Kronikk: Arktisk samarbeid i krise i skyggen av stormaktenes rivalisering

Dette er et meningsinnlegg skrevet av eksternebidragsytere. Teksten gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Mandag 12. mai i Tromsø blir det viktigste møtet i Arktis i år avholdt. Etter to turbulente år gir Norge stafettpinnen videre til Danmark, som overtar lederskapet i Arktisk råd – det forumet alle de arktiske statene har kalt den viktigste arenaen for samarbeid i nord.

Det norske utenriksdepartementet puster nok lettet ut. Vi klarte å redde samarbeidet og holde rådet samlet. Men utfordringene stopper ikke. Oppgaven kongeriket Danmark står overfor er dessverre ikke mindre. Nå er det ikke bare Russland som skaper problemer for samarbeid i nord.

Med Trumps ønsker om å overta Grønland, og å gjøre Canada til en del av USA, er Arktis som vi kjenner det truet. Nå blåser det nordavind fra alle kanter. 

Skyer fra øst og vest

Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 rystet Arktisk råd, og de syv vestlige statene i Arktisk råd satte sin deltakelse på pause, mens Russland trakk seg fra Barentssamarbeidet og truet med å gjøre det samme i Arktisk råd.

Gradvis har samarbeidet tatt seg opp igjen under norsk lederskap. Da Norge tok over lederskap i Arktisk råd mai 2023 var beskjeden tydelig: hovedmålet er at Arktisk råd skal overleve. Målet for neste lederskapsperiode er at Arktisk råd skal fungere.

Av politiske, moralske og praktiske grunner er det likevel umulig å gjenoppta et fullverdig samarbeid med Russland. Situasjonen er fortsatt skjør.

Grønland og Trump 

Den nye Trump-administrasjonen kaster lange skygger inn i Arktisk råd. Under Trumps forrige periode nektet USA å støtte rådets slutterklæring fordi klimakrisen ble nevnt. Trump har vist liten respekt for urfolk, og har flere ganger foreslått å kjøpe Grønland.

Dermed er det geopolitiske bakteppet blitt mer utfordrende enn før: Kongeriket Danmark, med Grønland i førersetet, overtar nå ledelsen av et råd der den amerikanske presidenten åpent har uttrykt vilje til å gripe inn i deres interne anliggender.

Det  sier seg selv at forutsetningene for et godt samarbeid ikke er de beste. Det gjør det ikke lettere at Trump ønsker at Canada, som også er medlem av Arktisk råd, skal bli den 51. stat.

Sprekker i Kongeriket av Danmark

Forholdet mellom Danmark og Grønland har vært preget av maktkamp og indre spenninger. Grønland krevde – og fikk etter hard kamp – hovedrollen i Arktisk råd, etter å ha brukt sin geografiske betydning som pressmiddel. Uten Grønland er ikke Danmark del av Arktis.

Nå er rollene fordelt: Grønland leder politisk, men i samråd med Danmark og den tredje parten i Kongeriket, Færøyene. Samtidig har forholdet mellom Danmark og Grønland blitt styrket, ikke minst etter Kong Frederiks nylige besøk i Grønland.

De tre partene i Kongeriket har en felles interesse i å unngå intern konflikt under formannskapet. Likevel er balansen skjør, og formannskapet vil bli en prøvestein for det indre samholdet i Kongeriket.

Med de turbulente vindene som blåser over Arktis, er det fornuftig ikke å overlate formannskapet i Arktisk råd til Grønland alene.

Tre grunner til at Arktisk råd må overleve

Så hvorfor er dette samarbeidet så viktig, og hvorfor må rådet bevares? Vi kan trekke fram tre hovedgrunner. For det første har urfolk en unik plass ved bordet. De har ikke formell beslutningsmyndighet, men deres stemmer blir hørt og tatt med i avgjørelser.

Ingen andre internasjonale fora kan fylle denne funksjonen.

For det andre er Arktisk råd den viktigste kunnskapsleverandøren i nord.

Rådets arbeidsgrupper har gitt avgjørende innsikt til både nasjonale og internasjonale forhandlinger om miljøgifter, havforvaltning og klimaendringer, inkludert den brede formidlingen om at Arktis varmes opp mot fire ganger raskere enn resten av kloden.

Isen smelter, og Arktis som vi kjenner det, kan forsvinne. Uten kunnskapen Arktisk råd har frambrakt, uthules mulighetene for å ta veloverveide beslutninger om globale miljø- og klimautfordringer. Uten kunnskap, ingen handling. 

Det tredje poenget er at Arktisk råd støtter en fortelling om stabilitet og fellesinteresser i nord. Arktis krever felles løsninger. Havretten skal gjelde og de arktiske statene har kontroll. Det er ikke fritt fram i nord.

Denne fortellingen har tjent alle de arktiske statene, inkludert Russland og USA, godt i mange tiår. Arktisk råd er dermed også sikkerhetspolitisk relevant. Rådet samler fiender om fellesinteresser, hvor den viktigste er at Arktis er de arktiske statenes anliggende.

Nå stormer det fra alle kanter. Under forrige Trump-periode var strategien i Arktisk råd-miljøet å sitte stille i båten. Håpet var at ingen la merke til at det foregikk konstruktivt samarbeid i nord mellom alle de åtte arktiske statene.

Det er en strategi som er vanskelig nå som båten allerede gynger og vindkastene kommer der man minst aner det. Det er lett å undervurdere et forum som sjelden skaper overskrifter. Men i opprørt sjø ser vi lettere verdien av det som holder oss flytende.

Arktisk råd har lenge vært et stille anker i nord. Nå er det redningsvesten.