Arne O. Holm mener Arktisk råd: På randen av kollaps, eller fortsatt håp om samarbeid?

Read in English.

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mot alle odds.

Rammen rundt møtet er Arktisk råd, en organisasjon av åtte arktiske land som insisterer på sin egen betydning.

Fellesskapet, som en gang ble feiret med pump og prakt på ministernivå, er redusert til et digitalt møte mellom ambassadører. Det er ikke en gang sikkert at alle land stiller opp.

Stoppet finansieringen

Russland har, i forkant av møtet, trukket sin finansielle støtte til rådet, og aksepterer heller ikke sin reduserte innflytelse etter at samarbeidet med de sju andre landene ble satt på et absolutt sparebluss etter invasjonen i Ukraina.

Konfliktene snarere enn fellesskapet preger altså en internasjonal organisasjon, bundet sammen av et geografisk, snarere enn ideologisk samarbeid.

Møtet i Tromsø markerer overgangen fra norsk til dansk/grønlandsk lederskap, en overføring mulig fordi Norge på mesterlig diplomatisk vis ha klart å forhindre en fullstendig kollaps.

Så melder to spørsmål seg: Har Arktis råd noen verdi i seg selv? Og finnes det overhodet et felles grunnlag for fortsatt samarbeid?

Svaret på det siste spørsmålet er komplisert.

Konflikten med Russland er velkjent. Det handler om et medlemsland som er sanksjonert og utestengt på politisk og institusjonelt vis, men som likevel deltar i arbeidsgruppene.

Frykter krig

Russland som nasjon er altså ikke utestengt. Det siste er viktig fordi Arktisk råd i dagens situasjon handler mer om forskningssamarbeid enn om politisk samarbeid.

Legg så til at statsminister Jonas Gahr Støre, bare dager før rådet «samles», ba sin egen befolkning være forberedt på krig. Det skjedde i forbindelse med framleggingen av Norges nye sikkerhetsstrategi, og krigstrusselen kommer fra Russland.

I løpet av de to årene Norge har ledet arbeidet i Arktisk råd, har en ny fiende av internasjonalt samarbeid dukket opp. Donald Trump.

Også han har benyttet de siste dagene til å tenne ei lunte under det samarbeidet.

Forleden gjentok han budskapet om at han vurderer å bruke militær makt for å ta Grønland fra Danmark. Når Danmark overtar lederskapet tar de altså lederskapet også over en nasjon som er en direkte trussel mot egne nasjonale grenser.

Truer egne medlemmer

Men Trump nøyer seg ikke med å true bare et av medlemslandene. Også Canada fikk for noen dager siden på nytt beskjed om at landet bør opphøre som selvstendig nasjon og innlemmes som en amerikansk delstat.

Ambisjonene, hvis jeg kan bruke et så mildt uttrykk om Trumps absurde stormaktsgalskap, fordømmes på det sterkeste av både Canada og Danmark.

Men Trumps kjepper i hjulene for et arktisk samarbeid strekker seg lenger enn som så. Under det danske lederskapet vektlegges særlig to politikkområder, klima og urbefolkning. Det understrekes nettopp av Grønlands spesielle posisjon i det danske lederskapet.

Man skal ha alvorlige problemer med å gni søvnen ut av øynene for ikke å ha oppdaget at dette er to tema Trump er intens motstander av. I tillegg til en generell motstand mot internasjonale organisasjoner.

Sjansen for at Arktisk råd skal havarere de neste to år er altså overhengende. 

Meningsløst sammenbrudd

Med skulle så ikke skje, er jeg over på det første spørsmålet. Har, gitt alle motsetningene, Arktisk råd likevel noen verdi?

Det enkle svaret på det er et ja. 

Og kanskje nettopp på grunn av de alvorlige, innebygde konfliktene. Et ja også fordi et hvert internasjonalt samarbeid, enhver dialog, har en verdi i en verden i opprør. Ganske særlig i en slik situasjon er ei hver åpen dør en mulighet til å unngå et meningsløst og katastrofalt sammenbrudd i humanisme og økonomi.

Så kanskje klarer de demokratiske statene, Canada, Sverige, Danmark, Finland og Island, klemt mellom amerikansk fascisme og russisk diktatur, å finne felles berøringspunkter.

Kanskje klarer også Russland og USA og se egenverdien i et slags samarbeid mellom arktiske naboer.

Mandag i neste uke, etter det digitale møtet, vet vi kanskje mer. 

For selv om møtet er lukket for pressen, vet vi da om Russland har deltatt eller boikotter møtet. Og vi vet mer om USAs posisjon, selv om USAs posisjoner stort sett har kortere holdbarhetsgaranti enn en pakke fløte.

Vi i High North News er til stede både i korridorene og på den etterfølgende pressekonferansen.