Arktisk sikkerhetskonferanse 2025: Tror Arktisk råd klarer seg

Arktisk råds hovedarbeid foregår i seks arbeidsgrupper og en ekspertgruppe, som tallrike prosjekter er organiserte innunder. 

På dette nivået – som særlig involverer forskere og fagfolk – fortsetter samarbeidet mellom alle de åtte arktiske landene. Møter i rådet på diplomatisk og politisk nivå er fortsatt på pause.

– Vårt arbeid skrider fram, og vi samhandler virtuelt med det felles mål om å sikre trygghet i Arktis, sier Benjamin Strong, daglig leder i Arktisk råds arbeidsgruppe for beredskap og forebygging av ulykker (EPPR), på Arktisk sikkerhetskonferanse i regi av Fridtjof Nansens Institutt. 

EPPR arbeider ut fra to bindende avtaler om søk og redning og oljevern som de arktiske landene har inngått innenfor rammen av Arktisk råd.

Alle medlemsstatene er engasjerte

– Vårt fokus er på å redde liv og beskytte det marine miljøet i regionen. Vi utvikler fortsatt nye måter å implementere disse avtalene på, og forbedrer vår evne til å drive søk og redning, samt fjerne oljesøl i isfarvann, sier Strong og fortsetter: 

– Dette er også noe det øves på, inkludert sammen med Russland gjennom EPPR. En til to ganger i året gjennomfører vi kommunikasjonsøvelser innenfor de to avtalene. Slik sikrer vi at vi er i stand til å koble sammen alle koordineringssentre for søk og redning i Arktis, samt aktørene som er ansvarlige for oljevern i regionen. 

– Folk skal vite at vi har vellykkede øvelser, og at alle de arktiske statene er svært engasjerte i å sikre evnen til å respondere ved ulykker og oljesøl. 

Produktiv

Rolf Rødven, daglig leder i Arktisk råds arbeidsgruppe for overvåkning og vurdering av det arktiske miljøet (AMAP), forteller også om fungerende samvirke med russisk side. 

– Noen ganger hører man at Arktisk råd ‘ligger nede’, men jeg vil si at vi er sprell levende, sier Rødven og fortsetter: 

– Denne våren har vi i AMAP kommet med tre rapporter: en om klimaendringer, en om mikroplastforurensning og en om radioaktivitet. Bak rapporten om radioaktivitet står forskere fra Norge, Russland og USA. De har diskutert rundt et virtuelt møtebord og kommet fram til konsensus rundt rapporten.

Tydelig rasjonale

Rødven legger særlig vekt på betydningen av rådets vurderinger av klimaendringer dekker hele den sirkumpolare regionen. 

– Ofte snakker man om Arktis som om det er et homogent område, noe det ikke er. Hvis man tar Russland ut av likningen, mister man ikke bare presisjon i estimatene når det gjelder klimaendringer, men man får også skjevhet. Uten russiske data om hvordan klimaendringer for eksempel påvirker vegetasjon, settes klimamodeller 80 år tilbake i tid, påpeker han og fortsetter: 

– Dette er også aktuelt når det gjelder overvåkning av permafrost. Tinende permafrost virker inn på hvor raskt vi må kutte utslipp av klimagasser for å begrense global oppvarming. Mesteparten av permafrosten er i Russland, og den dekker rundt 60 prosent av russisk territorium. Hvis vi ikke får data om den russiske permafrosten, vil det være svært vanskelig for oss å forutse hvordan framtida vil se ut – ikke bare for Norge, men for hele verden. Dette er rasjonalet for at vi samarbeider med Russland.

– Ikke bare ok, men nødvendig

– Arktisk råd har så langt som mulig holdt fast ved sitt «strikketøy», og utfører arbeid på ekspertnivå for å fremme utvikling på ulike saksområder. Dette er mulig i en kontekst der man synes å være i stand til å depolitisere arbeidet, sier Jennifer Spence, direktør for Arctic Initiative ved Belfer Center, Harvard Kennedy School. 

