Dansk e-tjeneste er bekymret for Kina i Arktis. Og setter Grønland som sikkerhetsrisiko nummer én

"Vi har besluttet å starte årets intelligensrisikovurdering med et kapittel om Arktis, ettersom stormaktenes interesser i Arktis har direkte innvirkning på og økende betydning for kongeriket Danmark," konkluderer sjef for Forsvarets etterretningstjeneste, Lars Findsen, i en fersk risikovurderingsrapport. 

Kina, som definerer seg som en "nær-arktisk stat" har vært tydelige på at landet ønsker å ta del i ressursutnyttelsen i Arktis. De har også vært ivrige når det gjelder å utvikle infrastrukturprosjekter i flere arktiske lang, inkludert på Grønland, og ta i bruk nye sjøruter som åpner seg som følge av at havisen forsvinner. Kineserne har i tillegg investert mye i polarforskning de siste årene.

Todelt tilnærming fra Kina

"Kinesiske myndigheter ser sannsynligvis på forsterkede bilaterale samarbeidsprosjekter, som for eksempel polarforskning, som en kanal for mer innflytelse i Arktis", heter det i rapporten. 

I rapporten fastslås det videre at å få tilgang til Arktis også har militær strategisk betydning for Kina.

"Dette skyldes først og fremst Arktis betydning for Russland og USA som et operasjonsområde for ubåter bevæpnet med ballistiske missiler, for strategisk lufttransport og for å varsle angrep med ballistiske missiler. Til nå har kinesisk militær aktivitet i Arktis vært svært begrenset. Inntil for noen år siden var området sannsynligvis ikke høyt prioritert av det kinesiske militæret. Dette er i endring, og Kinas militær søker nå å styrke sin kunnskap om Arktis. Det er sannsynlig at en del av Kinas oppbygging av kunnskap om Arktis og dens kapasitet til å operere i Arktis vil skje i samarbeid mellom sivile og militære aktører", heter det. 

Men FE-sjef Findsen vil ikke navngi spesifikke vitenskapsoppdrag han mener involverer militæret.

Øker spenningene

I rapporten advares det mot at Kinas inntog i Arktis kan øke spenningen i regionen. 

Danmark har forsøkt å opprettholde Arktis som et område i internasjonalt samarbeid og løse problemer gjennom politiske forhandlinger mellom nasjoner med arktisk territorium. 

Men Københavns mål er blitt vanskeligere å oppnå ettersom Russland spesielt bygger opp sin arktiske militære kapasitet.

Sikkerhetsrisiko nummer én

Rapporten adresserer også den nye amerikansk strategien for Arktis som ble offentliggjort i juni, kombinert med uttalelser fra president Donald Trump og utenriksminister Mike Pompeo som forhold som har bidratt til økende spenninger.

I mai sa USAs statssekretær Mike Pompeo at Russland oppførte seg aggressivt i Arktis, og at Kinas handlinger der også måtte følges nøye.

Den økte amerikanske interessen for Arktis ble tydelig i august da Donald Trump foreslo å kjøpe Grønland fra Danmark, en idé som raskt ble avvist av danske og regionale grønlandske regjeringer. 

Men den mye omtalte "eiendomshandelen" blir tatt alvorlig nok til at dansk etterretning nå for første gang klassifiserer Grønland sikkerhetsrisiko nummer én - foran terrorisme og nettkriminalitet. 

"Grønland er kjernen i et maktspill utspiller seg i Arktis mellom USA og andre stormakter," mener sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste, Lars Findsen. 

Stormaktsspill

Til tross for de arktiske nasjonenes delte ambisjon om å holde regionen fri for sikkerhetspolitiske uenigheter, vokser det militære fokuset på Arktis. Et maktspill utspiller seg mellom stormaktene Russland, USA og Kina som utdyper spenningene i regionen.

"Kinas ønske om innflytelse og tilgang til Arktis er under press fra USA. Årsaken er at USA ser Kinas interesser i Arktis og Grønland i møte med den strategiske rivaliseringen som er under utvikling mellom USA og Kina. USA ønsker derfor å begrense Kinas handelsplass i Arktis generelt, også på Grønland. Dette er fordi USA anser Grønland med sin beliggenhet i nærheten det Nord-Amerikanske kontinentet som en del av det amerikanske interesseområde", konkluderes det videre.