Islendinger heier på nordisk samarbeid

English version

Hele 87,9 prosent av islendinger sier de gjerne ser at Island tar aktivt del i samspill med de andre nordiske landene. Med dette er det nordiske formatet mest populært blant innbyggerne når det gjelder islandsk deltakelse i internasjonalt samarbeid.  

Dette viser en spørreundersøkelse som årlig utføres av Maskína på oppdrag fra Islands utenriksministerium. 1017 personer deltok i undersøkelsen, som ble utført i tidsrommet 4.-8. mai, skriver ministeriet i en pressemelding tirsdag. 

I forlengelsen peker islendingene på følgende enkeltland som foretrukne samarbeidspartnere: Norge (16,8 pst.), Danmark (inkl. Grønland og Færøyene; 15,8 pst.), Sverige (13,3 pst.) og Finland (8,4 pst.). Deretter følger USA (7 pst.).

Videre er støtten til Islands medlemskap i Nato på 62,6 prosent, en nedgang fra over 70 prosent i 2022. Til sammenlikning var den på noe over 50 prosent i 2021.

Likeledes svinger støtten til landets forsvarssamarbeid med USA. Nå sier 53,7 prosent at de slutter opp om dette samarbeidet – versus 60,7 prosent i fjor. I 2021 var denne andelen 43,1 prosent.

Oppmuntret utenriksminister

Mer overordnet mener 72,5 prosent av islendingene at Islands deltakelse i internasjonalt samarbeid styrker dets suverenitet. At Island har et godt rykte i det internasjonale samfunnet er vesentlig, synes også 84,8 prosent.

– Det er svært gledelig å se at nasjonen anser Islands deltakelse i internasjonalt samarbeid for å være av stor betydning. Nasjoner som vår har mest å tjene på at det er folkeretten og internasjonale organisasjoner som bestemmer relasjoner mellom land – og ikke deres størrelse og væpnede styrker, sier den islandske utenriksministeren Thórdís Kolbrún Reykfjörd Gylfadóttir (Selvstendighetspartiet).

Russland troner for øvrig øverst på lista over land som folket mener at Island ikke skal samhandle med (25,3 pst.), etterfulgt av Kina (12 pst.). Over 80 prosent ønsker at Island skal støtte Ukraina i forsvarskrigen mot det russiske regimet.