganisasjon, og omfatter sortering, klassifisering og registrering av en stor mengde materiell. Prosessen innebærer også å vurdere hvilket materiell som er salgbart, og hva som skal kassereres.

I forslaget til statsbudsjett for 2023, avsettes 577 millioner som tilskudd til Avinor for kjøp av dagens flyplasstomt fra Forsvarsbygg. Bevilgningen regnes som en tilsvarende inntekt i forsvarsbudsjettet.

Det er fremdeles avdelinger med ulike oppdrag ved tidligere Luftforsvarets base Bodø.

Talsperson for Forsvaret, oberstløytnant Vegard Finberg

Fortsatt oppdragsløsning på flystasjonen

Samtidig pågår det annen militær virksomhet ved flystasjonen.

– I tillegg er det fremdeles avdelinger som har ulike oppdrag ved Forsvarets base Bodø, tidligere Luftforsvarets base Bodø, forteller Finberg og fortsetter:

– Dette er oppdrag som ikke er knyttet opp mot Luftforsvarets tidligere aktivitet. Disse avdelingene omfatter blant annet Forsvarsbygg, som fremdeles drifter og forvalter eiendom, bygg og anlegg, samt Cyberforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets operative hovedkvarter.

– Inntil videre er det militære perimeteret ikke endret i forhold til tidligere, og det militære vaktholdet opprettholdes som tidligere, legger han til.

Forsvarets operative hovedkvarter har – sammen med personell fra Forsvarsbygg, Cyberforsvaret og Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) – sitt sentrale tilholdssted i fjellanlegget på Reitan, rundt 25 minutters kjøring fra flystasjonen og Bodø sentrum.

Det militære perimeteret er ikke endret, og vaktholdet opprettholdes som tidligere.

Talsperson for Forsvaret, oberstløytnant Vegard Finberg

Lite nytt om flytting 

I midten av oktober annonserte regjeringen at den vil flytte Luftforsvarets sjef til Reitan utenfor Bodø. Dette innebærer omlokalisering av sjefen og et mindre stabselement fra Rygge, og har blitt besluttet ut fra en fagmilitær anbefaling fra forsvarssjefen.

– Vi har lyttet, og legger til grunn at et slikt grep vil underbygge at Nord-Norge er Forsvarets viktigste strategiske innsatsområde, samt også bidra til å styrke Forsvarets tilstedeværelse og synlighet i nord, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). 

Et forslag om dette skal fremmes overfor Stortinget i høst i forbindelse med ny saldering av budsjettet for 2022, ble det informert.

En slik flytting ble også vedtatt av Stortinget i 2012, men utsatt av Solberg-regjeringen med referanse til den ellers store omstillingen av Luftforsvaret med innfasing av nye jagerfly og endring av basestrukturen.

Kan dere si noe mer om tidshorisonten for denne flyttingen?

– Regjeringen har uttalt at forslaget vil oversendes Stortinget i høst. Dersom Stortinget vedtar flytting, er det naturlig at forsvarssjefen kommer opp med en plan for oppfølgingen av personellet og den videre planen for flytting, i tråd med spillereglene i arbeidslivet, svarer Finberg.

Momenter rundt flystasjonen i Bodø og flytting av flyplassen

 – Flystasjonen i Bodø ble nedlagt som operativ base i januar 2022. Dette var Luftforsvarets hovedbase for kampfly fra 1955, hvor de nå utfasede jagerflyene F-16 var i fast Nato-beredskap i flere tiår.

 – Flystasjonen ble samtidig brukt under Cold Response i mars – den største norskledede allierte øvelsen holdt i Norge siden 80-tallet. Den var òg sentral under den Nato-ledede øvelsen Trident Juncture 2018, som Norge var vertsnasjon for og som var enda større enn den førstnevnte. 

 – Nedleggelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012 til fordel for nye kampflybaser på Ørland (hovedbase) og Evenes (framskutt base i nord), der de nye jagerflyene F-35 nå er stasjonerte.

 – Byutviklingsprosjektet «Ny by – Ny flyplass»: I sitt forslag til statsbudsjett for 2023, foreslår regjeringen å bevilge 1007 millioner kroner til flytting av Bodø lufthavn – vedtatt av Stortinget i 2017.

 – Innenfor nevnte sum rettes 450 millioner kroner til Avinors planleggingsaktiviteter, både påløpte kostnader i perioden 2019-2022 og framtidige i 2023.

 – 577 millioner kroner avsettes som tilskudd til Avinor for kjøp av dagens flyplasstomt fra Forsvarsbygg, og denne summen regnes som en inntekt i forsvarsbudsjettet.

LES OGSÅ:

Nøkkelord