Fortidens Arktis skal belyse fremtidens isfrie Polhav

Forskningsskipet Kronprins Haakon er på vei til Polhavet. (Foto: Dimitri Kalenitchenko/UiT Norges arktiske universitet)

På søndag kastet forskningsskipet R/V Kronprins Haakon loss og satte kurs mot Polhavet. Ombord er forskere som skal samle inn geologiske spor fra fortiden for å bedre forstå hvordan fremtiden i Arktis kan se ut.

Forskningsskipet R/V Kronprins Haakon seilte på søndag fra Longyearbyen mot en ny forskningsekspedisjon i Polhavet. Ekspedisjonen går under navnet Into the Blue Arctic Ocean Expedition.

Ekspedisjonen skal foregå fra 16. august til 19. september 2025 og er organisert og finansiert gjennom det prestisjetunge Synergy Grant "i2B - Into the Blue" fra Det europeiske forskningsrådet.

Ombord er 25 forskere som skal samle inn geologiske spor fra fortiden, nærmere bestemt fra perioder hvor klimaet i Arktis var varmere enn i dag, såkalte mellomistider. 

Kunnskap fra fortiden

Mellomistidene fant sted for omtrent 130 000 og 400 000 år siden. I disse periodene var Polhavet isfritt i sommersesongen.

Ved å rekonstruere temperaturer, sjøis, oseanografi og økosystemforhold fra disse periodene skal forskere se hvordan det kan sammenlignes med dagens klima - som varmes opp i et hurtig tempo.

Forskerne skal vurdere om vi nærmer oss et lignende vippepunkt mot et 'blått hav' - altså et isfritt hav. 

Konkrete konsekvenser

Ved å studere hvordan isfrie perioder har forløpt seg i fortiden, kan forskerne kanskje si noe om konkrete konsekvenser hvis Polhavet blir isfritt igjen. 

Issmelting i Arktis fører til andre klimautfordringer som marine hetebølger, atlantifisering av Polhavet, endringer i økosystem, metanutslipp og endrede værmønstre. Dette skjer i tillegg til en ny geopolitisk dynamikk i et isfritt Arktis, skriver prosjektet på nettsiden sin.

De spør: Hva er de globale konsekvensene av et isfritt Arktis? Hvordan vil Arktis utvikle seg med økende global oppvarming? Hva betyr et isfritt Arktis for miljøet vårt og samfunnet vårt? 

Prosjektet ledes av forskerne Stijn De Schepper (Bjerknessenteret og NORCE) og Jochen Knies (UiT). Ekspedisjonen kan følges her.

 

Les også

Nøkkelord