Arne O. Holm mener Vår tids finansielle «militærnektere»
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har en tøff oppgave når han skal finansiere de framtidige forsvarsutgiftene. (Foto: Astri Edvardsen)
Kommentar: Over hele Europa tynes de offentlige budsjettene for å møte russisk aggresjon og mulig amerikansk militær tilbaketrekking. Svaret fra de pengesterke er å flytte til Sveits. Slik beholder man pengene selv og slipper å bidra til forsvar av Europa.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Tyrkia holder Natos utenriksministre uformelle møter, en slags forpostfektning til toppmøtet i Haag i slutten av juni. Alt handler om å komme fram til enighet om en kraftig økning av medlemslandenes forsvarsbudsjett.
Ikke i nærheten
I forkant har Nato-sjef Mark Rutte foreslått at hvert Nato-land skal bruke 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar og 1,5 på forsvarsmateriell.
Ingen medlemmer av forsvarsalliansen er i nærheten av et slikt nivå. Innad i Nato spriker det fra Polens drøyt fire prosent til Spanias 1,3 prosent. Uansett hvilke nivå Nato som allianse blir enig om, snakker vi om en kolossal økning i forsvarsutgiftene.
Norge har allerede vedtatt en langtidsplan for Forsvaret. Fram til 2036 skal det totalt brukes 1.624 milliarder kroner på Forsvaret. En svært stor andel av dette skal brukes i nord, på grensa mot Russland. I tillegg kommer bevilgninger til Ukraina som i år vil ende på 85 milliarder kroner.
I tillegg til å være mye penger, er det penger som skal bevilges av politikere som ennå ikke er valgt til Stortinget. Rammen for langtidsplanen for Forsvaret er vedtatt av dagens Storting. Kostnadene må tas av framtidige Storting.
Mer penger til forsvar betyr mindre penger til sivilsamfunnet.
Skjør konstruksjon
Noen, meg selv inkludert, vil kunne mene at dette er en skjør konstruksjon.
Skjør først og fremst fordi slike formidable beløp skal hentes et sted. Enkelt sagt vil det bli mindre til sivile formål når det går mer til militære formål. For norske skattebetalere er det en ny og ukjent situasjon.
Det tradisjonelle måten å løse problemer eller konflikter på, er øke bevilgningene til det meste.
Nå vil utgiftsposter som helse, infrastruktur og kommuneøkonomi måtte konkurrere med kampfly og fregatter. Det samme gjelder verdier som forskning og innovasjon.
Samme dag som den norske regjeringen la fra sitt reviderte nasjonalbudsjett, som blant annet inkluderer en ekstrabevilgning på 50 milliarder kroner til Ukraina, gjentar noen av Norges rikeste oppfordringen om å rømme Norge til fordel for skatteparadiset Sveits.
En ny situasjon for skattebetalerne.
Sett deg på flyet
– For alle som skaper verdier i dette landet, er det bare å sette seg på flyet til Sveits, samtidig som han minner oss på det vi alle vet, nemlig at mange allerede har flyttet.
En av grunnene til at alle vet det, er at noen av disse skatteflyktningene er gjengangere i norske media med sin ramsalte kritikk av norsk politikk.
Mindre snakkesalig er de om at de også har flyttet fra regninga som skal sikre fred i Norge og Europa, til et land som er rikt og har lav skatt, ikke minst fordi de står utenfor Nato, og knapt bruker penger på Forsvar.
De siste kjente tallene ligger på 0,8 prosent av BNP, med ambisjoner om å nå en prosent i løpet av de neste 10 årene.
Militærnektere
Det nøytrale Sveits har bygd mye av sin rikdom på nettopp nøytraliteten ved å kunne handle med både den angrepne og krigende part.
Jeg skal være forsiktig med karakteristikker, som å kalle Sveits en sikkerhetspolitisk gratispassasjer.
Beskrivelsen er uansett mer treffende på de som har flyttet fra regninga i Norge til Sveits. Vår tids finansielle «militærnektere».
