Agenda Nord-Norge: Konjunkturbarometet 2023: Nord-Norges kritiske vippepunkter

Liv B. Ulriksen

Avtroppende konsernsjef for SpareBank 1 Nord-Norge, Liv B. Ulriksen, presenterte Konjunkturbarometeret for Nord-Norge på næringslivskonferansen Agenda Nord-Norge 2023 i Bodø. (Foto: Trine Jonassen)

Bodø (High North News): Nord-Norge står overfor fem avgjørende vippepunkter, sier Liv B. Ulriksen, konsernsjef for SpareBank 1 Nord-Norge, og lister opp klimakrisa, eldrebølgen, sikkerhet, kraft og økonomi som kritiske områder. – Nord-Norge trenger politikere som er i stand til å ta tøffe valg. 

Onsdag ble Konjunkturbarometer 2023 for Nord-Norge publisert, og avtroppende konsernsjef for SpareBank 1 Nord-Norge, Liv B. Ulriksen, presenterte fem noe dystre trender for landsdelen under næringslivskonferansen Agenda Nord-Norge i Bodø.

For selv om regionen går godt, er rik på naturressurser og opplever en eventyrlig eksport, skorter det på folk, kompetanse, ungdom og evne til sameksistens. Og snart er krafta brukt opp.

De fem vippepunktene er:

  • Klima og natur
  • Eldrebølgen
  • Sikkerhet
  • Kraft
  • Nedkjøling av økonomien

– Det farlige med vippepunkter, er at du ikke er klar over at du står på vippen, sier Ulriksen.

For å lykkes trenger vi flere kloke hoder i nord

Liv B. Ulriksen, konsernsjef SpareBank 1 Nord-Norge

Havets verdi

– Naturressurser har vært avgjørende for regionens vekst. 25 prosent av all verdiskapning kommer fra havet, sier konsernsjefen om det første vippepunktet; klima og natur.

En av farene ved klimaendringer i havet, er økte temperaturer og endrede havstrømmer, som kan føre til at fisken forflytter seg.

– For å lykkes trenger vi flere kloke hoder i nord, sier Ulriksen.

Tømmes for ungdom

Som bringer henne til det neste kritiske vippepunktet; eldrebølgen.

Ulriksen kan bekrefte at dette ikke lengre er noe som kan skje en gang i framtiden. Bølgen er allerede her.

Liv B. Ulriksen, Agenda Nord-Norge

– Vi kan gå mot en nedkjøling av verdensøkonomien og på vei mot mer stabilitet, sier konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge fra scenen på Agenda Nord-Norge i Bodø. (Foto: Trine Jonassen)

– Eldrebølgen har truffet Nord-Norge, sier konsernsjefen uten videre dramatikk.

– Det er nå flere innbyggere over 65 år enn under i Nordland. Troms og Finnmark vil nå det samme vippepunktet i 2026. I 2030 vil Norge ha flere eldre enn barn og unge. Det skyldes innenlandsk fraflytting, og det er de mellom 20 og 40 år som forlater Nord-Norge, sier Ulriksen.

Innvandring er løsningen

Likevel blir vi flere innbyggere, og forklaringen er innvandring.

For de siste 15 årene har befolkningen i landsdelen faktisk økt med over 21 000 personer, selv om det fra 2019 til 2022 var tre sammenhengende år med befolkningsnedgang, viser konjunkturbarometeret.

– Veksten fra 2022 til 2023 skyldtes i stor grad flyktninger fra Ukraina. Norge tar imot flest ukrainske flyktninger, men tar vi imot dem på en måte som gjør at de føler seg hjemme og kan bidra til vekst? undrer Liv B. Ulriksen.

Hun viser likevel til den stabile, underliggende trenden hvor utflyttingen fra Nord-Norge fortsetter, og hvor stadig færre unge blir igjen.

Les også (artikkelen fortsetter)

Lav fruktbarhet i nord

Rapporten viser at veksten av unge i alderen null til 20 år har uteblitt de siste 15 årene, samtidig som det er en forskyvning av aldersgruppene. Hvis trenden fortsetter, vil andelen i yrkesaktiv alder minske.

