Widerøe - Nordens største regionale flyselskap - dobler staben

Stein Nilsen er mannen som skal sørge for god økonomisk oppdrift i Widerøe i årene som kommer. (Foto: Hege Eilertsen)
Widerøes nye toppsjef, Stein Nilsen, rakk knapt å lande i sjefsstolen før intensjonsavtalen som vil doble antall ansatte i flyselskapet var signert. I fortsettelsen utelukker ikke 49-åringen ekspansjon mot det skandinaviske markedet.


Widerøes nye toppsjef, Stein Nilsen, rakk knapt å lande i sjefsstolen før intensjonsavtalen som vil doble antall ansatte i flyselskapet var signert. I fortsettelsen utelukker ikke 49-åringen ekspansjon mot det skandinaviske markedet.

Nordens største regionale flyselskap, med hovedsete i Bodø, har i dag 1500 medarbeidere og en årlig omsetning på 3,8 milliarder kroner.

Om noen få måneder vil selskapet ha dobbelt så mange ansatte på lønningslista.

Vinden snur fort i flybransjen. Det er nye tider, og det svinger om mulig enda friskere i europeisk luftfart enn bare for noen få år siden. Bransjen preges av et ekstremt prispress, press på kostnadssiden og stadige svingninger i valutaen. Med en ny toppsjef på plass skal Widerøes konkurranseevne spisses, for å skape et enda mer robust selskap.


Imponert over kompetansen

- Nå har du vært sjef i Widerøe i drøye tre måneder. Hvordan går det, så langt?

- Jeg synes det er kjempespennende. Jeg har jobbet 20 år i SAS, og har fulgt Widerøe i mange år. Vi har vært både samarbeidspartnere, avtalepartnere og alt. På den måten har man jo visse forventninger, men jeg må innrømme at jeg har blitt enda mer imponert etter at jeg kom på innsiden. Det som karakteriserer Widerøe - i alle ledd egentlig - det er at det er en utrolig høy kompetanse i selskapet. Der er det nok særskilt å trekke frem de som flyr, og de som vedlikeholder flyene, sier en opplagt Stein Nilsen når High North News treffer han på hovedkontoret til flyselskapet, på Langstranda.

- Det som er veldig spesielt i Widerøe, i forhold til å jobbe i andre flyselskaper, det er forutsetningene som er rundt. Vi flyr i det som er et arktisk kystklima, med noen av de mest spesielle værfenomenene man finner i hele Europa, sier selskapets nye administrative direktør.

Det stilles høye krav til både kunnskap og ferdigheter:

- Vi bruker masse ressurser på å ha den riktige kompetansen. Det er helt vesentlig, både for å drive en sikker operasjon, men ikke minst for at flyene går når de skal gå, sier han.


Ny eier – ny strategi

For drøye to år siden var det SAS som var Widerøes parhest. I dag er det Norges nest største aktør innen persontransport, Torghatten ASA, som sitter med majoriteten av aksjene, etter oppkjøpet i mai 2013.

I februar i år kom nyheten om at Lars Kobberstad, Widerøes administrerende direktør gjennom nesten sju år, måtte fratre.

- Vi er enige om mål og retning for Widerøe, men vi er nok uenige om strategien for å nå disse målene, uttalte styreleder i Widerøe, Brynjar Forbergskog, den gang.

Forbergskog er konsernsjef i Torghatten ASA. Konsernet driver transport både til sjøs, på land og i lufta, frakter 65 millioner passasjerer i året, sysselsetter 4500 ansatte, om omsetter for rundt 8,5 milliarder kroner årlig. 

Når intensjonsavtalen – som ble inngått mellom Widerøes heleide datterselskap Widerøe Ground Handling (WGH) og SAS i juni i år – realiseres, kan moderkonsernet påregne ytterligere en milliarder kroner i årlig omsetning.

WGH, som formelt sett ble opprettet i juni, består i dag av rundt 200 ansatte. I løpet av høsten vil de bli åtte ganger så mange. 

