Det arktiske kystlivet: Raimo (45) leder et av Norges nordligste fiskemottak

Kjøllefjord (High North News): Raimo Sørensen begynte å jobbe ved fiskebruket i Kjøllefjord for litt over 20 år siden. I dag leder han anlegget, som ligger helt nord i Finnmark – og som Lerøy nå investerer 158 millioner kroner i. 

Read in English

Da Raimo Sørensen (45) begynte i yrkeslivet på slutten av 90-tallet, flekket han fisk på fiskebruket i Kjøllefjord – et av Norges nordligste fiskevær.

I dag er han fabrikkleder ved anlegget, som nå eies av Lerøy Norway Seafoods. 

– Det begynne nu å bli noen år, ja. Når man jobber ei stund i fiskerinæringa, får man gjerne mer ansvar. På anlegget har jeg vært innom alle avdelingene som avdelingssjef, utenom teknisk avdeling, sier Raimo til High North News.

For fabrikklederen ligger fiskerinæringa også i røttene; med en far som jobbet på fiskebruket – og en mor fra Finland som reiste til Kjøllefjord for å jobbe i fiskeindustrien.

– Et produkt av den fremmedarbeideren som bestandig har kommet hit, forteller Raimo.

Vi møter han på en mandag sent i oktober. Over fjellet og viddene er det helt hvitt. Det er sol og kaldt i lufta, og Kjøllefjorden er stille.

Tettstedet Kjøllefjord ligger i Lebesby kommune, på vestsiden av Nordkinnhalvøya. 

På de store øyene vestover ligger blant annet Nordvågen, Honningsvåg og Nordkapp. Ved klippene østover langs Finnmarkskysten finner vi Mehamn, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø.

Fiskeværet befinner seg innerst i fjorden, men likevel er vi så og si helt ute i Barentshavet. 

Fra Kjøllefjord til USA

Fiskebruket i Kjøllefjord omtales som Lerøys kongekrabbesenter. All krabbe som landes i Øst-Finnmark blir nemlig sendt til dette anlegget for videreforedling. I fjor lå volumet på rundt 400 tonn.

Herfra eksporteres kongekrabben ut i verden enten frossen og kokt, fersk eller levende, forteller Raimo. Hovedmarkedet er i all hovedsak USA. De amerikanske kundene har hatt størst betalingsvilje de siste årene. Der havner kongekrabben ofte på middagsbordet ved ulike restauranter.

USA er også det største eksportmarkedet for norsk kongekrabbe generelt. I år har amerikanerne handlet denne typen krabbe for 308 millioner kroner – en betydelig utvikling fra 162 millioner i fjor. Etter USA kommer Hongkong og deretter Sør-Korea.

Siden 2014 har eksportverdien av kongekrabbe også økt betraktelig. Da solgte Norge kongekrabbe for 132 millioner kroner. Hittil i år ligger tallet på 902 millioner kroner, ifølge Sjømatrådet.

Raimo Sørensen, Lerøy

Ingen har så bra krabbe som Lerøy Kjøllefjord, mener Raimo. – Prosessen vi benytter oss av gir en veldig spesiell og god smak, forteller han.

 

Mål om helårige arbeidsplasser

Ved anlegget er det rundt 26 faste ansatte. Raimo forteller at en stor del av medarbeiderne opprinnelig kommer fra utlandet, i hovedsak Litauen og Polen. Men de fleste av dem bor i Kjøllefjord hele året. I tillegg kommer det flere for å holde hjulene i gang når det er sesongtopper.

– Helårige arbeidsplasser er stikkordet for å få folk bofast. Klarer du å tilby fast jobb hele året, vil folk bosette seg – men det kan være utfordrende, sier Raimo og henviser blant annet til at tilgangen på fisk og krabbe har mye å si i denne sammenhengen. 

Raimo roser også Lebesby for tjenestetilbudene kommunen jobber for, spesielt når det gjelder skole og barnehage. Samtidig trekker han fram andre utfordringer ved å bo i distriktet; som det å skulle sende nyansatte langt av sted for nødvendige gjøremål midt på vinteren i en hektisk vintersesong.