Dette kan igjen føre til økt press i arbeidsmarkedet, med sterkere konkurranse om arbeidskraft og mangel på kompetanse.

Som ikke avfolking og forgubbing av en hel landsdel er nok, er også fruktbarheten til nordlendingene lav og fallende. Sannsynligheten for at det blir folkevekst av mer varig karakter i årene som kommer må derfor regnes som liten

– Så hvem skal fylle jobbene? spør Ulriksen retorisk.

Helsevesenet i en krevende tid

En aldrende befolkning legger press på et allerede presset helsevesen. I februar i år manglet ett tusen ansatte i nordnorsk helsevesen. Og kun 18 prosent av dagens sysselsatte i nord jobber i helsesektoren.

Spenningsnivået har endret seg

Liv B. Ulriksen, konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge

– Det er ikke bærekraftig. Nord-Norge står for 40 prosent av innleid personale i spesialisthelsetjenesten til det som er knapt åtte prosent av Norges befolkning, sier Liv B. Ulriksen alvorlig.

Men; over 50 prosent av unge nordlendinger som ble spurt, sier de har en sterk tilknytning til regionen. Så det er håp.

– Det må vi utnytte med å lyse ut ledige stillinger og knytte gode og sterke nettverk gjennom de gode universitetene vi har i landsdelen.

Mye tyder på videre innvandring i regionen, som kan gi Nord-Norge sårt tiltrengt arbeidskraft.

Sikkerhet

Det er ingen tvil om at geopolitikk vil fortsette å påvirke Nord-Norge framover. Det har vært en seksdobling av digitale angrep og regjeringen øker satsingen på forsvaret i nord.

Anslag for økonomisk vekst fra 2022 til 2023. (Ill: SpareBank 1 Nord-Norge)

Anslag for økonomisk vekst fra 2022 til 2023. Det internasjonale pengefondet har anslått at den globale veksten vil falle fra tre prosent i 2023 til 2,9 prosent i 2024. Det er særlig utsiktene i euroområdet som drar ned forventningene for neste år. (Ill: SpareBank 1 Nord-Norge)

– Spenningsnivået har endret seg og Russland øver på atomangrep i Barentshavet. Vi utfordres av hybrid krigføring og vår entusiasme for kunstig intelligens kan brukes mot oss. Flere og større hybride angrep er varslet av politiets sikkerhetstjeneste, forteller sparebankens konsernsjef.

– Det er en grunn til at det er etablert en amerikansk lyttepost i Tromsø, forklarer hun, og sikter til gjenåpningen av USAs ambassadekontor i Tromsø nylig.

Nordiske kraftpriser

Så over til vippepunkt nummer tre: Kraft, som virker som en endeløs kilde til konflikter og framtidige bekymringer. For selv om det arktiske Skandinavia og finske Lappland nå boltrer seg i kraftoverskudd, vil det ikke vare, advarer Liv B. Ulriksen.

– Energikrisa fra sør kommer nordover, og vi vil ende opp med nye, nordiske kraftpriser. Dagens kraftforbruk i Nord-Norge er på 18 terawattimer (TWh). Vi trenger ytterligere ti TWh de neste årene.

Allerede står det investeringsprosjekter i kø i påvente av mer kraft i nord, men Finnmark kan få Norges største industrietablering i nord med Melkøya, gitt at det er nok kraft i regionen, sier Ulriksen, gitt tilstrekkelig investering i kraftnettet.

Les også (Artikkelen fortsetter)

Motstanden øker

Det er i dag 13 vindkraftverk i drift i Nord-Norge, og ytterligere 12 vindkraftkonsesjoner er til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Og alle ligger i Finnmark.

Men selv om vindkraftproduksjon til havs er en satsing fra regjeringen, er ingen av de fem områdene utenfor Nord-Norge med i første konsekvensutredning.

Motstanden mot vindkraft er økende, og arealkonflikten med reindrifta er sentral. Så langt har 15 konsesjonsøknader blitt avvist av NVE.