Spence vektlegger betydningen av å holde to tanker i hodet samtidig: at man fordømmer Russlands krigføring i Ukraina, og samtidig er pragmatisk med hensyn til behovet for samarbeid med russisk side – som for å kunne redde liv og utvikle gode vitenskapelige vurderinger av klimaendringer i regionen. 

– Det er ikke bare ok, men nødvendig å la forskere og praktikere drive et pragmatisk samarbeid, mener hun. 

Samtidig er det fortsatt en ustabil situasjon rundt Arktisk råd, påpeker Spence.  

– Vi kan ikke ta for gitt at ting vil kunne fortsette slik som nå. Enn så lenge tror jeg ikke at multilateralt samarbeid i Arktis er på Trump-administrasjonens radar, og for å være ærlig, håper jeg at det blir værende slik. Mye godt kan gjøres på konkrete felt gjennom rådets arbeidsgrupper så lenge arbeidet ikke politiseres. 

Optimisme

– Jeg tror at Arktisk råd overlever. At rådet består, vil være i alles interesse. Vi har svært utfordrende år bak oss, men ingen av medlemsstatene har sagt at de ønsker å forlate rådet, påpeker toppdiplomaten Morten Høglund i Utenriksdepartementet. 

Han er Norges tidligere ambassadør til Arktis, og ledet de arktiske embetspersonene (Senior Arctic Officials) i Arktisk råd under det norske formannskapet (mai 2023-mai 2025).

– Å sikre overlevelse krever imidlertid arbeid hver eneste dag. Og ei framtid for rådet kommer ikke gratis. Man må investere i den, først og fremst med menneskelig kapital, framholder Høglund. 

Diplomaten understreker også at forumet har en betydningsfull rolle.

– Arktisk råd bringer ved sin eksistens sikkerhet til Arktis. Rådet bidrar til forutsigbarhet og stabilitet. Det er en viktig del av strukturen for samstyring og -forvaltning i Arktis, sammen med havrettskonvensjonen og andre internasjonale avtaler og ordninger, sier Høglund og fortsetter: 

– At alle de arktiske statene har et slikt forum for å kommunisere sammen rundt for eksempel søk og redning, oljesøl og andre problemstillinger, gjør at jeg sover bedre om natta. Rådet er langt ifra svaret på alle spørsmål i regionen, men det er en del av løsningen og en viktig arena for dialog. 

Har vist seg motstandsdyktig

Elana Wilson Rowe, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og forsker I ved Norsk utenrikspolitisk institutt, slutter seg til Høglunds tro på ei framtid for Arktisk råd.

– Hvis man ser på de siste 100 årene, har en del internasjonale organisasjoner falt fra. Organisasjonene som overlever, er de som oppfyller interesser. Det være at de bidrar til ivaretakelse av bredere politiske interesser, eller at de sørger for ordnede relasjoner ved å danne arenaer for kommunikasjon og beslutningstaking. Organisasjonene som klarer seg, svarer gjerne også på funksjonelle interesser – eksempelvis behov for kunnskap om klimaendringer og forurensning, påpeker Rowe. 

Arktisk råd har noe å skilte med på nevnte punkter. I tillegg må vi ta med oss at rådet også inkluderer urfolksorganisasjoner, og slik er en unik møteplass, påpeker hun. 

– Rådet har kommet seg gjennom noen store sjokk og det kan komme nye, men jeg er forsiktig optimistisk med tanke på fortsettelsen gitt merittlisten, sier professoren. 

Rasik Ravindra, tidligere leder for National Centre for Polar and Ocean Research under Indias ministerium for jordvitenskap, stemmer i.

– Jeg er også optimistisk med hensyn til Arktisk råds framtid fordi den geopolitiske situasjonen er dynamisk. Denne konflikten vil ikke vare for alltid. Etter hvert vil ting kunne roe seg, og vi kan komme tilbake til et godt funksjonsnivå, sier Rasik.