Kirkeneskonferansen 2023 – Sikkerhetsinteresser trumfer flere viktige hensyn, som samarbeid om miljøutfordringer

Julie Wilhelmsen ved Nupi

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) under Kirkeneskonferansen 2023. (Foto: Hilde Bye /  High North News).

Kirkenes: Russland har endret sin arktiske politikk og legger nå mindre vekt på samarbeid med andre stater i regionen. – Frakoblingen skjer fra begge sider og er kanskje nødvendig nå. Faren for å undergrave egne interesser og framtidig samarbeid er imidlertid stor hvis frakobling blir visjonen for relasjoner i Barentsområdet på sikt, sier Nupi-forsker.

– Helt siden Russlands annektering av Krym i 2014 har man vært redd for at spenningen som har preget relasjonen mellom Russland og Vesten ville bevege seg oppover til Arktis. Det gjorde den også gradvis, og etter at Russland invaderte Ukraina ser utviklingen til å gå mot en nærmest total frakobling. 

Det poengterer seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Nupi overfor High North News når vi møter henne under Kirkeneskonferansen. 

I tiden etter Russlands Krym-anneksjon i 2014 greide man i stor grad å holde konfliktspørsmål rundt Ukraina på armlengdes avstand fra interaksjonen i den arktiske regionen, og slik opprettholde Barentssamarbeidet og samspill i Arktisk råd. Imidlertid har skillet mellom de to sfærene blitt mer eller mindre visket ut etter den russiske angrepskrigen mot Ukraina i 2022; hovedbildet er at sikkerhetsinteresser og mistillit har tatt overhånd.

 Nå ser vi helt tydelig at frakoblingen skjer fra begge sider. Fra vestlig side har man god grunn til å kjøre på med denne frakoblingen. Det vi imidlertid må bite oss merke i er at man ikke lenger skiller mellom Ukraina og Arktis. Sikkerhetsinteresser trumfer nesten alle andre hensyn, for eksempel det veldig viktige hensynet til samarbeid om miljøutfordringer som kommer til å være nødvendig. 

Endring i russisk Arktis-politikk

Tidligere i februar kunngjorde Kreml at Russland har revidert sin arktiske politikk der de understreker behovet for å prioritere russiske arktiske interesser 

Som High North News har omtalt, legger det oppdaterte dokumentet større vekt på russiske nasjonale interesser i regionen, på russisk selvhjulpenhet, og fjerner også omtaler av rammene for multilaterale regionale samarbeidsformater, som Arktisk råd.

Mens den opprinnelige politikken, publisert i mars 2020, for eksempel oppfordret til "styrking av gode naboforhold med de arktiske statene" innen økonomisk, vitenskapelig, kulturelt og grenseoverskridende samarbeid, har Russland i den endrede versjonen fjernet dette avsnittet og ønsker i stedet "utvikling av relasjoner med andre stater på bilateral basis, [...] som tar hensyn til Den russiske føderasjons nasjonale interesser i Arktis."

Julie Wilhelmsen ved Nupi mener det er vanskelig å bedømme hvorvidt selve endringen i strategien er en respons på USAs nylige uttalelser om at det er blitt umulig å samarbeide med Russland i Arktis.

– Russlands behov for å utnytte og bruke Arktis som sitt skattekammer er ikke en ny strategi. At Russland vil bruke mer ressurser på Arktis for å tjene sine egne nasjonale interesser har ligget i kortene lenge. Kreml har også signalisert at Russland i større grad skal satse på selvberging.

Betyr dette at Russland beveger seg mer mot Kina når det kommer til arktiske spørsmål og samarbeid?

– Etter krigens utbrudd har Russland samarbeidet tettere med Kina og eksporterer blant annet mer dit. Men når det gjelder Arktis tror jeg vi kommer til å se en kombinasjonen av at Russland kan holde døren på gløtt for Kina, samtidig som de vokter seg vel for å ikke slippe Kina for mye inn i regionen. Det interessante i det arktiske dokumentet er at dette dreier seg om Russlands nasjonale interesser. Kinas interesser er ikke nødvendigvis Russlands nasjonale interesser, påpeker hun.

– Vi er nødt til å ha en debatt

Under Kirkeneskonferansen la Wilhelmsen i sitt innlegg vekt på at det er nødvendig å ha en debatt om hvorvidt det igjen vil bli mulig å samarbeide med Russland  og eventuelt på hvilke felt. 

Hvilke handlingsrom har de arktiske småstatene nå, som ikke ønsker at stormaktrivalisering skal dominere alt, til å beskytte noen saksfelt der man kan få til begrenset pragmatisk samarbeid? spør seniorforskeren.

 Et spørsmål man må stille seg fremover  spesielt hvis dette blir en krig som drar ut, eller ender med et resultat vi er veldig uenig i  er hvor lenge strategien om å isolere og kutte alt samarbeid med Russland skal bestå, og når behovet for å samarbeidet, for eksempel om miljø, skal gjenopptas. 

– Den øredøvende enigheten som jeg ser vokse fram nå er ikke nyttig, sa hun. 

Wilhelmsen mener det ligger en fare i at sikkerhetsinteresser kan komme til å trumfe mange viktige hensyn, selv på saksområder der man tidligere greide å samarbeide på en pragmatisk måte.

– Frakobling er kanskje nødvendig nå og dette vil sannsynligvis vare, men det kan ikke bli en framtidig ønsket tilstand. Faren for å undergrave egne interesser, gode verdier og framtidig Barentssamarbeid er stor hvis frakobling blir visjonen for relasjoner i Barentsområdet og med Russland på veldig lang sikt. Jeg tror man er nødt til å få til et samarbeid selv i denne krigstiden, på konkrete saksfelt. Folk må reddes opp av havet og noe av fiskerisamarbeidet bør gå sin gang, trakk hun fram.

På konferansen kunne også forsvarssjef Eirik Kristoffersen peke på områder der dialog videreføres med Russland for å unngå misforståelser og dempe eskalering. 

– Vi har fortsatt en åpen linje mellom Nordflåten og Forsvarets operative hovedkvarter. Vi fortsetter møtene mellom landenes grensevakter og samarbeidet om søk og redning. Dette gjør vi for å forsikre oss om at folk ute til havs er så trygge som mulig. Disse tingene fungerer og møtene vi har med Russland har vært profesjonelle, også etter invasjonen, sa Kristoffersen.

Les også

Nøkkelord