WGH skal overta bakkevirksomheten til SAS i Norge på alle stasjoner, bortsett fra Gardermoen. Både medarbeidere, utstyr og kontrakter på til sammen 14 flyplasser i Norge skal overtas. Når overdragelsen er i havn vil WGH bli Norges desidert største operatør på bakketjenester, og totalt ha mellom 1600 og 1700 ansatte.


I rute

- Prosessen går som vi har planlagt. Avtalen er at vi innen 1. oktober skal skrive en bindende avtale der også tidsplanen for overføringen er bestemt. Vi sitter faktisk og jobber med den nå, og det går aldeles utmerket, sier 49-åringen.

Nilsen fikk tilbud om jobben i april, var på plass i mai, og i juni satte han pennestrøkene som fullendte WGH-opprettelsen. Planene begynte ledelsen i Widerøe så smått å jobbe med allerede i fjor høst, og i juni i år ble også nok et datterselskap – Widerøe Technical Services (WTS) – opprettet.

- På teknisk side er det også full fart, kommenterer nysjefen, med mangeårig bakgrunn fra SAS, hvor han har jobbet som alt fra bagasjestuer til sjef for flyselskapet SAS i Norge.

- Det er ikke mange dagene siden, men nå har vi overtatt all teknisk håndtering for SAS i Bergen, altså alt operativt teknisk vedlikehold, sier han.

 

Satser der de andre ikke tør

- Og alt dette er en del av den strategiske satsingen til selskapet fremover?

- Ja, det er  flere områder egentlig. Men bakgrunnen for at vi gjør det her, er at de andre flyselskapene ikke ønsker å holde på med tilleggstjenester, og da er bakketjenester og teknisk virksomhet de «største». Det finnes andre også, som trening og cargo, men de store; det er bakketjenester og teknisk, sier han.

- Widerøe er jo et nisjeselskap – og for meg betyr det å være et nisjeselskap at der de andre ikke tør - der tør vi. Vi har helt bevisst valgt å gå i en annen retning enn de andre flyselskapene, og den retningen er at vi ønsker å bygge videre og utvikle disse selskapene, som utfører disse tjenestene, sier Nilsen.

Han trekker blant annet frem det unike levetidsforlengelses-prosjektet som Widerøe har utført på sine eldste fly.
 
Prosjektet, som i prinsippet har forlenget «levetiden» til flere av Widerøes flymaskiner med ti år, har vært behørig omtalt. Det har også vekket oppmerksomhet internasjonalt, hos andre flyselskaper:

- Vi er det første flyselskapet i verden som gjør dette, og vi har flere utenlandske flyselskaper på besøk hos oss nå, som gjerne vil ha hjelp av oss. Noen av dem vil ha hjelp til rene ingeniør-tjenester, og andre med hele konseptet. Vi håper å utvikle den kompetansen som er i WTS for å gjøre denne typen levetidsforlengelser for andre, utdyper han.

Han sier både WGH og WTS på relativt kort tid har fått mange og nye utfordringer, som de håndterer godt. 

- Oppsummert sett kan du si at der andre bygger ned luftfartsmiljøet i Norge, så forsøker vi å bygge det opp, kommenterer han. 


Mer effektivt å jobbe for flere

Nilsen vil ikke gå i detalj, men bekrefter at Widerøe i fremtiden håper å videreutvikle salget av tekniske tjenester til andre flyselskaper.

- I line maintenance-sektoren har vi jo masse kunder. Vi gjør ting for SAS, vi gjør ting for andre. Når Norwegian har problemer, så er det vi som assisterer her i Bodø.

- Det er veldig effektivt – når man først er til stede – å gjøre flere ting enn bare sine egne fly, mener han.

Nilsen bekrefter at selskapet er i dialog med fire-fem flyselskaper i øyeblikket, men ønsker ikke å gå inn på hvilke selskaper det er snakk om.

- Men vi snakker primært selskaper som flyr i Norge, men det er ikke alle som er norske, sier han.