Hør Raimo fortelle om hvilke utfordringer som kan oppstå for en bedrift ute i distriktet. 

– Nøkkelordet er foredling

Mens kongekrabbe utgjør om lag 30 prosent av produksjonen ved Lerøy Kjøllefjord, produserer anlegget også saltfisk og filet av hvitfisk som torsk, hyse og sei. 

– Vi har et stort spenn i det vi holder på med. Nøkkelordet er foredling.

– Bearbeiding av krabbe er et viktig tilskudd til aktiviteten og bidrar til arbeidsplasser. Men vi pakker for eksempel også hvitfisk ved anlegget, utdyper han.

Lerøy-anlegget belager seg på råstoff fra en variert flåte. En av disse er fiskebåten "Tinder", som kommer kjørende inn fjorden mens vi prater på kaia. 

Fartøyet legger til kai ved fiskebruket. Om bord har skipper Daniel Lauritzen fra Kjøllefjord med seg store mengder fersk hyse – om lag 2,5 tonn fisk. 

Kasse på kasse med hyse lastes opp på kaia, der den kjøres bort med truck inn på mottaket. 

Fisken som leveres her har trolig har en av Norges lengste – og krevende – reiseveier til markedet i Europa. 

– Trailersjåførene som frakter fisken bruker om lag to døgn ned til Danmark. Sender vi fisken fredag, har kunder i Frankrike den på mandag, sier fabrikklederen og legger til: 

– Trailerne går over fjellet og det kan ofte være utfordringer. Logistikken er komplisert, men Thermo-Transit får det til. De har dyktige og tøffe sjåfører som tar turen opp hit til Nordkinnhalvøya.

Kongekrabben fra Kjøllefjord fraktes enten med fly eller skip, avhengig av om den sendes fersk, levende eller fryst. De siste årene har det imidlertid blitt eksportert mindre fersk krabbe, forteller Raimo. 

Tall fra Sjømatrådet viser for øvrig at Norge ikke har eksport fersk/kjølt krabbe hittil i år. Det meste av norsk eksport av kongekrabbe er levende, mens en del også sendes frossen.

Man investerer ikke 158 millioner om man skal forsvinne herfra i morgen. 

Investerer 158 millioner

Da Lerøy tok over bruket i 2016, gjorde selskapet en investering på 20 millioner i et nytt kokeanlegg ved bruket. Nå mangedobler konsernet summen, og gjør en ny og større investering i fabrikken. 

For kort tid siden besluttet nemlig Lerøy å investere 158 millioner kroner i anlegget. Selve arbeidet starter i 2024, og da skal blant annet mottaksdelen, som er fra 50-tallet, rives og bygges opp på nytt.

Nytt produksjonsutstyr vil komme på plass og investeringa vil øke kapasiteten ved anlegget. 

– Målet med investeringa er å gjøre oss mer rusta for fremtiden, slik at anlegget kan utvikle seg videre.

Raimo Sørensen ved Lerøy Kjøllefjord prater med HNNs journalist Hilde Bye om Lerøys investering i anlegget. 

Et signal om å bli

Ifølge Raimo vil det foreligge noe automatisering i den nye investeringa, men ikke veldig mye.

– Det er fortsatt rom for folk. Men kan man gjøre endringer på det arbeidet som sliter mest på folk, og automatisere slike ting, så ser jeg det som et gode, sier han og fortsetter:

– Da tenker jeg det er bedre å bruke en mann eller kvinne på et annet område, som gir enda mer bidrag, i stedet for å gjøre unødvendige operasjoner. 

– Dette er et industrielt løft for oss. Beslutninga er også et signal om å bli værende; man investerer ikke 158 millioner om man skal forsvinne herfra i morgen, avslutter han. 

Denne artikkelen inngår i High North News sin reportasjeserie om det arktiske kystlivet. Del gjerne dine reportasjetips med vår journalist Hilde Bye. 

Kjøllefjord