Opp i retten

Norges største vindkraftanlegg på Øyfjellet i Mosjøen, forsyner aluminiumsverket Alcoa med strøm. I 2024 skal Øyfjellet opp i rettsvesenet, hvor reindriftsnæringa vil argumentere for at vindmøllene strider mot deres lovfestede rett til kulturutøvelse.

Vindkraftanlegget ligger i det som er definert som et reinbeiteområde.

Nå har flere tatt til ordet for å utforske alternative kraftkilder

Liv B. Ulriksen, konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge

Også elektrifiseringen av Hammerfest LNG er omstridt. Ifølge rapporten fryktes det at sakene som prøves i rettsvesenet kan bremse investeringsviljen og utbyggingen av nye vindkraftanlegg.

Sameksistens med fiskerinæringa er også noe som må løses.

– Nå har flere tatt til ordet for å utforske alternative kraftkilder, sier Ulriksen og hinter til kjernekraft.

Er vi klare?

– Når kraftoverskuddet vårt er brukt opp om få år, står vi da klar med nye løsninger? spør Ulriksen retorisk.

Og hva er egentlig løsningen på framtidens kraftbehov for det grønne skiftet i nord?

Turismen går godt: Den mørkerøde fargen at viser at Vest-/Indre Finnmark blir mer hyppig besøkt i sommersesongen. Helgeland, Lofoten og Sør-Troms/Senja-regionen domineres også av sommersesongen. (Ill: SpareBank 1 Nord-Norge)

Tydelig lederskap, for å nevne noe, ifølge konsernsjefen.

– Vi må snakke sammen og finne gode løsninger for miljø og sameksistens. Visjoner kan bare ta oss et stykke på veien. Vi må vise vilje til handling og samarbeid.

Butikkdød

Liv B. Ulriksen beveger seg over til det siste vippepunktet, og det som kanskje nordlendingene kjenner mest på kroppen; økonomi.

– Vi står ved et vendepunkt hvor vi er på vei inn i en lavkonjunktur, sier hun fra scena.

Heldigvis viser SpareBank 1 sine beregninger at det høye prisnivået vil flate ut mot neste år, til et mer normalt nivå. Men den reduserte kjøpekraften vi opplever nå, kommer med en pris.

De siste sju årene har en av ti butikker forsvunnet i nord. Også bygg- og anleggssektoren har det tøft. I Nord-Norge står sektoren overfor sitt laveste igangsettingsnivå på et tiår.

Situasjonen er kritisk for mange virksomheter, og renteutviklingen er avgjørende for aktivitetsnivået, ifølge konjunkturbarometeret.

Les også (Artikkelen fortsetter)

Eventyrlig eksport

På den lyse siden bidrar den svake krona til at eksportsektoren og reiselivsnæringa blomstrer.

Høy etterspørsel og svak krone har løftet norsk sjømateksport, og eksporten av olje og gass fra Nord-Norge nådde 218 milliarder kroner i 2022, og knuste tidligere rekorder, samt styrket regionens rolle i energisektoren.

Ulriksen tar også opp Norges nye, voksende næring; verdensrommet, hvor Nord-Norge leder an via Andøya Space og den flunkende nye romhavna som ble åpnet forrige uke.

Løsningene finnes

Framover blir det viktig å være klar over hvor sårbare vi er i nord.

– Faren nå er at vi ikke skjønner at vi står på et vippepunkt, og hvor lite som skal til for at vi havner i en ny «normal». Og når vi forstår at vi står på et vippepunkt, er det fare for at vi ikke forstår at vi må utvise tydelig lederskap. For løsningene finnes. Vi må bare jobbe med å se dem, avslutter konsernsjefen i SpareBank 1 Nord-Norge.

I rapporten framheves nettopp dette. At Nord-Norge har behov for politikere som er i stand til å ta tøffe og viktige avgjørelser for å ruste folket for å møte fremtidens kraftbehov.

"Vi trenger politikere som tar grep, men som respekterer samiske rettigheter. Vi trenger politikere som har evnen til å lytte – også til det stille flertallet."

Les også:

Nøkkelord