Arne O. Holm mener You all have «bongs»

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Akkurat det spilte ingen rolle i den eufori som preget Norges siste dag som leder av Arktisk råd.

Det eneste som betydde noe, var at rådet hadde overlevd en russisk fullskalakrig mot et naboland, og nå har ambisjoner om også å overleve Donald Trump som president i USA.

I det politiske landskapet må forpliktende formuleringer vike for viljen til å overleve som organisasjon, eller råd, på tvers av landegrensene i nord.

Lukket møte

Utenriksministrene fra de åtte arktiske statene, som normalt har møttes når stafettpinnen skulle overleveres til et nytt land, var denne gangen erstattet av ambassadører uten politisk ansvar.

I tillegg til, og det er viktig og spesielt for arbeidet i Arktis råd, seks permanente representanter for arktiske urfolksinstitusjoner.

Møtet var, som Espen Barth Eide understreket gang på gang, et lukket møte. Mer ville han ikke si om det.

Men litt vet vi likevel.

Da Norge la fram sitt forslag til sluttdokument i forkant av gårsdagens møte, var det på 12 sider. Etter å ha blitt kvernet gjennom de ulike landene, endte dokumentet på snaue fire sider.

Åtte sider måtte strykes for til slutt å være spiselig, ikke minst for Russland og USA.

Eller som Norges arktiske ambassadør Morten Høglund sa det under en mottakelse i etterkant av møtet i Arktisk råd.

– Vi bestemte oss for å fokusere på det vi kunne gjøre i stedet for det vi ikke kunne gjøre.

Det har vist seg å være en vellykket oppskrift.

Skulle overleve

Inne i det lukkete møtet tok både de nasjonale representantene og representantene for urfolk ordet i tur og orden. Alle med det samme budskapet. Arktisk råd skulle ikke bare overleve.

Arbeidet, nå i regi av Danmark, Grønland og Færøyene, skulle fortsette.

Russland har de siste årene arbeidet aktivt for å styrke ikke-arktiske staters innflytelse i Arktis råd. Denne gangen var den russiske delegaten mer på tilbudssida.

Beskjedent i bakgrunnen, Senior Arctic Official, Solveig Rossabø, og Norges arktiske ambassadør, Morten Høglund. (Foto: Arne O. Holm)

Han trakk inn Kina i sitt innlegg, men avsluttet med å slå fast at det er det åtte arktiske statene som bestemmer rådets framtid.

Med en klimafornekter i Det hvite hus i Washington ble det også lagt merke til at den amerikanske delegaten tok opp konsekvensene av klimaendringene i sitt innlegg, særlig skogbrannene som herjer i USA.

Kanskje berget han likevel jobben ved å ikke peke på årsaken til at klimaet løper løpsk. Bare symptomene.

Akkurat slik må man også lese slutterklæringens formulering om klimautfordringene i Arktis. I tur og orden pekes det på konsekvensene av klimaendringene. Årsakene, og hvordan dette skal angripes, nevnes ikke.

Kanskje forsvant det underveis i arbeidet fram mot mandagens møte.

Akrobatisk arbeid

Etter den offisielle pressekonferansen, spurte jeg Grønlands utenriksminister, som skal lede arbeidet i Arktis råd de neste to årene, om det ville skape politiske utfordringer for arbeidet at USA vil overta Grønland.

Vivian Motzfeldt tenkte seg lenge om, før hun svarte «kanskje».

Det finnes en dimensjon til i den nærmest akrobatiske jobben som skal gjennomføres de neste to årene. Ikke bare skal det balanseres mot USA og Russland. For Grønland skal det også balanseres mot Kongeriket Danmark.

Uansett. I ei tid for internasjonalt samarbeid er under et voldsomt press, og hvor våpen erstatter dialog, er det all mulig grunn til å ønske Arktisk råd lykke til i framtida. Norge la et godt grunnlag for fortsatt samarbeid.

Grønland, Færøyene og Danmark har et stort og viktig ansvar for å ta dette videre.

Og etterpå var det fest, eller som Solveig Rossabø, Norges Senior Arctic Official i Arktis råd, sa det fra scenen:

– You all have «bongs»!