Widerøes økonomiske rapporter viser at årsresultatet for 2014 før skatt ble på 84,6 millioner kroner, og etter skatt på 60,1 millioner kroner.

Til tross for at moderkonsernet Torghatten fikk et rekordresultat i fjor, på 266 millioner kroner før skatt, uttalte konsernsjef Brynjar Forbergskog i februar i år at han egentlig hadde enda større forventninger til fjoråret. I et intervju, som sto på trykk i Brønnøysunds avis, uttalte han at Widerøe så langt ikke har bidratt fullt ut til forventningene, og at kostnadene i selskapet må ned.


Høy dollarkurs bekymrer

- Hvordan er forventningene til det økonomiske resultatet i år? 

- Vi forventer at det blir bedre i år enn i fjor. Men det er litt tidlig å si hvilket nivå det kommer til å ligge på, for vi er utsatt for en utrolig svingning i dollarkursen, og det er nok kortsiktig sett den største økonomiske bekymringen vi har, sier Stein Nilsen.

Det at dollarkursen er så høy får flere følger for flyselskapet. Drivstoff til flyene, blant annet, handles inn i amerikansk valuta:

- Nå har drivstoffprisene gått litt ned, så det motvirker jo litt. Men vi kjøper også alle reservedelene våre i dollar. Og som om ikke det er nok, har vi også de største lånene våre i dollar. Slik sett har det siste året vært utfordrende. Veldig utfordrende, med en dollarpris som i prinsippet har gått fra 6,50 og til 8,30. Det betyr i prinsippet at deleprisene våre har steget med 20 prosent de siste 12 månedene.

- Valutasituasjonen er en av de store utfordringene i bransjen akkurat nå. I hvert fall i de skandinaviske landene, legger direktøren til.


Et marked uten vekst


Widerøe merker, i likhet med et vell av andre bransjer, effekten av nedgangen innen olje og gass.

- Der har vi hatt en nedgang på cirka 20 prosent. Det er mye, for det er en viktig del av trafikken i Widerøe. Men det har vi til dels klart å kompensere med at det er andre som flyr, sier han og oppsummerer:

- Vi registrerer at markedet er litt dødt. Det er ikke noe vekst i flymarkedet. Avinor hadde vel en nedgang på 1,4 prosent de første seks månedene i år, så etterspørselen etter flyreiser – den er i beste fall flat. Kanskje en liten nedgang. Og det liker vi jo ikke, så vi er veldig spente på hvordan det skal gå utover høsten, sier han.
 

Strammer inn, og strammer opp

- Vi klarer oss ganske bra i øyeblikket, til tross for at vi har hatt en stor nedgang i olje- og offshore. Men det er helt klart at vi gjør en del aktiviteter som skal gjøre økonomien i Widerøe mer robust, slår Nilsen fast.

- Det er viktig for oss, for selv om vi satser og er offensive, får vi ikke glemme at det egentlig er flyselskapet som er hovedfokuset når alt kommer til stykket, sier han.

Flyselskapet går i dag gjennom en rekke effektiviseringsprogrammer, blant annet på den administrative siden.

- Vi er i et arbeidsmarked med relativt høye kostnader, og det å flytte manuelle prosesser og «papirprosesser» over til IT-baserte systemer, det har vi mange aktiviteter på, forteller direktøren.

Selskapet har også lenge jobber med et drivstoffbesparende program, som gir besparelser både økonomisk og klimamessig.

- I prinsippet er det ikke noe annerledes enn at hvis man sitter med foten på gassen hele tiden når man kjører bil, så vet man jo at forbruket går opp, kommenterer toppsjefen.

Han forteller at også selskapets produksjonsplaner er strammet opp for å få en mer effektiv og hensiktsmessig bruk både av flyene og selskapets mange hundre piloter og kabinansatte.


Et nytt konkurransebilde

Det europeiske og internasjonale flymarkedet har endret seg mye bare de siste par årene.

Vi ser at internasjonale lønns- og arbeidsvilkår importeres inn i Norge. Det er bare å se på det som skjer i Norwegian. Vi utelukker ikke det at vi kommer til å se konkurrenter som flyr innenriks i Norge på internasjonale vilkår, og det er selvfølgelig en utfordring for oss, sier direktøren.

Hvordan ser den fremtidige konkurrenten ut? Og hvordan skal Widerøe takle de ulike konkurransesituasjon-scenarioene som kan komme? Spørsmålene er vesentlige.

- Det er jo det som kanskje er den utfordringen vi bruker mest tid på.

I dag kan man – forenklet sagt – etablere et flyselskap på Internett, legge administrasjon og kundeservice i et land, teknisk vedlikehold i et annet, og leie inn arbeidskraft fra et tredje.

- Det er endringer hele tiden i luftfartsbransjen. Vi prøver selvfølgelig å se langt frem. Det eneste vi er helt sikre på, det er at det ikke blir slik som vi tror. Det blir noe helt annet, sier Nilsen.

- Men jeg har den filosofien at det å planlegge, og prøve å forberede seg på det som skal skje fremover, er en helt sentral forutsetning for å kunne takle ting som man ikke har planlagt. Det er et begrep som heter at «planning is everything, but a plan is nothing».

-  Vi bruker veldig mye tid på å forberede oss, bekrefter han.


Følger nøye med i Sverige 

- Men det aller viktigste vi holder på med i øyeblikket, det er å sette oss i best mulig stand til å levere et konkurransedyktig anbud på Nord-Norge til neste år, sier direktøren.

Anbudsrutene utgjør 40 prosent av Widerøes virksomhet.

- Det har naturlig nok et høyt fokus. Det handler om å være best mulig rustet, slik at vi er sikre på at vi flyr store deler av dette, sier han.

Widerøes nye toppsjef tror på hardt arbeid, grundighet og langsiktig planlegging – og utelukker på ingen måte en ekspansjon:

- Vi har ambisjoner om å være et regionalt selskap som opererer først og fremst inn og ut av Norge, men vi ser også på resten av Skandinavia som en form for et hjemmemarked, sier han.

Selskapets ledelse følger godt med på det som rører seg i nabolandene, og i Sverige er konkurransen enda hardere enn i Norge, mener Nilsen. 

- Der er det et stort islett av internasjonale aktører inne, så til nå har vi ikke funnet noe grunnlag for å gjøre en satsing i Sverige. Men det er klart at vi følger situasjonen nøye, og byr det seg en mulighet så er ikke vi tunge å be, sier han.

- Men vi har ingen konkrete planer i øyeblikket.

Tidligere saker:

Vil splitte Widerøe i flere selskaper

Widerøe-sjefen må fratre

Widerøe må kutte 200 millioner 

Rekordresultat for Torghatten

Stein Nilsen, administrerende direktør i Widerøe. (Foto: Hege Eilertsen)

Dette er Stein Nilsen:

Widerøes nye administrative direktør har mangeårig erfaring fra SAS, har tidligere jobbet blant annet som direktør og investeringsansvarlig i Credo Partners, og som konserndirektør for persontransport i NSB. Nilsen er utdannet siviløkonom og jurist, bor til daglig i Nittedal utenfor Oslo, og pendler til Bodø.



Fakta om Widerøe:

Transportkonsernet Torghatten ASA eier 51 prosent av aksjene i selskapet WF Holding AS. De andre eierne er Fjord1 AS (34 prosent) og Nordland Næringsvekst AS (15 prosent).

De kommersielle rutene til Widerøe utgjør i dag 60 prosent, mens anbudsrutene på kortbanenettet utgjør 40 prosent av selskapets virksomhet.

Widerøe frakter nær tre millioner passasjerer årlig, og har 450 avganger om dagen. Widerøe trafikkere 47 flyplasser i inn- og utland, sommerrutene inkludert.


Brynjar Forbergskog. Konsernsjef i Torghatten ASA
Brynjar Forbergskog er konsernsjef i Torghatten ASA, som eier 51 prosent av aksjene i Widerøe.

Nøkkelord